Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn

Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto Internacional Arturo Merino Benítez), også kjent som Santiago internasjonale lufthavn (spansk: Aeropuerto de Santiago de Chile (SCL)) og Pudahuel lufthavn, er en internasjonal lufthavn i Pudahuel, 15 kilometer nordvest for Santiago i Chile.[2] Det er landets største og travleste internasjonale lufthavn. I 2011 hadde lufthavnen 124 799 avganger og ankomster, og det var bare seks andre lufthavner i Latin-Amerika som hadde flere flygninger i 2011.[3]

Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn
IATA: SCL – ICAO: SCEL
Basisdata
FlyplasstypeSivil og militær
OperatørNuevo Pudahuel
BetjenerSantiago
BeliggenhetPudahuel, Santiago Metropolitan Region, Chile
Høyde474 m / 1555 ft
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
17R/35L 3,8 12,467 Asfalt
17L/35R 3 748 12 298 Asfalt
Statistikk (2016)
Passenger Numbers 19.189.845
ILS Category/Runway CAT II & IIIb / 17L[1]
Nettside
NUEVO PUDAHUEL
Kart
Arturo Merino Benítez internasjonale lufthavn
33°23′34″S 70°47′08″V
Passenger Statistics from Junta de Aeronautica Civil de Chile[trenger referanse]

Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Lufthavnen brukes til både innenlands- og utenlandsflygninger. Den ligger i Chiles mest befolkede område, og geografisk ligger den midt i landet. De fleste av de chilenske luftfartsselskapene – som LATAM Airlines og Sky Airline – utfører derfor vedlikeholdet sitt ved denne lufthavnen. LATAM står for om lag 82 % av plassens kommersielle virksomhet.[4]

Lufthavnen eies av chilenske myndigheter, og fra oktober 2015 besørges driften av konsortiet Nuevo Pudahuel, som også driver Aéroports de Paris (Frankrike), Vinci (Frankrike) og Astaldi (Italia). Flytrafikkontrollen utføres av Chiles Dirección General de Aeronáutica Civil.

Lufthavnens flyplasskode i ICAO-systemet er SCEL (IATA: SCL).

Den fungerer som et felles sivilt-militært foretak, og hovedkvarteret for Chiles luftforsvarsstyrke 2 holder til her. Air Brigade og dets 10. Aviation Group har sin base her.

Santiago International er den lengste non-stop destinasjon for de fleste europeiske selskap inklusive Iberia, Air France, Alitalia og British Airways fra deres respektive knutepunkter i Madrid-Barajas Airport, Paris-Charles de Gaulle, Rome-Leonardo da Vinci internasjonale lufthavn og London Heathrow lufthavn.

Flyplassen er også Sør-Amerikas viktigste portal til Oceania med ruter til Sydney, Auckland, Påskeøyene, Papeete og Melbourne. Non-stop-flygingen Sydney–Santiago som opereres av Qantas med Boeing 747-400ER, omfatter verdens lengste oversjøiske distanse fløyet av noe kommersielt selskap.

Navnet rediger

Lufthavnen er oppkalt etter kommandør (comodoro) Arturo Merino Benítez (1888–1970), som i 1929 grunnla Chiles første flyselskap, og som også gis æren for å ha etablert landets første luftforsvar.[5]

Historie rediger

Tidlige år rediger

Behovet til det voksende byområdet i Santiago og behovet for en moderne flyplass for jetalderen, som trygt kunne huse både innenriks og interkontinentale flights, gjorde det nødvendig å flytte den chilenske hovedstads hovedflyplass fra Los Cerrillos Airport (ICAO: SCTI; IATA: ULC) i de tett bebygde hovedstadsområdene i Santiago, til de mer landlige byområdene i nordvest.

