Wikipedia

Association of Southeast Asian Nations

Association of Southeast Asian Nations (ASEAN) er en økonomisk og politisk sammenslutning av sydøstasiatiske nasjoner, som ble grunnlagt i 1967 av Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand. Stiftelsesmøtet ble holdt i Bangkok, Thailand. ASEAN har til formål å styrke den økonomiske, sosiale, og kulturelle utvikling i, og mellom, medlemslandene. (Forbundet har ingen overnasjonal utøvende myndighet, slik EU har, tildels.)

Association of Southeast Asian Nations
Stiftet8. august 1967[1](Bangkok)
HovedkontorIndonesias flagg Jakarta, Indonesia
Adresse70A Jalan Sisingamangaraja, Jakarta 12110
VirkeområdeSørøst-Asia
UtmerkelserRamon Magsaysay-prisen (1979)
Grunnlegger(e)Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand
Medlemmer10 land
Flagg
Nettstedasean.org (en)
ErstatterAssociation of South-East Asia
Kart
Association of Southeast Asian Nations
6°14′20″S 106°47′57″Ø

ASEAN dekker et areal på 4,46 million km², som er 3% av jordas landareal, og har en befolkning på ca. 600 millioner mennesker, som er 8,8% av verdens befolkning. I 2010 hadde det samlede nominelle BNP vokst til 1,8 billioner USD. Hvis ASEAN hadde vært en enkelt enhet ville det rangere som den niende største økonomien i verden.

Historie rediger

Forløperen for ASEAN var en organisasjon kalt Association of Southeast Asia, vanligvis forkortet ASA, som bestod av Filippinene, Malaysia og Thailand. ASA ble grunnlagt i 1961. ASEAN tok over denne organisasjonens rolle da det ble grunnlagt den 8. august 1967. Utenriksministre fra fem land — Indonesia, Malaysia, Filippinene, Singapore og Thailand — møttes da i det thailandske utenriksdepartementet i Bangkok og signerte ASEAN-deklarasjonen, bedre kjent som Bangkokdeklarasjonen. De fem utenriksministrene — Adam Malik fra Indonesia, Narciso Ramos fra Filippinene, Abdul Razak fra Malaysia, S. Rajaratnam fra Singapore, og Thanat Khoman fra Thailand — blir ansett for å være organisasjonens grunnleggere.[2]

 
ASEANs hovedkontor ligger i Jakarta, Indonesia

Bakgrunnen for ASEANs dannelse var et ønske om å skape et stabilt ytre miljø slik at medlemslandenes styrende elite kunne konsentrere seg om å skape en nasjonal identitet. Redselen for kommunismen, redusert tillit og tilltro til eksterne makter på 1960-tallet, og streben etter nasjonal økonomisk utvikling var viktige faktorer. Indonesia hadde dessuten ambisjoner om å utvikle seg til å bli en regional stormakt gjennom regionalt samarbeid, mens Malaysia og Singapore håpet på å begrense Indonesia gjennom å binde dem i et utvidet samarbeid. I motsetning til Den europeiske union (EU) ble ASEAN designet for å tjene nasjonalisme.[3]

I 1976 fikk den melanesiske staten Papua Ny-Guinea observatørstatus.[4] På 1970-tallet satset organisasjonen på et program basert på økonomisk samarbeid, etter et toppmøte i Bali 1976. Dette brøt sammen midt på 1980-tallet, og ble ikke gjenopprettet før det thailandske forslaget om regionale frihandelsområder i 1991. Blokken vokste da Brunei Darussalam ble det sjette medlemmet da de ble med den 8. januar 1984, knapt en uke etter at landet ble selvstendig.[5]

Den 28. juli 1995 ble Vietnam ASEANs sjuende medlem. Laos og Myanmar ble med to år senere den 23. juli 1997.[6] Kambodsja skulle ha blitt med samtidig som Laos og Myanmar, men ble forhindret på grunn av landets interne politiske kamp. Landet ble til slutt med den 30. april 1999, etter at forholdene hadde stabilisert seg.[6]

Medlemsland rediger

 
Kart over ASEANs medemsnasjoner

ASEAN har per i dag 10 medlemmer. Disse er:

Årstall Medlemsland Medlemmer
1967   Indonesia,   Malaysia,   Filippinene,   Singapore,   Thailand 5
1984   Brunei 6
1995   Vietnam 7
1997   Laos,   Myanmar (Burma) 9
1999   Kambodsja 10

Avtaler rediger

Frihandelsavtaler rediger

AFTA-avtalen (ASEAN Free Trade Area) er ASEAN-landenes frihandelsavtale. Da den ble signert 28. januar 1992 i Singapore omfattet den seks land, i dag er den utvidet til å gjelde ti land.For de fire siste landene var signering av AFTA-avtalen en forutsetning for å bli med i ASEAN.

