Wikipedia

Arne-Peter Rognan

Arne-Peter Rognan (født 11. august 1953[1]) er en norsk musikkprodusent og platedirektør. Han har siden 1980 produsert et hundretalls innspillinger, hovedsakelig innen klassisk musikk og samtidsmusikk. Blant hans mest kjente produksjoner hører The Grieg Edition på 24 CD-er utgitt på hans eget plateselskap Victoria mellom 1992 og 1993, som inneholder Griegs samtlige verker i det mindre formatet (solo pianomusikk, lieder og kammermusikk).

Arne-Peter Rognan
Født11. aug. 1953Rediger på Wikidata (70 år)
BeskjeftigelsePlateprodusent Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge

Karriere rediger

Arne-Peter Rognan er utdannet musikkviter fra Universitetet i Oslo. Han startet sin karriere i 1980 som platekonsulent i Norsk Komponistforening med ansvar for plateserien Contemporary Music from Norway.[2] Mellom 1985 og 1989 ledet han det nystiftede selskapet Norsk Musikkproduksjon A/S eid av Norsk Komponistforening og Norske Populærautorer, som utga innspillinger på platemerkene AURORA og NIM (Norway in Music).[3] Selskapet fikk etter hvert økonomiske problemer, og i 1989 måtte Rognan forlate selskapet. Han grunnla i stedet sitt eget selskap, APR Musikkproduksjon, med platemerkene Victoria for «seriøs» musikk og Benoni for «lettere» musikk.[4][5][6] Da Norsk Musikkproduksjon gikk konkurs noen måneder senere overtok Rognan samarbeidet med artistene, som inkluderte artister som Sølvguttene og Marianne Hirsti, og han kjøpte ut en del av produksjonene.[7][4]

APR Musikkproduksjon utga 7 nye plater i 1989, 15 i 1990 og 4 vinteren 1991.[5][6][8] I tillegg til plateproduksjonen arrangerte APR og Rognan konserter. I 1990 var Rognan sentral for en støttekonsert for nytt operahus i Oslo[9] og i 1991 ble det arrangert konsert på Henie Onstad Kunstsenter.[10] I september 1991 arrangerte plateselskapet Victoria The Victoria Artist Festival i St John's Smith Square i London. Dette var en ni dagers musikkfestival med tolv konserter hvor internasjonal presse og radiostasjoner fra USA, Japan, Tyskland, Frankrike, Italia og hele Skandinavia var til stede.[11] Bak festivalen stod APR Musikkproduksjon i samarbeid med Norsk Musikkinformasjon, som var tilknyttet Norsk Komponistforening, og Utenriksdepartementet.[12]

I 1991 hadde APR Musikkproduksjon utgitt et 30talls CD-er.[7] Denne ekspansive utgivelsespolitikken førte etter hvert til likviditetsproblemer. APR Musikkproduksjon ble derfor avviklet og i 1992 erstattet med selskapet Victoria A/S for videreføring av platemerket Victoria. I tillegg til Rognan gikk Helge Westbye i Grappa Records og Robert Jørgensen, rektor ved Norsk Lydskole, inn på eiersiden.[7] Victoria videreførte et av de største plateprosjektene som er gjort i Norge noen gang, The Grieg Edition, som inkluderte innspillinger av all musikk av Edvard Grieg i det mindre formatet: verkene for piano solo, lieder og kammermusikk på totalt 24 CD-er. Innspillingene ble påbegynt i 1991 og avsluttet i 1993, året for 150-årsjubileet for Edvard Griegs fødsel.[13][14][15][16] Serien involverte flere av Norges fremste klassiske artister, bl.a. Geir Henning Braaten i klaververkene, Marianne Hirsti, Knut Skram og Kjell Magnus Sandve i sangene og Terje Tønnesen i fiolinsonatene. Plateserien ble distribuert til 23 land, og flere av platene kom i opplag på over 5000.[16] I Norge ble serien også distribuert gjennom Den norske Bokklubben.[15] Mange av innspillingene høstet gode kritikker, og en av platene fikk en gullmedalje av et stort grammofonblad i Frankrike.[16]

Interne vansker og omstendigheter som resulterte i sviktende distribusjon tvang Rognan til å melde oppbud for selskapet i 1996. Etter hvert etablerte Rognan et nytt platemerke, ARENA. Produksjonene på ARENA inkluderer blant annet Agathe Backer Grøndahls komplette pianomusikk på 5 CD-er og Thomas Tellefsens komplette pianomusikk spilt på originalinstrumenter, begge seriene med Natalia Strelchenko på piano.

Priser og utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ «jubilanter søndag 11. august». Budstikka. 10. august 2013. s. 37. 
  2. ^ Bækkelund, Kjell (7. januar 1981). «Norsk samtidsmusikk når ut». VG. s. 31. 
  3. ^ «Nytt norsk plateselskap». Aftenposten Morgen. 29. oktober 1985. s. 6. 
  4. ^ a b Plesner, Ragnhild (10. oktober 1989). «- Komponistenes plateselskap dårlig styrt!». Aftenposten Morgen. s. 60. 
  5. ^ a b Plesner, Ragnhild (5. oktober 1989). «Syv plater på kort tid». Aftenposten Morgen. s. 55. 
  6. ^ a b Bjørhovde, Hilde (11. september 1990). «Klassisk "høstslepp"». Aftenposten Morgen. s. 51. 
  7. ^ a b c Plesner, Ragnhild (15. mai 1992). «Nytt plateselskap sikrer klassisk norsk». Aftenposten Morgen. 
  8. ^ Moe, Kjell (9. april 1991). «Klassisk norsk». Nordlys Morgen. s. 16. 
  9. ^ Bjørhovde, Hilde (8. november 1990). «Kjempeløft for nytt operahus». Aftenposten Morgen. s. 55. 
  10. ^ Karevold, Idar (25. februar 1991). «Børli med musikk». Aftenposten Aften. s. 22. 
  11. ^ Mauren, Arnfinn (4. september 1991). «ANNE-LISE SØRGER FOR FESTIVAL-PR I LONDON». NTBtekst. 
  12. ^ Lyngve, Erland (10. juli 1991). «NORSK FESTIVAL I MUSIKK_ METROPOLEN LONDON». NTBtekst. 
  13. ^ Johnson, Geir (31. desember 1993). «Ett år med Grieg». Dagens Næringsliv Morgen. s. 30. 
  14. ^ Plesner, Ragnhild (17. november 1991). «Griegs komplette kommer på CD». Aftenposten Morgen. s. 26. 
  15. ^ a b Granheim, Eva (25. september 1992). «Grieg på 24 CD'er». Bergens Tidende Morgen. s. 24. 
  16. ^ a b c «Fin CD-respons på Griegs samlede». Bergens Tidende Morgen. 8. juni 1993. s. 30. 
  17. ^ Plesner, Ragnhild (11. februar 1993). «Fransk gull til trønder-strykere». Aftenposten Morgen. s. 56. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arne-Peter_Rognan&oldid=22200575»