Byggingen av terminalbygget, den østlige rullebanen (17L/35R), kontrolltårnet, det østlige oppstillingsområdet, samt fasiliteter for flyfrakt begynte i 1961. Den 2. februar 1967 ble plassen tatt i bruk som Aeropuerto Internacional de Pudahuel. Navnet ble valgt på grunn av sin beliggenhet nær Pudahuel. Den 19. mars 1980 ble plassen omdøpt til Arturo Merino Benítez International Airport til ære for grunnleggeren av Chiles flyvåpen, Chilean Air Force og det chilenske selskapet LATAM Chile.

Utvidelser i 1994 rediger

Anlegget ble utvidet i 1994 med en ny internasjonal terminal som dekker 90 000 m². Den er inspirert av arkitekturen i Marseille Provence lufthavn i Frankrike. Bygget ble plassert mellom to parallelle rullebaner. Utvidelsen omfattet kontrolltårn, jetways, en duty-free sone, hotell og større parkeringsplasser. Den gamle terminalen ble brukt for innenriks-flyginger frem til 2001, da all passasjertrafikk ble samlet i samme bygning.

I 2000 sluttet LatamChile seg til Oneworld med Arturo Merino Benitez Airport som hub for alliansen, den første i Latin America og den andre på den sørlige halvkule (etter Qantas Kingsford Smith internasjonale lufthavn i Australia). I april 2014 gikk 71 % av internasjonale og 75 % innenriks passasjerer med Oneworld-medlemmer.

Under jordskjelvet I Chile I 2010 fikk passasjerterminalen betydelige skader innvendig og kollapset over en gangbro mellom en rampe for kjøretøy og avgangsområdet. Ikke desto mindre ble begge rullebanene og kontrolltårnet ikke skadet, noe som tillot en massiv humanitær luftbro av det chilenske flyvåpenet. Flyplassmyndighetene hadde stengt alle kommersielle flyoperasjoner etter 12:00 UTC den 27. februar, men med full drift fra 3. mars 2010.[6][7]

I 2011 ga IATA DGAC (som forsyner Chile med navigasjonstjenester) og SCL (Santiago Airport) en Exceptional Recognition Award til SCL og DGAC Chile som anerkjennelse for dets raske gjenopprettelse fra ødeleggelsene etter jordskjelvet 27. februar 2010.

Both airport and air navigation services were restored quickly with no impact on rates or charges for passengers or airlines. DGAC Chile and SCL are widely regarded as leaders in Latin America for efficiency, quality, and customer focus.[8]

I juni 2011 fikk Santiago International Airport Air Cargo Excellence Award som beste Latin Amerika Cargo Airport.[9]

Rullebane nr. 2 rediger

Byggingen av rullebane 17R/35L begynte i 2004, og den ble åpnet for trafikk i september 2005. Få måneder etter åpningen ble det oppdaget feil, og banen måtte repareres. Feilene ble rettet i januar 2006. Det viste seg etter hvert at det var nødvendig med enda flere reparasjoner. I 2007 åpnet rullebane 17R/35L nok en gang for trafikk.

Utvidelser på 2000-tallet rediger

I 2008 nådde terminalen sin maksimale kapasitet på 9,5 millioner passasjerer i året, to år tidligere enn antatt. Det hadde også vært et stort jordskjelv som gjorde det nødvendig med reparasjoner. Departementet for offentlige arbeider offentliggjorde i 2012 det de kalte et forslag for utvidelse og administrasjon av flyplassen, som skulle iverksettes to år tidligere enn utløpet av kontrakten med daværende operatør. Myndighetene besluttet å utarbeide en plan for å bygge en ny flyplass i stedet for å bygge ut den ene terminalbygningen, slik operatøren hadde foreslått. Forprosjekteringen av ny terminal kostet 4 560 millioner chilenske pesos (9,4 millioner USD).

