Wikipedia

Arkitektyrket i Norge

Arkitektyrket i Norge avviker i noen grad fra hvordan forholdene er i mange andre land: I Norge deltar arkitektene i en større del av den samlede byggevirksomheten, de er stort sett fullt sysselsatt, men de er sjeldnere prosjekterings- og prosjektledere.

Arkitekter i arbeid, Trondheim, 1942
Foto: NTNU UB
Arkitekt i arbeid, Trondheim, 2011
Foto: Kj. Lie

Man kan ta arkitektutdanning, som fører frem til mastergrad, tre steder i Norge: NTNU, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Bergen arkitektskole.

Prosessen fra oppdrag og idé til ferdig bygg er knyttet til en del nasjonale forhold: Det ferdige anlegget skal forholde seg til omkringliggende bebyggelse og natur, og arkitekten må følge den overordnede arkitekturpolitikken myndighetene går inn for, samt nasjonale lover og lokale retningslinjer som er relevante for utforming av våre fysiske omgivelser.

Yrkets historie er også knyttet til spesielle, norske forhold når det gjelder utdanning, tidligere yrkestitler og organisasjoner.

Fagets kilder, både for utøvelse av yrket og dokumentasjon av virksomheten, spenner fra internasjonale og nasjonale standarder og lovverk, via arkiv i inn- og utland, til bøker, tidsskrifter, nettsteder og arkitektenes egne verk.

Nybygg
(her: Pirbadet, Trondheim. Ark.: Per Knudsen Arkitektkontor AS)
Foto: Ezzex
Bygningsvern
(her: Borgund stavkirke)
Foto: Frode Inge Helland
Forskning
(her: ZEB Living Lab. Ark.: Luca Finocchiaro)
Foto: Kj. Lie

Profesjonshistorie rediger

 
Arkitekt Jørgen Henrik Rawert (1751–1823)

Forgjengerne for en sivil arkitektstand i Norge hadde svært varierende bakgrunn og opplæring. Mange var i utgangspunktet byggmestere og håndverkere, mens andre var militære offiserer, som planla og bygget ut fra strategiske hensyn.[1] I sin bok Arkitektur – hva er det? skrev Odd Brochmann:

«Arkitektur er en organisasjon av tekniske muligheter og praktiske behov ut fra tilgjengelige ressurser som samtidig tilfredsstiller de rådende åndelige behov».[2]

Hvis man legger en slik definisjon til grunn, har det vært arkitekter i Norge fra langt tilbake i tiden, uten at man lenger kjenner dem ved navn. Ennå står flere eksempler på deres verk, som Håkonshallen i Bergen, Akershus i Oslo og Stiftsgården i Trondheim.

Den første navngitte sivile arkitekten som kom til Norge, var dansken Johan Conrad Ernst. Han var kongelig byggmester og ble sendt til Bergen for å bistå med gjenoppbyggingen etter den store bybrannen i 1702.[3]

Mange av hustegnerne på 1800-tallet kalte seg «arkitekt» i adressebøker og andre registre, uten nødvendigvis å ha kvalifikasjoner utover håndverkerens, mens andre av fagstolthet holdt på sin byggmestertittel, til tross for at de sto bak utformingen av større, kompliserte byggverk. Et eksempel er byggmester Ole Olsen Scheistrøen som tegnet bortimot 50 kirker.[1]

Jørgen Henrik Rawert var den første nordmannen man kjenner til som fullførte en akademisk arkitektutdanning. Han studerte ved Det Kongelige Danske Skildre-, Billedhugger- og Bygnings-Academie i Kiøbenhavn, og kom hjem til Christiania som ferdig utdannet arkitekt i 1783. Odd Brochmann betegner dermed dette årstallet som «den egentlige innledning til den norske arkitektstands historie».[4]

Organisasjonshistorie rediger

 
Yngre arkitektforening ble opprettet av engasjerte unge arkitekter, som også startet en publikasjonsserie. Det utkom bare ett hefte.

Utviklingen av en norsk arkitektutdanning har foregått ved ulike skoletyper, dels med utenlandske tekniske høyskoler som modell, dels med kunst- og arkitekturakademiene som ideal. Ulikhetene her har gjennom årene ført til utvikling av ulike faglige organisasjoner, med kortere og lengre levetid.

