Arma dei Carabinieri
Arma dei Carabinieri (egentlig betydning: «armeen av karabinierer») er et italiensk gendarmeri grunnlagt av kong Viktor Emanuel I av Kongedømmet Sardinia, 13. juli 1814. Styrken har politimyndighet både overfor militære og sivile og er sammen med finans- og tollpolitiet Guardia di Finanza den ene av Italias to paramilitære politistyrker. Styrken spilte en sentral rolle under Italias samling og dannet grunnlaget for utviklingen av den nye italienske hæren etter samlingen.
Arma dei Carabinieri | |||
---|---|---|---|
Basisdata | |||
Aktiv | 13. juli 1814 - i dag | ||
Motto | Nei Secoli Fedele (Troskap gjennom århundre) | ||
Land | Italia | ||
Etablert | 13. juli 1814 | ||
Type | Gendarmeri Politi | ||
Størrelse | 117 943 | ||
Hovedkvarter | Roma | ||
Nettside | Arma dei Carabinieri | ||
Operativt oppdrag | |||
Oppdrag | Nasjonalt forsvar Sivil rettshåndhevelse | ||
Rolle | karabinierer | ||
Konflikter | Napoleonskrigene Italias samling Krimkrigen Første verdenskrig Andre verdenskrig |
Styrken var en del av Benito Mussolinis undertrykkelsesapparat, men sto også sentralt i avsettelsen av ham. Deler av styrken ble derfor oppløst av de tyske okkupasjonsmyndighetene, og en stor andel av tidligere Carabinieri sluttet seg til den italienske motstandsbevegelsen. Halvparten av de falne og sårede Carabinieri under andre verdenskrig var som følge av kamper for motstandsbevegelsen.[1]
Korpset fungerer både som en politietat og en militær styrke.
Styrken er underlagt forsvarsdepartementet og fikk status som selvstendig forsvarsgren 31. mars 2000 etter å ha blitt skilt ut fra den italienske hæren.
Historie
redigerBakgrunn
redigerStyrken ble etablert av den sardinske kongen for å gi det nye Kongedømmet Sardinia en fast, stående politistyrke. Denne funksjonen hadde tidligere blitt ivaretatt av et såkalt Dragoni di Sardegna corps, fra 1726 som var en frivillig styrke. Etter at franske styrker på sluttet av 1700-tallet hadde okkupert Torino og senere forlatt byen og overlatt denne til Piemonte, ble det kongelige Carabinieri stiftet ved et kongelig befaling av 13. juli 1814.[2]
Den ble gitt to hovedformål, nasjonalt forsvar og polititjeneste.[2] Den nye styrken ble delt inn i divisjoner, slik at hver provins fikk sin divisjon. Divisjonene ble delt inn i kompanier og disse igjen delt inn i enheter som hadde kommandoen over, og koordinerte de lokale politistasjonene og fordelt rundt i landet i publikumstjeneste.[2]
Krigstjeneste
redigerNoen av de viktigste slagene Carabinieri deltok i:
- Grenoble, 5. juli 1815 (første kamphandlingene de deltok i, slo Napoleons styrker)
- Første italienske uavhengighetskrig
- Slaget om Pastrengo, 30. april 1848 (Korpset tildelt sin første medalje for militær tapperhet i sølv)
- Slaget om Santa Lucia, 6. mai 1848 (Korpset tildelt sin første medalje for militær tapperhet i bronse)
- Slaget om Custoza, 24. –25. juli 1848
- Krimkrigen
- slaget ved Cernaia, 16. august 1855
- Andre italienske uavhengighetskrig
- Erobringen av Perugia, 14. september 1860
- Tredje italienske uavhengighetskrig
- Slaget om Custoza, 24. juni 1866
- Erobringen av Roma, 20. september 1870 (sammen med Bersaglieri)
- Første verdenskrig
Styrken deltok i flere kamper, særlig var de sentrale i slaget om Podgora (Monte Calvario) ved Gorizia 19. juli 1915. Det var også enheter fra Carabinieri som var de første styrkene som under Sjette slaget ved Isonzo rykket inn i Gorizia etter erobringen av byen 9. august 1916. Korpset tildelt sin første medalje for militær tapperhet i gull.
Under første verdenskrig ble 1 423 carabinieri drept og 5 254 såret.[1]
- Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig var styrken særlig sentral under følgende slag:[1]
- Slaget om Klisoura på den gresk/albanske fronten 16.-30. desember 1940
- Slaget ved Cafe Struga på den albanske/jugoslaviske front 18. april 1941
- Slaget om Culqualber i Etiopia, 6. august-21. november 1941
Under andre verdenskrig falt 4 618 soldater fra Carabinieri, 15 124 ble såret og 578 savnet i kamp. Av disse tapene var 2 735 drepte og 6 521 sårede som følge av kamp for motstandsbevegelsen.[1]
Dagens tjeneste
redigerCarabinierenes status økte da styrken ble etablert som en egen våpengren i det italienske forsvaret 31. mars 2000.[2] Styrken minner også med stolthet vice brigadiere (sersjant) Salvo D'Acquisto, som 23. september 1943 ble henrettet av tyske styrker i Torre di Palidoro utenfor Roma under andre verdenskrig. D'Acquisto gikk i døden for 22 beboere som tyskerne ville henrette som hevn for at en tysk Waffen-SS-soldat ble drept og flere andre såret da en håndgranat hadde gått av da de undersøkte en forlatt ammunisjonsboks, og dette ble antatt å være en felle. Tyskerne forlangte at D'Acquisto skulle bistå i etterforskningen, men ville ikke høre på da han mente det skulle sees på som en ulykke. Da gislene var i ferd med å skulle bli henrettet, hevdet D'Acquisto at det var han som hadde satt ut fellen, og han ble umiddelbart henrettet ved skyting.
