Arnulf av Holland

Arnulf (eller Aarnout) (født ca. 951 i Gent, død 18. september 993) var fra 988 til 993 greve av Holland og Vest-Friesland. Arnulf er også kjent som Arnulf av Gent (Gandensis) etter stedet han ble født.

Arnulf (Aarnout) Greve av Holland
Født		ca. 951 Gent, Flandern
Død		18. september 993 antagelig ved Maas' utløp
Beskjeftigelse		Hersker
Ektefelle		Lutgardis av Luxemburg
Far		Dirk II av Holland
Mor		Hildegard of Flanders
Søsken		Egbert von Trier Erlinde of Holland
Barn		Adelina av Holland Dirk III av Holland Siegfried av Holland
Gravlagt		Egmond Abbey
Annet navn		Aarnout van Holland
Regjeringstid		Holland: 988–993
Arnulf av Holland på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Arnulf stammet fra gerulfingernes slekt. Han var sønn av grev Dirk II av Holland og hans hustru Hildegard av Flandern. Første gang Arnulf nevnes er det sammen med sine foreldre, i det dokument fra 26. oktober 970. Som sin far Dirk ser vi navnet hans i mange flamske sertifikater. I begynnelsen nevnes de sammen, senere sees kun Arnulf tilbake.

I mai 980 giftet han seg med Lutgardis av Luxemburg, datter av Siegfried av Verdun, greve av Luxemburg, og Hadewig av Lothringen. Sammen fikk de tre barn:

• datteren Adelina av Holland (ca. 995–ca. 1045), første gang gift med Baudouin II av Boulogne som hun fikk sønnen Eustachius I av Boulogne med, og for annen gang gift med Engelram I av Ponthieu.
• sønnen Dirk III av Holland (ca. 981–27. mai 1039)
• sønnen Siegfried av Holland (ca. 980–5. juni 1030)

I 983 reiste han sammen med keiser Otto II til Roma.

Hersker

Arnulf etterfulgte sin far i 988. Han fikk en delvis vanskelig herskertid. Ikke bare var faren en av de mektigste lensherrer under det ottoniske hus i området mellom Rhinens og Scheldes munninger, men han innehadde også len under den franske krone, og var dessuten av stor betydning som havne- og vikgreve av Gent.

Liksom sin far var han tilhenger av ottonerne, og med dette kom han i konflikt mot Hugo Capet. Denne herjet stygt i Arnulfs områder og belenet ikke ham, mens hans sønn Theoderich III med de franske besittelsene. I midten av mai 988 oppholdt Otto III og keiserinne Theophanu seg i området som var omtvistet mellom Hugo Capet og Karl av Niederlothringen. Regionens storherrer kom til keiserinnens hoffleir; det var markgreve Gottfried av Verdun og Arnulf av Holland, Vestfriesland og Gent. Der ble antagelig etter farens død de lensrettslige forholdene som var blitt rotet til av Hugo Capet ryddet opp i, til Arnulfs tilfredshet.

Arnulf var den første som førte krig mot Vest-Frieslands opprørske beboere. Han ga en del av eiendommene sine i Schieland, i dagens Rotterdam til klosterkirken i Egmond, blant annet Bergan (i dag kjent som bydelen Hillegersberg) og Schie (i dag Overschie). Dette kan ha hatt sammenheng med munkenes arbeid for å vinne land ved at vannet ble ledet bort fra myrområdene i Holland. Arnulf sørget også for at Hollands grenser mot sør ble flyttet lengre sørover.

Død

Han døde 18. september 993, antagelig ved elven Maas' munning. Sammen med flere andre familiemedlemmer er han gravlagt i abbediet i Egmond, og han ble senere kanonisert. Lutgardis ga eiendommen Rugge til Sankt Peterabbediet i Gent 20. september 993 for hennes gemals sjelefred. I juni 1005 forsonet hun seg med Vest-Frieslands opprørske innbyggere.

Litteratur

• Heinrich Leo: Zwölf Bücher Niederländischer Geschichte. Teil 1. Halle, 1832 643-645
• (de) Alberdingk Thijm: «Arnulf von Gent». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 607.

Eksterne lenker

• Count Holland and Frisia, Chapter 2. COUNTS OF HOLLAND (900)-1299

Forgjenger:  Dirk II av Holland

Greve av Holland (988–993)

Etterfølger:  Dirk III av Holland