Den første norske faglige foreningen der arkitekter utgjorde en del av medlemsmassen, Den tekniske Forening, ble stiftet i 1847. Medlemsmassen besto av arkitekter, vitenskapsfolk, kunstnere, teknikere og håndverkere. Foreningen ble i 1871 slått sammen med Christiania Haandværkerforening til Kristiania haandverks- og industriforening.

I 1852 ble Den polytekniske forening stiftet, også den i Christiania. Dette var, som navnet sier, heller ikke en forening eksklusivt for arkitekter. Denne foreningen hadde medlemmer fra omtrent de samme yrkesgrupper som Den tekniske forening opprinnelig hadde.

Ingeniørene og arkitektene ønsket etterhvert å organisere seg i en egen forening og i 1874 ble Den norske ingeniør- og arkitektforening (NIAF) stiftet. På denne tiden var de fleste ingeniører og arkitekter utdannet ved de samme tekniske høyskolene i Tyskland. Det var derfor naturlig å ha en felles forening.[5]

I 1902 dannet arkitektene i NIAF en egen avdeling. Eiliv Fougner skriver i sin bok Norske ingeniører og arkitekter at foreningen før den tid hadde hatt en egen gruppe av arkitekter, uten at han beskriver forskjellen nærmere.[6]

Noen av de yngre arkitektene organiserte seg i 1891 utenfor NIAF i Yngre arkitektforening. Også arkitektene innenfor NIAF arbeidet for en mer selvstendig organisasjon for arkitektene. Høsten 1906 gikk flere av dem ut av foreningen og dannet Kristiania Arkitektforening.

Den første landsomfattende arkitektforeningen ble opprettet i 1911, da Norske arkitekters forbund (NAF) ble stiftet.[7] Foreningen skiftet senere navn til Norske arkitekters landsforbund (NAL). NAL er fortsatt (pr. 2015) den største norske foreningen for arkitekter.

Socialistiske arkitekters forening ble stiftet i 1932 av sosialt engasjerte funksjonalister. Den hadde ganske kort levetid og gikk i 1936 inn i «Teknisk forening av DNA», en underavdeling av Det norske Arbeiderparti.

PAGON (Progressive Architects Group Oslo Norway) eksisterte på 1950–tallet som en del av den internasjonale arkitekturorganisasjonen Congrès International d`Architecture Moderne (CIAM).

I 2013 ble samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter startet opp, for å etablere en ny, felles organisasjon for alle landets arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter. I 2016 ble prosjektet avsluttet, uten at det var blitt nødvendig flertall for en slik organisasjon. De ulike fagenes egne organisasjoner eksisterer videre, og sammen med blant annet konferanser, er de viktige deler av arkitektenes faglige nettverk.

Utdanningshistorie rediger

I nabolandene Danmark og Sverige eksisterte det akademier for kunstnere og arkitekter fra tidlig på 1700-tallet. I Norge var utdanningsmulighetene for arkitekter mer begrenset, og knyttet til andre typer læreanstalter.

Den første nordmannen man kjenner til som hadde en akademisk arkitektutdanning, var Jørgen Henrik Rawert. Han ble utdannet i København, og kom tilbake til Christiania som ferdig utdannet arkitekt i 1783.

Den første norske skolen som regnes som en arkitektskole, var Det Harmoniske Akademis Tegneskole i Bergen, som opprettet en arkitekturklasse i 1779. Før den tid ble det gitt noe arkitekturundervisning ved Krigsskolen i Christiania og Bergseminaret på Kongsberg. Av de eksisterende arkitektskolene er forløperen for Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU den eldste: Arkitektavdelingen ved NTH åpnet i 1910.

