SH Arnolt Inc. var en amerikansk bilprodusent som mellom 1953 og 1968 solgte fire ulike bilmodeller produsert i samarbeid med italienske Bertone.

Historie rediger

Stanley H. «Wacky» Arnolt var en forretningsmann fra Chigaco som på 1950-tallet startet import av utenlandske biler til USA. Bilene ble solgt som amerikanske biler, men var i bunn og grunn satt sammen av ulike deler, som regel motor og drivverk fra Storbritannia, karosserier fra Italia, mens de ofte ble montert sammen i USA.

Et tilfeldig møte mellom Arnolt og Bertone på bilutstillingen i Torino i 1952 resulterte i et samarbeid mellom de to, og fire ulike bilmodeller ble bygget.

Arnolt-MG rediger

Den første modellen bygget sammen med Bertone var Arnolt-MG, en fireseters bilmodell basert på MG TD, med karosseri fra Bertone og en motor på 54 hestekrefter. Arnolt-MG var designet av Giovanni Bertone, sønnen Nuccio, og Giovanni Michelotti. Produksjonen var planlagt til 200 eksemplarer, men kun 103 ble bygget mellom 1953 og 1954, av disse 67 coupé og 36 cabriolet.

I 1954 økte etterspørselen etter MGs egne modeller, og de fikk problemer med å levere drivverk og motorer til Arnold. Dette førte til at samarbeidet ble avsluttet.

Arnolt Aston rediger

Et forsøk på å bygge en Aston Martin DB2/4 med karosseri fra Bertone, og selge den under navnet «Arnolt-Aston» ble stoppet av Aston Martin etter kun tre produserte eksemplarer. Disse tre var designet av Bertones nye designer Franco Scaglione, og var svært like den etterfølgende Arnolt-Bristol.

I tillegg ble ytterligere fire eksemplarer bygget på spesialbestilling senere, slik at totalt syv eksemplarer eksisterer. Bilene var utstyrt med motor fra Aston Martin på 2.6 liter og 125 hestekrefter.

Arnolt Bentley rediger

Arnolt fikk også Bertone til å designe og bygge en modell basert på Bentley, ikke ulik en større utgave av Arnolt-MG. Denne ble i likhet med Arnolt-MG designet av Giovanni Michelotti, og ble kun bygget i ett eksemplar – ment som S.H. Arnolts privatbil. Den ble bygget på chassis fra en 1953 R Type Continental, og ble blant annet utstyrt med spesialproduserte flasker og glass med monogram, og et eget sminkerom for fru Arnolt. Bilen var opprinnelig lakkert i gull.

Arnolt Bristol rediger

Etter at samarbeider med både Aston-Martin og Bentley viste seg å være vanskelig gikk Arnolt i samtaler med britiske Bristol Cars Ltd, og ønsket å kjøpe 200 eksemplarer av deres 404 Series-chassis og tilhørende motorer på 2.0 liter og 130 hestekrefter. Disse chassisene ble sendt til Carrozzeria Bertone, hvor de ble utstyrt med et aerodynamisk karosseri designet av Franco Scaglione.

Arnolt opprettet et racingteam før 12-timersløpet på Sebring, og Arnolt-teamet vant første, andre og fjerdeplass i sin klasse i 1955, andre og tredjeplass i 1956, fjerdeplass i 1957 (dette året kolliderte en av bilene, og føreren ble drept), og til slutt seier i 1960.

 
Arnolt Bristol Deluxe (1958)

Bilene var tilgjengelige i fire ulike karosserityper; «Competition», en strippet løpsbil, «Bolide», en noe bedre utstyrt gatemodell, «Deluxe», en enda bedre utstyrt gatemodell med sidevinduer, avtagbart tak og hanskerom, og til slutt «Fixed Roof Coupé», som blant annet var utstyrt med nedfellbare frontlykter. Minst én av de åpne modellene ble i tillegg utstyrt med en avtagbar hardtop.

Samtlige biler ble opprinnelig solgt med Bristols MkII BS1 sekssylindrede motor. Bilene ble produsert mellom 14. januar 1953 og 12. desember 1959, med hovedproduksjonen i 1954 og 1959. Totalt 142 eksemplarer ble bygget, hvorav tolv ble ødelagt etter en brann på fabrikken. Ett eksemplar ble bygget som høyrestyrt, de øvrige var venstrestyrte.

Man kjenner til at omkring 85 eksemplarer fortsatt eksisterer.

Eksterne lenker rediger