Regjeringen engasjerte konsulentfirmaet Aéroports de Paris Ingeniérie (ADP-I) til å gjennomføre forprosjekteringen.[10]

Prosjektplanen som ble utarbeidet, tok utgangspunkt i en kapasitetsøkning til 14 millioner passasjerer årlig innen 2014, 34 millioner i 2034 og 50 millioner passasjerer innen 2045. Det ble tegnet nye atskilte terminaler for internasjonale og innenlands flytrafikk. Det ble også vurdert ytterligere områder og bygging av en bybane som knyttet den til Santiago Metro-nettverket.[11]

I juni 2013 iverksatte Departementet for offentlige arbeider Fase 1 av utbyggingsplanen.[12]

Den 4. februar 2015 ble konsortiet Nuevo Pudahuel dannet av de franske selskapene Aéroports de Paris (45 %) og Vinci Airports (40 %) sammen med det italienske Astaldi (15 %). Det nye konsortiet vant kontrakten om å lede flyplassutvidelsen. Kontrakten gjelder en periode på 20 år fra desember 2015. Utbyggingsprosjektets overordnede mål er:

the renovation of existing installations with the redesign and extension of the current terminal; the funding, design and construction of a new 175,000 sq m terminal which will increase the airport's capacity to 30 million passengers, with potential for expansion beyond 45 million; the operation and commercial development for the duration of the concession (20 years) of the main infrastructures: existing terminal and new terminals, car parks and future property developments. Building works will be executed by Astaldi (50% of conception-construction pool) and Vinci Construction Grands Projets (50%).[13]

Passasjerterminalen rediger

 
Utsikt over terminalen for innenlandsreiser.

Terminalbygningen har fire plan:

  • 1. etasje: Ankomst, duty-free shop, bagasjehenting, toll- og grensekontroll, transporttjenester, parkingsområder, hoteller.
  • 2. etasje: Administrasjon, VIP lounges (tilgang fra 1. etasje).
  • 3. etasje: Avgangshallen, check-in områder, grensekontroll, politi, duty-free shops, restauranter boarding og utgang til flyene.
  • 4. etasje: Restauranter og VIP check-in (LATAM).

I terminalbygget er følgende tjenester tilgjengelig: Banktjenester, Chilean Automobile Club, telekommunikasjon (Claro, Movistar og Entel PCS), apotek, reisebyråer, forsikringsselskaper og en politistasjon (Carabineros de Chile).

Shopping rediger

Flyplassen har fire tax-free-butikker. De administreres av den spanske duty-free operatør Aldeasa. En av de fem ligger like innenfor politikontrollen ved avgang, mens en annen ligger foran bagasjehentingen.[14]. Suvernirer, smykker, chilensk håndarbeide, vin og musikk blant annet, er tilgjengelig i mer enn 70 butikker.

Restauranter rediger

Flyplassen har 21 restauranter, coffee shops og barer beliggende i publikumsområdene og i venteområdene.

Airline lounges rediger

I den internasjonale terminalen finnes følgene operatører:

  • LATAM Airlines Lounge: beliggende på 5. og 6. etasje. Adgang for LATAM's Premium Business Class passasjerer, LATAM Pass eller LATAM Fidelidade Platinum, Black og Black Signature frequent flyers, såvel som Oneworld Sapphire og Emerald status medlemmer.
  • American Airlines Admirals Club: Beliggende ved boarding gate 19. Tilgjengelig for Admirals Club medlemmer, AAdvantage Platinum & Executive Platinum elite frequent flyers, AA International Premium Class, Oneworld First og Business Class-passasjerer, såvel som Oneworld Sapphire og Emerald status members.
  • Delta Air Lines Sky Club: Beliggende ved boarding gate 17. Tilgjengelig for Delta Sky Club-medlemmer, Deltas passasjerer som reiser i Delta One cabin eller med SkyTeam alliance Premium cabin og SkyTeam Elite Plus-medlemmer.
  • Avianca Sala VIP: Beliggende ved utgang 12B. Tilgjengelig for for Avianca's International Business Class-passasjerer, Lifemiles, Elite-medlemmer (Silver, Gold & Diamond Levels), såvel som Star Alliance Silver & Gold frequent flyers.
  • Pacific Club (Priority Pass)