I 1750 begynte Krigsskolen – eller Den frie mathematiske Skole – sin virksomhet i Christiania. I skolens fundas, dens regelverk, sto det at de blivende offiserer blant annet skulle undervises i «Architectura civili, udi hvis Fortificationen henhører, saasom hvorledes Fæstnings Porter, Broer, Corps de Gardes, baraquer, Magazin og tøihuuse, hvorlunde Bombe, frie Krud Taarne og deslige bør anordnes, og de dertil behøvende bygningsmaterialier og anden bekostning udregnes.»[8]

I 1757 ble Bergseminaret på Kongsberg opprettet. Dette var en teknisk skole på høyt nivå i europeisk sammenheng.[9] Skolen hadde undervisning i bygningskunst. I 1814 ble seminaret opphevet. Bergstudiet ble da overført til Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo), men der ble det aldri opprettet noe professorat i bygningstegning. Arkitektutdanningen utviklet seg i andre institusjoner.[10]

Det Harmoniske Akademis Tegneskole i Bergen (1772–86) var den første norske fagskole for bygningsfaget. Flere av elevene var håndverkere. Fra 1779 kunne elevene få undervisning i bygningstegning fire dager ukentlig, og i den nyopprettete arkitekturklassen var det fra starten av seks elever.[11]

1800-tallet rediger

På 1800-tallet ble det opprettet tekniske skoler både i Christiania, Bergen og Trondheim. Alle disse skolene hadde undervisning i bygningstegning. Skolen i Trondheim, Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL), hadde en egen arkitektlinje fra 1890. Denne skolen var en direkte forløper for NTH og ble nedlagt i 1915, 5 år etter at NTH var etablert i samme by. Selve arkitekturundervisningen ved TTL og de andre tekniske skolene opphørte i 1912.[11]

 
Fra en av de årlige oppmålingsturene H.M. Schirmer hadde med sine studenter. Arkitektstudinen er Bergljot Schønheyder. Sted: gården Heringstad i Heidal
Foto: Antagelig H.M. Schirmer

I 1818, flere år før de tekniske skolene startet opp, ble Den foreløbige Tegneskole opprettet i Christiania. Skolen dannet grunnlag for det som senere ble Statens håndverks- og kunstindustriskole. I 1869 ble skolen omorganisert. Den skulle nå være en tegneskole for håndverkere. Denne ordningen varte til 1889, da de tidligere fagene, blant annet frihåndstegning og bygningstegning, ble tatt inn igjen. Tegneskolen underviste i arkitektur også etter at de tekniske skolene var etablert. H.M. Schirmer var en viktig person for utvikling av denne utdanningen, blant annet gjennom sine årlige oppmålingsekskursjoner med elevene hver sommer fra 1895 til 1912, da bygningsklassen også her ble nedlagt.[12]

1900-tallet rediger

Av dagens tre godkjente utdanningsinstitusjoner for arkitekter, er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) den eldste. Da NTH, som i dag inngår i NTNU, åpnet i 1910, ble all høyere arkitektutdanning i Norge lagt hit.

I 1923 ble Det norske arkitektakademi, senere NAL Akademiet, opprettet. Kristiania arkitektforening hadde allerede i 1918 vedtatt en resolusjon om opprettelse av et arkitektakademi i Kristiania, der det blant annet sto: «Akademiet er tenkt som en fortsættelse av arkitektutdannelsen ved Norges tekniske Høiskole».[13] Det var også et krav at man skulle ha gjennomført NTH for å bli opptatt ved det toårige akademistudiet.[14] Akademiet ble innlemmet i NALs fagavdeling i 2013.[15]

AHO startet i 1945 som «Kurs for krigsramte arkitektstuderende» ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Dette var et 15 måneders påbyggingskurs for studenter ved Bygningslinjen. Kurset fikk etterhvert betegnelsen Statens arkitektkurs. Fra 1962 ble Statens Arkitektskole i Oslo etablert, i 1969 fikk skolen høgskolestatus med navnet Arkitekthøgskolen i Oslo, og i 2005 fikk høgskolen sitt nåværende navn: Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo.

Kvinnelige arkitekter rediger

Tidligere var arkitektyrket et typisk mannsyrke. Ingen kvinner er nevnt i den norske arkitekturhistorien før 1900-tallet. Sterke «kvinnelige byggherrer» er kjent, for eksempel geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller, som sto bak oppføringen av Stiftsgården i Trondheim, men kvinnelige arkitekter, i betydningen personer som er utdannet for – og lever av – å tegne hus for andre, er ikke kjent fra denne tiden.[16]

Så lenge det var byggmestrene som var arkitekter, satte laugsprivilegiene en stopper for kvinnene. Den militære veien til yrket var heller ikke åpen for dem. Først da arkitektyrket ble en profesjon basert på akademisk utdanning, ble faget åpnet for kvinner.

