Wikipedia

Arne van Erpekum Sem

Arne van Erpekum Sem (egentlig Arne Ole Sem, født 19. mai 1873 i Kristiania[2], død 13. august 1951) var en norsk operasanger, sangpedagog, musikkanmelder og sakprosaforfatter.

Arne van Erpekum Sem
Født19. mai 1873Rediger på Wikidata
Død13. aug. 1951[1]Rediger på Wikidata (78 år)
BeskjeftigelseSanger, musikkritiker Rediger på Wikidata
FarGabriel Egidius Johan Henrik Sem
SøskenElise Sem
NasjonalitetNorge

Bakgrunn rediger

Arne van Erpekum Sem var sønn av Gabriel Egidius Johan Henrik Sem (1824–1900) og Emma Nathalie Christensen (f. 1843).[2] Han hadde syv søsken[3]; den ene av dem var Norges første kvinnelige advokat, senere høyesterettsadvokat Elise Sem.[4]

Han født i Oslo, men vokste opp i Mandal der hans far var sorenskriver. Etter skolegang i Mandal begynte han i 1888 på Kristiania katedralskole.[2] Etter examen artium begynte han å studere teologi før han slo inn på musikkstudier.[2]

Navnet rediger

Arne Olsen tok kunstnernavnet «Erpekum Sem», og oppga selv at han hadde «antat navnet van Erpekum efter familien Sems hollandske stamfar».[2]

Medlemmer av slekten van Erpecom reagerte på dette; navnet van Erpecom var beskyttet av norsk navnelovgivning. I 1925 ble det inngått et forlik mellom tre etterkommere av ættens norske stamfar og Arne Olsen, der sangpedagogen forpliktet seg til

  • «utelukkende at benytte navnet van Erpekum Sem som kunstnernavn,» og til
  • «ikke la sin hustru benytte dette eller navnet van Erpekum alene eller et lignende navn, og heller ikke la sine eventuelle livsarvinger benytte saadant navn eller la dem faa saadant navn som døpenavn».[5]

Til gjengjeld skulle de tre medlemmene av van Erpecom-familien ikke gjøre innsigelser mot at Arne Olsen fortsatte å benytte «Arne van Erpekum Sem» som kunstnernavn.[5]

Karriere rediger

Fra pianist til sanger rediger

I 1894 flyttet han til Berlin for å studere med klaverpedagoger der.[2] Men ifølge Erpekum Sem selv fikk han etter noen års klaverstudier en håndskade under et opphold i Sveits, og dette satte en stopper for planene om å bli pianist.[2] Han begynte i stedet å ta sangundervisning i Paris og deretter i Wien.[2][6] Som sanger debuterte han i rollen som Max i Der Freischütz av Carl Maria von Weber,[7] på Bremen Stadtteater[2].

Sangpedagog og musikkanmelder rediger

Etter en tid i Tyskland etablerte han seg i 1916 som sangpedagog i Kristiania.[8] Han ble raskt en av hovedstadens foretrukne sanglærere, og en rekke av hans elever fikk stor suksess både hjemme og internasjonalt. Parallelt var Erpekum Sem musikkanmelder i avisen Tidens Tegn, og en del kritikere mente at han brukte avisspaltene til å fremheve sine egne elever.

Elever (utvalg) rediger

Blant kjente sangere som hadde Erpekum Sem som pedagog kan nevnes[8]:

Kjendisstatus rediger

I sin samtid var Arne van Erpekum Sem en kjent skikkelse i populærkulturen, og det ble vitset om strømmen av debutanter som hadde tatt sangundervisning hos ham.

Omtale fra revyscenen rediger

Den kjente revyviseforfatteren Claus Frimann Clasen (den gang kjent under psevdonymet «Lyktemanden») skrev en revyvise der blant annet Erpekum Sem og hans elev Aksel Bøhler ble omtalt:

Aksel Bøhler hadde sikkert nok motiv

For at gaa ifra sit kjære lok'motiv,

ellers maatte han jo være erke-dum,

hvis han gik og skrek hos Arne Erpecum!

Da han debuterte blev det jernban'streik,

alle vilde høre aassen Aksel skreik!