Hoteller rediger

  • Holiday Inn Hotels fullførte byggingen av en femetasjes bygning i juli 2007, internt forbundet med begge terminalene. Hotellet har 112 rom, restauranter, barer, room-service, en konferansehall for 170 personer, gym, svømmehall, spa og wi-fi internet-tilgang.
  • Hotel Diego de Almagro ligger 2 km utenfor flyplassområdet.
  • Hilton Garden Inn Santiago Airport Hotel ligger 2,8 km fra Santiago International Airport innen ENEA, et av de største kompleksene i Santiago de Chile som huser kontorer og underholdning. Hotellet har 144 rom, et trimsenter, innendørs svømmehall, sauna, syv møterom, inklusive festlokale og business center.
  • LQ Hotel Santiago Airport (La Quinta Inns & Suites) er under bygging og vil bli det nyeste hotellet nær flyplassen og det Første LQ Hotel i Chile. Hotellet ligger 2,8 km fra Santiago International Airport. Hotellet vil få en restaurant, innendørs svømmehall, trimsenter, wifi, business center og møtelokaler.[1]

Referanser rediger

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. juni 2016. Besøkt 29. april 2016. 
  2. ^ «Aeropuerto de Santiago de Chile (SCL)». www.santiago-airport.com. Besøkt 6. januar 2023. 
  3. ^ Dirección General de Aeronáutica Civil Arkivert 29. mai 2012 hos Wayback Machine.. DGAC (2013-07-15). Retrieved on 2013-08-09.
  4. ^ AEROPUERTO INTERNACIONAL DE SANTIAGO - SCL Aeropuerto de Santiago de Chile Arkivert 20. januar 2013 hos Wayback Machine.. Aeropuertosantiago.cl. Retrieved on 2013-08-09.
  5. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Coronavirus pushes Latam Airlines into bankruptcy | DW | 26.05.2020». DW.COM (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. «Latam traces its roots to Chile's Linea Aerea Nacional de Chile (Lan Airlines), which was founded in 1929 by legendary Chilean aviator Commodore Arturo Merino Benitez, who is also credited to have founded the country's air force. Lan Airlines was privatized in 1989 when the Chilean government sold a 51% stake to local investors and Scandinavian Airlines System (SAS).» 
  6. ^ «Reuters earthquake report». Reuters. 27. februar 2010. Besøkt 27. februar 2010. 
  7. ^ (fransk) Business Travel, "Aéroport de Santiago au Chili: retour à la normale mercredi" Arkivert 4. mars 2010 hos Wayback Machine., 2 March 2010 (accessed 3 March 2010)
  8. ^ Announces Eagle Awards Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine.. IATA. Retrieved on 2013-08-09.
  9. ^ "aircargoworld.com"Air Cargo Excellence / Home Arkivert 18. mai 2011 hos Wayback Machine.. Air Cargo World. Retrieved on 2013-08-09.
  10. ^ Portal de Registro y Autentificación El Mercurio Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine.. Diario.elmercurio.cl. Retrieved on 2013-08-09.
  11. ^ Portal de Registro y Autentificación El Mercurio Arkivert 20. desember 2016 hos Wayback Machine.. Diario.elmercurio.cl. Retrieved on 2013-08-09.
  12. ^ «Chilean President launches Phase 1 of Santiago Airport renovation and expansion project | CAPA». centreforaviation.com. 26. juni 2013. Besøkt 6. januar 2023. 
  13. ^ «VINCI : Aeroports de Paris, VINCI Airports and Astaldi presented the best offer for the Santiago de Chile International Airport concession». stockhouse.com. 4. februar 2015. Besøkt 5. juni 2015. «Working together as the Nuevo Pudahuel consortium, Aéroports de Paris (45% of the consortium through), VINCI Airports (40%) and Astaldi (15%) have been selected by the Chilean government as having presented the best offer for the concession of Arturo Merino Benítez International Airport in Santiago de Chile, South America's 6th-largest airport which saw 16.1 million passengers in 2014, almost half of whom were international passengers.» 
  14. ^ «Shopping and services». Aeropuerto de Santiago. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 4. november 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 21. august 2017. 

Eksterne lenker rediger