I Norge fikk kvinnene tidlig adgang til arkitektskolene, både ved Tegneskolen i Oslo og ved NTH fra 1910, men svært få av dem arbeidet som yrkesaktive arkitekter etter endt utdanning. Den første – og lenge den eneste – norske kvinne med egen arkitektpraksis, var Lilla Hansen, som startet sitt eget arkitektkontor i Oslo i 1912.

I dag (2015) er det minst like mange kvinnelige som mannlige arkitektstudenter ved de norske arkitektskolene, men ennå på 1960-tallet var kvinnene i klart mindretall blant dem som ble tatt opp ved arkitektstudiet. Kvinneandelen lå på rundt 10 % helt frem til midten av 1980-tallet.[17] Fra da av ser det ut til at kvinnefrigjøringen i samfunnet også fikk virkninger for arkitektstudiet, men selv om stadig flere jenter tok arkitektutdanning, var det ennå ved overgangen til det 21. århundre få kvinnelige arkitekter som var godt synlige. Mange valgte fortsatt å arbeide i offentlig forvaltning eller som ansatte i private firmaer, fremfor å ha egen praksis med lederansvar, lange dager og usikker økonomi.[18]

Yrkestittel rediger

 
1910–1930: Kopiering av klassiske detaljer var et viktig element i arkitektudanningen i NTHs første tid. Tavletegning av professor Johan Meyer
Foto: Ukjent/NTNU UB

Før kvalitetsreformen ble innført fra studieåret 2003/2004, og tittelen «master i arkitektur» ble innført, hadde de norske arkitektene hatt flere titler: Arkitekttittelen er ikke beskyttet i Norge, men ved å kvalifisere seg for medlemskap i Norske arkitekters landsforbund (NAL), kunne arkitektene bruke tittelen «arkitekt MNAL». Fra 1986 ble tittelen «sivilarkitekt» innført.

 
2009: Arkitektstudenter i første årskurs ved NTNU bygger i målestokk 1:1
Foto: Kenneth Stoltz

Tittelen «arkitekt» er ikke beskyttet i Norge. Det betyr i prinsippet at hvem som helst kan kalle seg arkitekt, uten at det garanterer for bestemte kvalifikasjoner. Tittelen knyttes derfor oftest til dokumentert utdanning gjennom gradsbetegnelse eller medlemskap i Norske arkitekters landsforbund (NAL). Diskusjonen omkring en beskyttet tittel for arkitekter har gjennom årene ført til ulike løsninger, før man fikk dagens «master i arkitektur».

Ettersom det kun er de som er utdannet etter innføringen av kvalitetsreformen i høyere utdanning i 2003 som kan kalle seg master i arkitektur, brukes fortsatt andre titler: sivilarkitekt, arkitekt MNAL og arkitekt. «Sivil» henger sammen med profesjonens og fagets utvikling fra militær tilknytning. Sivilarkitekttittelen er en parallell til sivilingeniørtittelen.

Master i arkitektur rediger

Tittelen master i arkitektur ble innført med kvalitetsreformen fra studieåret 2003/2004. Denne innebærer en harmonisering av gradsbenevnelser i bachelor-, master- og ph.d.-grad, for å lette studentutveksling og arbeidssøking nasjonalt og internasjonalt. Alle som fullfører arkitektstudiet etter innføringen av reformen, kan bruke tittelen «master i arkitektur».

Sivilarkitekt rediger

I 1986 ble det besluttet ved kongelig resolusjon[19] at Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) og Norges tekniske høgskole (NTH) ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU) skulle tildele den akademiske graden sivilarkitekt. Denne ga enerett til tittelen «sivilarkitekt». Samme rett til tittelen ble også gitt til kandidater som tidligere hadde avlagt arkitekteksamen ved disse institusjonene. I 1988 ble det fastsatt en forskrift om rett til bruk av sivilarkitekttittelen for kandidater med faglig jevngod eksamen fra utlandet,[20] og i 1990 fikk også Bergen arkitektskole (BAS) rett til å tildele graden sivilarkitekt.[21] Kandidater med eksamen fra før 2003 har fortsatt rett til å bruke eksamensgraden/tittelen sivilarkitekt, forutsatt at de har eksamen fra disse institusjonene eller utdanningsinstitusjon i utlandet som er funnet faglig jevngod med den norske. Sivilarkitekttittelen er beskyttet etter forskrift.[22][23]