Kina og ASEAN har inngått en frihandelsavtale.[7]

RCEP (Regional Comprehensive Economic Partnership) ble undertegnet 15. november 2020 på det 37. toppmøtet i ASEAN. Avtalen trer i kraft etter at den er ratifisert av de respektive medlemsland, noe som kan ta inntil to år.[8] De ti medlemslanda i ASEAN og Australia, Japan, Kina, New Zealand og Sør-Korea deltar i avtalen.[8] De 15 landa har til sammen 2,2 milliarder innbyggere, og RCEP kommer både i innbyggertall og BNP til å være verdens største frihandelsområde.[8]

Atomvåpenfri sone rediger

SEANWFZ-avtalen, også kjent som Bangkok-avtalen, har som intensjon at Sørøst-Asia skal forbli en region som er fri for kjernevåpen. Avtalen ble underskrevet av alle nåværende ASEAN-medlemmene 15. desember 1995, og trådte i kraft i 1997.

Toppmøter rediger

 
ASEANs statsoverhoder på toppmøtet i Vietnam 2010
 
Plakat som ønsker velkommen til toppmøtet i Jakarta 2011
Formelle toppmøter i ASEAN
Nr Dato Land Vertsby Vert
1. 23–24. februar 1976   Indonesia Bali Soeharto
2. 4–5. august 1977   Malaysia Kuala Lumpur Hussein Onn
3. 14–15. desember 1987   Filippinene Manila Corazon Aquino
4. 27‒29. januar 1992   Singapore Singapore Goh Chok Tong
5. 14‒15. desember 1995   Thailand Bangkok Banharn Silpa-archa
6. 15‒16. desember 1998   Vietnam Hanoi Phan Văn Khải
7. 5‒6. november 2001   Brunei Bandar Seri Begawan Hassanal Bolkiah
8. 4‒5. november 2002   Kambodsja Phnom Penh Hun Sen
9. 7‒8. oktober 2003   Indonesia Bali Megawati Sukarnoputri
10. 29‒30. november 2004   Laos Vientiane Bounnhang Vorachith
11. 12‒14. desember 2005   Malaysia Kuala Lumpur Abdullah Ahmad Badawi
12. 11‒14. januar 20071   Filippinene2 Cebu Gloria Macapagal-Arroyo
13. 18‒22. november 2007   Singapore Singapore Lee Hsien Loong
14.3 27. februar – 1. mars 2009
10–11. april 2009		   Thailand Hua Hin
Pattaya		 Abhisit Vejjajiva
15. 23. oktober 2009   Thailand Hua Hin
16. 8–9. april 2010   Vietnam Hanoi Nguyễn Tấn Dũng
17. 28–31. oktober 2010   Vietnam Hanoi
18.4 7–8. mai 2011   Indonesia Jakarta Susilo Bambang Yudhoyono
19.4 14–19. november 2011   Indonesia Bali
1 Utsatt fra 10.‒14. desember 2006 på grunn av tyfonen Utor.
2 Vertsnasjon fordi Myanmar trakk seg etter press fra USA og EU
3 Dette toppmøtet besto av to deler.
Del en ble flyttet fra 12.‒17. desember 2008 grunnet den politiske krisen i Thailand.
Del to ble avbrutt 11. april da protestanter tok seg inn på området.
4 Indonesia foreslo et bytte med Brunei da de skal være vertsnasjon for APEC (og muligens G20-møtet) i 2013.

Referanser rediger

  1. ^ asean.org, besøkt 8. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Bernard Eccleston, Michael Dawson, Deborah J. McNamara (1998). The Asia-Pacific Profile. Routledge (UK). ISBN 0-415-17279-9. 
  3. ^ Muthiah Alagappa (1998). Asian Security Practice: Material and Ideational Influences. Stanford: Stanford University Press (US). ISBN 0-8047-3347-3. 
  4. ^ «ASEAN secretariat». ASEAN. 23. juli 1999. Besøkt 12. januar 2009. 
  5. ^ «Background Note:Brunei Darussalam/Profile:/Foreign Relations». United States State Department. Besøkt 6. mars 2007. 
  6. ^ a b Carolyn L. Gates, Mya Than (2001). ASEAN Enlargement: impacts and implications. Institute of Southeast Asian Studies. ISBN 981-230-081-3. 
  7. ^ Dagens Næringsliv, 2011-05-07 side 29 «ASEAN ønsker EU-avtale»
  8. ^ a b c Verdens største frihandelsavtale kan være en enorm seier for Kina. abcnyheter. Besøkt 26. november 2020.

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Association_of_Southeast_Asian_Nations&oldid=22610671»