Arthur Hughes (biskop)
Arthur Walter Hughes (født 25. august 1902 i Clapton i London, død 12. juli 1949 i London) var en britisk katolsk prelat som ledet Det pavelige universitet Urbaniana i Roma i en tiårsperiode. Han var misjonær i Uganda og deretter pavelig diplomat og nuntius, ble utnevnt til pavens representant til en gruppe misjonsland, men døde ikke lenge etter at han hadde begynt på dette oppdraget.
| Arthur Hughes | |||
|---|---|---|---|
| Født | 25. aug. 1902[1][2] London | ||
| Død | 12. juli 1949[1][2] (46 år) | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1927–), katolsk biskop (1945–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Arthur Hughes ble født i Clapton i London til foreldre som hadde flyttet dit fra Irland og fra Wales. Han ble oppdratt uten noen religion, og valgte å bli katolikk etter å ha sluttet på skolen da han var 14 år, og begynte med egenstudier.
Han begynte på forberedelsesseminar for kongregasjonen Missionaries of Africa i Bishop's Waltham, og deretter i Karthago ved Tunis.
Prest rediger
Han ble presteviet i denne misjonskongregasjonen den 28. juni 1927. Han underviste for en kortere periode Bishop's Waltham, og ledet så en menighet i vestre London og dro rundt som predikant i hele Storbritannia.[3]
Hans første misjonærpostering var til Uganda, der han arbeidet med undervisning fra 1933 til 1942. Så kom han til det britiskokkuperte Egypt, som et velkomment alternativ til den apostoliske delegat, som var italiensk, men han holdt tilbørlig distanse fra sine landsmenn. Han fungerte som pavens representant, skjønt uten slik tittel. Han så likeverdig til krigsfanger og til okkupasjonsstyrkene. Han la også vekt på gode forbindelser til forskjellige kristne og ikke-kristne religionsfellesskap.[3]
Titulærbiskop, apostolisk delegat rediger
Den 3. mars 1945 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Hieropolis og apostolisk delegat til Egypt. Den apostoliske vikar av Nildeltaet i St. Joseph i Ghizeh; Jules Girard, bispeviet ham den 20. mai samme år; medkonsekrende var den apostoliske vikar av Port Said, Ange Hiral, og biskopen av epartiet Luxor, Markos II Khouzam.
Egypt etterstrebet å få etablert fulle diplomatiske forbindelser med Den hellige Stol, som den første muslimske stat som gjorde så. Den 23. august 1947 utnevnte pave Pius XII ham til titulærerkebiskop av Aprus og til apostolisk internuntius til Egypt.[4]
Han døde under et besøk til sin familie i England den 12. juli 1949, i en alder av 46 år.[3][5]
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504–1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532–1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540–1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566–1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595–1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595–1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595–1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623–1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649–1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675–1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693–1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724–1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718–1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744–1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785–1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798–1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833–1903) *1971
- Kardinal Alfonso Maria Mistrangelo (1852–1930) *1893
- Erkebiskop Andrea Cassulo (1869–1952) *1914
- Biskop Jules Girard, S.M.A. (1863–1950) *1921
- Erkebiskop Arthur Hughes, M.Afr. (1902–1949) *1947[6]
Referanser rediger
- ^ a b AlKindi, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 5571[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Arthur Walter Hughes, Find a Grave-ID 136287794, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Billingsley, Maurice (Juli 2012). «Arthur Walter Hughes: He Spent Himself for Africa». International Bulletin of Missionary Research. 36 (3). s. 158–160.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XL. 1948. s. 72–73; 271. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ Acta Apostolicae Sedis (PDF). XLI. 1949. s. 384. Besøkt 21. mai 2020.
- ^ http://www.catholic-hierarchy.org hugha, lest 7. aeptember 2022