Arkitekt MNAL rediger

NAL arbeidet gjennom store deler av 1900-tallet for å få beskyttet arkitekttittelen ved å sette krav til formell utdanning, uten å få gjennomslag hos departementet. Hovedbegrunnelsen var at arkitektbegrepet hadde en lang, folkelig tradisjon og at tittelen ble brukt også av folk som ikke hadde den teoretiske høgskole-/universitetsutdanning NAL ønsket som et minimumskrav. Disse yrkesutøverne ville kunne få problemer dersom tittelen ble beskyttet.[24]

På grunn av manglende tittelbeskyttelse, har mange medlemmer av NAL brukt initialene MNAL (Medlem av NAL) i tilknytning til tittel. Medlemskap er betinget av en eksamen som NAL godkjenner.

Medlemskap i NAL er ikke nødvendig for å dokumentere arkitektutdanning. Her er det skolenes grader som gjelder, dvs. sivilarkitekt før 2003, master i arkitektur etter. Arkitektutdanning i utlandet kan kvalifisere for medlemskap i NAL, forutsatt at skolen er godkjent i henhold til EUs arkitektdirektiv[25] og det internasjonale arkitektforbundet UIA.[26]

Arkitekter som ikke har en formell arkitektutdanning kan bli tatt opp som medlemmer i NAL, dersom de har annen relevant bakgrunn og/eller gjennom praksis har vist at de har den kompetansen som kreves for medlemskap. Disse arkitektene vil kunne bruke initialene MNAL for å dokumentere sin kompetanse.

Utdanning rediger

 
AHOs inngangsdør med skolens logo
Foto: S. Moum

Da strukturen med bachelor-, master- og ph.d.-grader innen høyere utdanning ble innført med kvalitetsreformen i 2003, ble det i en egen stortingsmelding lagt frem forslag om enkelte unntak fra den nye gradsstrukturen.[27] Dette gjaldt blant annet arkitektstudiet, som ble foreslått opprettholdt som et gjennomgående studium av 5 års varighet. Kirke- utdannings- og forskningskomiteen sluttet seg til dette, men foreslo at AHO fikk beholde sin 5 ½-årige studietid. Dette ble vedtatt av Stortinget.[28]

Universitetsloven[29] regulerer lærestedenes virksomhet, og NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gir akkreditering,[30] som er en forutsetning for at institusjonene kan tildele graden master i arkitektur. NTNU og AHO er akkrediterte institusjoner, mens det ved BAS er studietilbudet som er akkreditert.[31]

Norske arkitektskoler rediger

Norge har tre læresteder som fører frem til graden master i arkitektur:

 
Vinnerprosjektet i konkurransen om segl (logo) for NTH i 1912. Tegnet av Domenico Erdmann

Arkitektstudiet ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU er en videreføring av NTHs arkitektavdeling, som ble opprettet i 1910. NTNU tar opp arkitektstudenter på grunnlag av studiepoeng. Høsten 2015 var det 355 studenter i arkitektur ved NTNU,[32] mot fem da NTH åpnet i 1910.[33]

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo er en statlig vitenskapelig høgskole med røtter tilbake til 1945. Skolen tar opp studenter på grunnlag av opptaksprøve og studiepoeng. Høsten 2015 hadde AHO 464 arkitektstudenter.[32]

Bergen arkitektskole er en privat høgskole som ble stiftet i 1986. Skolen tar opp studenter på grunnlag av begrunnet søknad. Studentens motivasjon vektlegges spesielt.[34] BAS hadde 149 studenter høsten 2015.[32]

Fiuni school of architecture + design er en privat norsk skole som ikke har et akkreditert studietilbud.[35] Skolen ligger i Stavanger. Den åpnet i 2003.