I de senere år har enheter fra carabinieri blitt utplassert i ulike fredsbevarende oppgaver, blant annet under Kosovokrigen, Afghanistan og Irak. I 2003 ble tolv carabinieri drept i et selvmordsbombeangrep mot deres base i Nasiriyah ved Basra i det sørlige Irak.
På G8-møtet i 2004 fikk carabinieri i oppdrag å etablere et Centro di Eccellenza per le Unità di Polizia di Stabilità et senter for utvikling av gode polititjenester, opplæring, prinsipper for operasjoner og internasjonal koordinering av dette arbeidet som setter standard for sivile politienheters deltakelse i internasjonale fredsbevarende operasjoner.[3]
Organisering
redigerKorpset ble ledet av en kommandoledelse, bestående av Comandante Generale (en general), nestkommanderende Vice-Comandante Generale (en generalløytnant) og stabssjefen, alle disse er stasjonerte i Roma. Stabssjefen styrer, koordinerer og kontrollerer alle styrkens aktiviteter. Stabssjefen er også direkte overordnet sjefene for administrasjon, helse, teknisk, kjøretøyer og veterinærtjenesten. Dennes nestkommanderende er overordnet rekruttringstjenesten, den sentrale administrasjonen og det juridiske kontoret.[4]
Oppgaver
redigerCarabinieri er videre organisert regionalt med hensyn til deres oppgaver innen sivil rettshåndhevelse, 80 % av styrken er utplassert og organisert hierarkisk med utgangspunkt i fem interregionale, 19 regionale, og 102 provinsielle kommandoer. På utsiden av den territorielle organiseringen, er det anti-terrorgruppen Gruppo di intervento speciale og Raggruppamento Operativo Speciale som er en anti-mafia og narkotikaenhet.
Videre har enheten Corazzieri spesialoppgaver med hensyn til vakthold rundt iste over den italienske presidenten i Quirinalet. Denne har spesielle opptakskrav (blant annet minimumshøyde er 195 cm for soldater, 190cm for offiserer), er organisert som en kavaleriavdeling og egne uniformer.
Carabinieri har også oppgaver med vakthold av italienske ambassader i utlandet, og har sammen med statspolitiet og finanspolitiet ansvaret for grensekontrollen.
Uniformering
redigerCarabinieri-korpset ble utstyrt med en tydelig uniform, i mørk blå med sølv-fletting på kragespeilet og håndleddene, kanter i dyp rødt og epåletter i sølv. Fjelldivisjonen har hvite frynser i epålettene, mens infanteristyrkene har lys blå. Den tradisjonelle tosnutet hatten blir populært kalt lucerna.[2] For parader og høytidelige seremonier blir en utgave av den historiske uniformen brukt,[2] mens dagliguniformen er en forenklet, men tydelig uniform.
På dagliguniformen bærer distinksjonene på skulderklaffene. På uniformsbuksene har infanterienhetene enkle røde striper, mens kavalerienhetene har doble røde striper. Mannskapene og underoffiserene bærer hvitt bandolær, uten sverdknute. Offiserer kan bære et svart belte med skulderstropp. Til paradeuniformen kan offiserer bære en trekantet hatt og høye offiserer kan også bære et blått ordensbånd
Fram til slutten av 1980-tallet brukte carabinieri en khaki-farget sommeruniform, som ikke var så ulik den andre deler av hæren brukte. Nå består sommeruniformen av mørkeblå bukser og lyseblå skjorte. Kampenheter bruker kamuflasjefargede uniformer, hvor mønsteret avhenger av tjenesteområdet. Disse enhetene bruker også beret som hodeplagg.
Som luemerke brukes et stilisert granatemblem. For mannskapene og de lavere underoffiserene er dette i sølv, mens for høyere underoffiserer og offiserer er det i gull. For generaler blir merket erstattet av en såkalt aquila, tilsvarende en romersk legionsørn. Denne er av sølv for en- og to-stjernes generaler, mens for tre-stjernes generaler er den av gull. Alle generaler, uavhengig av våpengren bruker en aquila som luemerke, for å indikere at de kun representerer ulike grener av en helhetlig tjeneste.