Bøhler tror nu næsten selv at han har drømt,

thi han brøler sig jo helt berømt:

Refræng:

Fra lørdag nat til mandag maaren,

mens Erpecum gnir sig paa laar'en,

Aksel gik fra jernebanen

til kunstnerbanen,

d e t var en anden!

og aldrig mer paa toget staar'n

fra lørdag nat til mandag maaren,

han piper aldrig mer paa Skarpesno,

han gik fra toget og pep for to![10]

Revyvisen Fra lørdag nat til mandag morgen ble fremført på revyscenen av Sophus Dahl.[10] Frimann Clasen skrev også en revysketsj om sangpedagogen «Arne van Terpecum-Stem» og tre av hans elever, som ble fremført (syngende) av de fire skuespillerne og sangerne Harald Steen (som «Arne van Terpecum-Stem»), Olaf Kronstad (som Aksel Bøhler, i sketsjen kalt «Aksel Brøhler»), Sophus Dahl (som Theodor Andersen) og Guri Stormoen (som Alfhild Sundene[13], i sketsjen kalt «Alfhild Svundene»). Sketsjen åpnet med at "van Terpecum-Stem" løftet taktstokken og sang: «Jeg er Terpecum og alle kjender mig!».[10]

Johan Borgen om Erpekum Sem rediger

Under psevdonymet «Mumle Gåsegg» var avismannen og forfatteren Johan Borgen velkjent som opphavsmann til morsomme avis-petiter som kommenterte samtidige hendelser og fenomener. De fleste av petitene ble senere publisert i bokform. I 1932 kommenterte «Mumle Gåsegg» Erpekum Sems virksomhet som sangpedagog, i et stykke som hadde tittelen Dristig dame på besøk:

En fortyllende ung dame kom inn i avisen: Jeg skal ikke debutere, sa hun.

– Som hvad?

– Som sangerinde, i Aulaen. Ikke imorgen og ikke lørdag, idetheletatt ikke.

– Kjære barn, hvad tenker De på. Er De kanskje ikke elev av Erpekum Sem heller?

– Nei. Det kan godt være han er bedårende, men det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg skal ikke bli sangerinne.

– Men hvad i all verden vil De foreta dem da?

– Nei De kan så spørre. Alle sier til mig også at det er fryktelig frekt og egensindig og sånn, men jeg er slik jeg, jeg må gå mine egne veier!

– Er De nervøs?

– Ja litt, men det går nok over.[14]

Forfatterskap rediger

Bibliografi rediger

  • 1942 Rikard Nordraak : 1842–1942 (Blix forlag)[15]

Heder og æresbevisninger rediger

I 1938 ble Arne van Erpekum Sem tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.[16]

Ekteskap rediger

Den 28. juli 1914 giftet Arne van Erpekum Sem seg etter egne ord «med en datter av avdøde oberfinanzrat von Plieninger og frue i Stuttgart».[2]

Referanser rediger

  1. ^ Morgenbladet, type referanse dødsannonse, utgitt 18. august 1951[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i j «Arne Ole van Erpekum Sem». Studentene fra 1890. Oslo: Grøndahl. 1915. 
  3. ^ Støren, Thordis (5. november 2014). «Elise Sem». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 31. mars 2021. 
  4. ^ Munthe, C. M. (1941). Vore fælles ahner. Oslo: Cammermeyers bogh. 
  5. ^ a b Sollied, Thora (1932). «Avskrift : Overenskomst». Stamtavle over familien von Erpecom. Bergen. s. 163. 
  6. ^ a b Gundersen, Egil A. (1991). Sangerinnen Borghild Hvidsten. E. A. Gundersen. 
  7. ^ Yngvar Lillesund (19. mai 1973). «Sorenskriversønnen fra Mandal som ble verdenskjent kunstner». Lindesnes Frisinnet Folkeblad for Vest-Agder. 
  8. ^ a b Nordsjø, Egil (1975). Norsk operasangerforbund 1926-1976. Forbundet. ISBN 8299040507. 
  9. ^ a b c d Gurvin, Olav (1949). Musikkleksikon. Oslo: Dreyer. 
  10. ^ a b c d Clasen, Frimann (1924). Ta hornbriller paa og andre viser. Kristiania: O. Gjeruldsen. 
  11. ^ Øisang, Ole (1941). Profiler ved Trøndelag teater. Trondheim: F. Bruns bokhandel. 
  12. ^ Hvem er hvem?. Kunnskapsforl. 1934. 
  13. ^ Steenstrup, Bjørn. «Sundene, Alfhild». Hvem er Hvem? / 1948 (runeberg.org) (norsk). s. 57. Besøkt 31. mars 2021. 
  14. ^ Borgen, Johan (1932). Betraktninger og anfektelser. Oslo: Krag & Støle. 
  15. ^ Sem, Arne van Erpekum (1942). Rikard Nordraak. Oslo: Blix. 
  16. ^ Fortjenstmedaljen i gull. Arbeiderbladet. 11. juni 1938. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne_van_Erpekum_Sem&oldid=24328041»