Samarbeid og utvikling rediger

AHO, Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, BAS og Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) er medlemmer i Profesjonsrådet for arkitektur- og landskapsarkitekturutdanning.[36] Profesjonsrådet er organisert under Universitets- og høgskolerådet og skal samordne høyere utdanning og forskning og gi råd i overordnede faglige og fagpolitiske spørsmål. NAL, Arkitektbedriftene i Norge og Norske landskapsarkitekters forening (NLA) kan oppnevne fast observatør til rådet.

Lederne ved de tre arkitektskolene deltar i Nordisk arkitekturakademi, som er et koordineringsorgan for de nordiske arkitektskolene i spørsmål som angår undervisning og forskning, blant annet studentutveksling gjennom Nordplus-programmet.[37] Etter hvert er også baltiske arkitektskoler blitt medlemmer.

Utdanning i utlandet rediger

Norske studenter kan velge å ta hele eller deler av masterstudiet i utlandet. Mange har studert arkitektur i Storbritannia, og i de senere årene har spesielt Danmark hatt mange norske arkitektstudenter.[38]

NOKUT har som oppgave å gi generell godkjenning av utenlandsk utdanning.[39] Lånekassen har en oversikt over hvilke utenlandske arkitektskoler som gir rett til lån og stipend.[40] Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) har også en oversikt over utenlandske arkitektskoler.[41]

Etter- og videreutdanning rediger

Doktorgrad

Dagens doktorgradsstudier ved høgskoler og universitet er en forskerutdanning for personer som tar sikte på en karriere innen høyere utdanning og forskning, eller har ønske om stor grad av faglig fordypning. Arkitekter med doktorgrad er også blitt vanligere innenfor offentlig og privat arkitektvirksomhet. Studiet leder frem til graden ph.d., som ble innført i Norge som ledd i kvalitetsreformen i 2003. Studiet er normert til 3 års fulltidsstudium og består av en opplæringsdel og en forskningsdel. For å bli tatt opp til et ph.d.-studium, må man ha en mastergrad eller tilsvarende utdanning.[42] NTNU og AHO tilbyr ph.d.-studium. I de senere årene er det også innført en spesiell variant, nærings-ph.d., for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet.[43]

AHO tilbyr ph.d.-utdanning innen arkitektur, urbanisme og industridesign. Alle studieretningene ved NTNU kan føre frem til graden ph.d., også arkitektutdanningen.[44] I 2014 hadde AHO 55 doktorgradsstudenter og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU hadde 48.[45]

Før ph.d.-graden ble innført, fantes to ulike doktorgrader som var aktuelle for arkitekter i Norge: dr.techn. og dr.ing. Dr.techn-graden ble innført ved NTH (nåværende NTNU) i 1922 og opphørte i 2002. Graden ble tildelt på grunnlag av en selvstendig avhandling med liten grad av veiledning. Dr.techn-graden er bare tildelt tre ganger ved Arkitektavdelingen, til Christian Norberg-Schultz (1963), Guthorm Kavli (1966) og Knut Einar Larsen (1988).[46]

Dr.ing.-graden ble innført ved NTH i 1974. Denne avløste lic.techn. som var felles for flere universiteter i Norden. Forbildet for dr.ing.-graden var den amerikanske graden ph.d.

AHO fikk rett til å tildele doktorgrad i 1981, og første kandidat fikk graden dr.ing. fra AHO i 1985. Formalisert doktorgradstilbud med «forskerskole» startet i 1992.[47] Dr.ing.-graden tildeles ikke ved noen av skolene lenger. Den ble utfaset i 2003–2008.

Erfaringsbasert masterutdanning
 
H.M. Schirmer med arkitektstudenter på ekskursjon i Heidal, rundt 1890
Foto: H.M. Schirmer

I tillegg til den gjennomgående, fulle masterutdanningen, tilbyr både NTNU og AHO erfaringsbasert mastergrad. Målgrupper er arkitekter som ønsker spesialisering og fordypning, og andre yrkesgrupper. Dette videreutdanningstilbudet retter seg til kandidater med minimum bachelorgrad eller utdanningsløp av minimum 3 års omfang, samt minst to års relevant yrkeserfaring. Utdanning på masternivå kan erstatte kravet til yrkespraksis. NTNU har tilbud om masterprogram i eiendomsutvikling og -forvaltning, og AHO i urbanisme og arkitekturvern.