Grader
redigerCarabinieri e Appuntati (politikonstabler)
redigerSiden 2006 er det 63 402 politikonstabler (inklusive aspiranter) i korpset. Konstablerne rekrutteres blant ugifte menn og kvinner, som har gjennomgått grunnskolen og minst et års frivillig militærtjeneste. (VFP1).[5]
Mannskaper i Carabinieri | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skulderklaffer | |||||||||||
Italiensk tjenestegrad | Appuntato Scelto | Appuntanto | Carabiniere Scelto | Carabiniere | |||||||
Tilsvarende norsk grad | Korporal | Korporal | Korporal | Korporal | |||||||
NATO-kode | OR-4 | OR-4 | OR-4 | OR-4 |
Sovrintendenti og Ispettori (overkonstabler og politibetjenter)
redigerI 2009 var det 20 338 overkonstabler (OR5-7). Disse rekrutteres blant politikonstablerne. De utdannes ved Carabinieris skole for overkonstabler i Velletri utenfor Roma.[5]
Det var 30 139 politibetjenter (OR8-9) 2009. 70 % av aspirantene til politibetjenter rekrutteres direkte inn i korpset blant de menn og kvinner som har videregående utdannelse og utdannelsen varer da i to år. De resterende 30 % rekrutteres blant konstabler og overkonstabler, og deres utdannelse er på et år.[5] Utdannelsen foregår ved korpsets skoler i Firenze og i Velletri.
Underoffiserer i Carabinieri | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skulderklaffer | |||||||||||
Italiensk tjenestegrad | Maresciallo Luogotenente | Maresciallo Aiutante | Maresciallo Capo | Maresciallo Ordinario | Maresciallo | Brigadiere Capo | Brigadiere | Vice Brigadiere | |||
Tilsvarende norsk grad | Sersjantmajor | Sersjantmajor | Sersjantmajor | Kommandersersjant | Kommandersersjant | Stabssersjant | Oversersjant | Sersjant | |||
NATO-kode | OR-9 | OR-9 | OR-9 | OR-8 | OR-8 | OR-7 | OR-6 | OR-5 |
Ufficiali (politiembetsmenn)
redigerDet var i 2009 4 390 politiembetsmenn. Av disse var 1 881 ordinær tjeneste, 1 506 i spesialtjenester, 410 teknisk-vitenskapelige tjenester (leger, apotekere, veterinærer, kjemikere, fysikere med mer), 410 på korttidstjenester, 102 i tjenester ved hærens militærhøyskole og 81 i ekstraordinære polititjenester.[5]
Aspiranterne rekrutteres normalt blant kvinner og menn med utdannelse fra videregående skole, og disse går igjennom en femårig utdannelse. De første tå årene ved den italienske hærens krigsskole i Modena (l'Accademia Militare di Modena), og de neste tre ved korpsets egen høyskole (Scuola Ufficiali Carabinieri) i Roma. Utdannelsen gir embetseksamen i juss. I tillegg kan den som ønsker det, også gå opp i eksamen ved Scienze della sicurezza interna ed esterna (sikkerhetsvitenskap) ved Università di Roma Tor Vergata.[6] Etter to år som student utnevnes aspiranten til fenrik, og etter avsluttet eksamen til løytnant.[5]
Offiserer | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Skulder- klaffer |
|||||||||||
Italiensk grad | Generale di Corpo d’Armata (i.s.) Comandante Generale | Generale di Corpo d’Armata | Generale di Divisione | Generale di Brigata | Colonello | Tenente Colonello | Maggiore | Capitano | Tenente | Sottotenente | |
Tilsvarende norsk grad | General | Generalløytnant | Generalmajor | Brigadegeneral | Oberst | Oberstløytnant | Major | Kaptein | Løytnant | Fenrik | |
NATO-kode | OF-8 | OF-8 | OF-7 | OF-6 | OF-5 | OF-4 | OF-3 | OF-2 | OF-1 | OF-1 |
Utrustning
redigerStandard utrustning er:
- Pistoler: Beretta 92 (standard tjenestevåpen) – Beretta 8000 for offiserer
- Maskinpistoler : Beretta M12
- Automatrifle: Beretta AR70/90
- Maskingevær: FN Minimi
Ved enkelte enheter og under spesielle forhold kan andre og kraftigere våpen bli benyttet.
Referanser
rediger- ^ a b c d Military Operations, Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
- ^ a b c d e f The ancient Corps of the Royal Carabinieri... Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
- ^ Formed Police Units Workshop and Seminar, «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 16. juni 2007. Besøkt 15. mai 2007. Issue Paper No. 2006-04, US Army Peacekeeping and Stability Operations Institute, januar 2007.
- ^ Organizzazione Centrale Arkivert 30. oktober 2014 hos Wayback Machine. Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
- ^ a b c d e Reclutamento Carabineris nettsider, besøkt 13. juli 2012
- ^ Formazione Carabinieris nettsider, besøkt 13. juli 2012
Eksterne lenker
rediger- (it) Offisielt nettsted
- (en) Arma dei Carabinieri – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Carabinieri – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (it) Carabinieri-forbundets nettsted