Studieturer og kurs

Siden resultatene av arkitekturfaget er de bygde omgivelser, er studier av den oppførte arkitekturen en viktig kilde til inspirasjon og læring. Studieturer gjennomføres både som ledd i grunnutdanningen og etter at utdanningen er avsluttet.

NAL tilbyr etter- og videreutdanning som skal ivareta arkitektbransjens behov for faglig og profesjonell oppdatering og kompetanseutvikling. Primær målgruppe er arkitekter, men kursene er også åpne for andre interesserte. I tillegg til kurs og seminarer, arrangerer NAL faglige studiereiser.[48] Også private aktører arrangerer studiereiser med fokus på ulike perioder og steder.

Beslektede utdanninger rediger

En rekke tilbud ved norske universiteter og høgskoler er beslektet med arkitektutdanningen.[49] Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og AHO gir masterutdanning i landskapsarkitektur. NMBU har også masterprogram i by- og regionplanlegging og arealplanlegging. Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har et 2-årig program som gir graden Master i fysisk planlegging. Kunsthøgskolen i Bergen (KHiB) og Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) utdanner interiørarkitekter, og Høgskolen i Østfold har scenografutdanning.

Virkeområde rediger

Det er pr. 2015 rundt 4000 arkitekter i Norge.[50] De deltar i en stor del av den samlede byggevirksomheten; de arbeider bredt, både i offentlig og privat sektor. De er stort sett fullt sysselsatt, men er sjeldnere prosjekterings- og prosjektledere enn i en del andre land.[51]

Etter fullført masterstudium i arkitektur er flere yrkesveier åpne. De fleste velger å arbeide som ansatt ved et privat arkitektkontor, eller opprette egen praksis. Andre går inn i forskning, forvaltning, arealplanlegging eller undervisning. Norske arkitekters landsforbund, som regner med at de har omtrent 75 % av arkitektene med fullverdig utdanning som medlemmer, hadde følgende tall pr. 2015, i prosentdel av medlemsmassen:[50]

  • Medlemmer i privat sektor (egen praksis eller ansatt ved arkitektkontorer og andre bedrifter): ca. 85 %
  • Medlemmer ansatt i offentlig sektor (kommunal, fylkeskommunal og statlig): ca. 15 %

Privatpraktiserende arkitekt rediger

For utdypende informasjon om en arkitekts arbeid og samarbeidspartnere, se overordnet artikkel Arkitekt

 Arkitekter kan ikke som forfattere eller skulptører jobbe helt alene med sine verk, for deretter å avduke dem for resten av verden. En alminnelig byggeprosess er en sosial hendelse og involverer alltid mange andre enn arkitekten, ikke minst den som kommer med oppdraget. Arkitekter er med andre ord avhengige av å kunne kommunisere, eller overbevise, for å få bygget. 

Jan Olav Jensen og Børre Skodvin[52]

Av de yrkesaktive medlemmene i NAL pr. 2015, er ca. 45 % privat ansatte og 40 % privatpraktiserende.[50] Med en privatpraktiserende arkitekt menes en arkitekt som eier og driver sin egen praksis, alene eller i kompaniskap med andre. En arkitekts firma omtales vanligvis som et arkitektkontor. De fleste arkitektkontorer har formgivning av bygninger og anlegg og gjennomføring av byggesaker som hovedområder for sin aktivitet. De større kontorene kan ha ansatte med spesialkompetanse innen både arealplanlegging, interiør- og landskapsarkitektur og bygningsteknologi.

Oppgavene kan komme fra svært ulike oppdragsgivere: enkeltstående privatpersoner, bedrifter og organisasjoner, offentlige etater og halvoffentlige stiftelser og organisasjoner.[53] Større oppdrag, spesielt fra det offentlige, tildeles etter avholdt arkitektkonkurranse. Mindre oppdrag fra private kan bli tildelt uten konkurranse, men det vanlige er at også private avholder konkurranse, innbudt eller åpen, før arkitekt velges. Arkitekter med praksis i Norge, kan delta i konkurranser både innen- og utenlands.[54]

En fremgangsmåte som ligner arkitektkonkurransen, er parallelle oppdrag, der et mindre antall kontorer får betalt for å komme med hver sine forslag, basert på oppdragsgivers program for bygget/anlegget.[55]

 
Biblioteket i Alexandria. Eksempel på et prosjekt tegnet av et norsk arkitektkontor, Snøhetta, som vant en internasjonal arkitektkonkurranse
Foto: Effeietsanders

For at et arkitektkontor skal kunne stå ansvarlig for et byggeprosjekt,[56] stilles det strenge krav til kontorets samlede kompetanse. Dette gjelder både utdanning og praksis. Det stilles også krav til kontorets kvalitetssikringssystem.[57] Disse kravene er i Norge hjemlet i Plan- og bygningsloven med tilhørende byggesaksforskrift. Dersom kravene er oppfylt, kan kontoret få sentral godkjenning innen godkjenningsområde Arkitektur.[58] Arkitektkontorer trenger ikke ha sentral godkjenning, men det forenkler saksgangen ved søknader for de enkelte byggeprosjekter. Det kreves lokal godkjenning for hver byggesak som kommer inn under lovens definisjon av tiltak som krever byggetillatelse.

Et byggeoppdrag har flere faser, fra skisseprosjekt via forprosjekt og detaljprosjekt til byggeoppfølging. Arkitekten er inne i alle fasene, i de fleste av dem i samarbeid med andre yrkesgrupper som rådgivende ingeniører, landskaps- og interiørarkitekter.

De fleste norske arkitektkontorer har sine oppdrag i Norge, ofte lokalt. Gjennomsnittstørrelsen på et norsk arkitektkontor er 5,7 arkitekter.[59] Mange av firmaene er langt mindre, og vil ikke være i stand til å påta seg større, utenlandske oppgaver. Noen få arkitektkontorer med mange ansatte, og kompetanse innen flere felt enn arkitektur, arbeider internasjonalt. Første trinn er gjerne å vinne en internasjonal arkitektkonkurranse. Konkurransearbeid er både tid- og kostnadskrevende. Fra konkurranseprosjekt til gjennomføring kan veien være lang og ofte krevende, på grunn av politikk, kulturforskjeller, nasjonalt/lokalt regelverk, og krav til lisensiering av arkitekter i det aktuelle landet. Mange oppdragsgivere krever dessuten at man oppretter et prosjektkontor på stedet der man har fått et oppdrag.[60]

Det norske markedet er i endring, muligheten for å kunne satse utenlands drøftes i ulike fora,[61] og løsninger foreslås, for eksempel å opprette «kompetanseclustere» med ekspertise fra flere fagområder, for å få større gjennomslagskraft.[62][63]

Arkitektens formgivningsoppgaver kan variere fra små prosjekter, som tilbygg til eneboliger, via reguleringsplaner og bygningsvernoppgaver til større prosjekter, for eksempel etter seier i en arkitektkonkurranse. De fleste prosjektene forblir mer eller mindre anonyme, men noen presenteres i fagtidsskrift eller blir tildelt priser, både lokale, nasjonale og internasjonale. Den viktigste norske heder en arkitekt kan tildeles for et bygg, er Houens fonds diplom.[64] Den mest prestisjefylte internasjonale arkitekturprisen, Pritzkerprisen, er bare tildelt én norsk arkitekt, Sverre Fehn, i 1997.[65] Det sitter arkitekter i Pritzkerpris-juryen og i de fleste tidsskriftredaksjonene. Houens fonds diplom deles ut etter innstilling fra landsstyret i NAL.

Forvaltning rediger

 Kommunene er en hovedaktør i utviklingen av våre bygde omgivelser. Både som forvaltere, planleggere og bestillere utfører de sentrale oppgaver for arkitektur og stedsutvikling i Norge. Styrking av den arkitektfaglige kompetansen er viktig for å bedre byggesaksbehandling og arkitekturpolitiske prosesser i kommunene 

Tor Inge Hjemdal, NAL (2015)[66]

Arkitekter kan arbeide på ulike felt innen forvaltningen, på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Av de yrkesaktive arkitektene i Norge arbeider omtrent 15 % i stat, fylke eller kommune (2015).[50]

De områdene som er mest aktuelle, er areal- og miljøforvaltning, eiendomsutvikling og -forvaltning og kulturminne- og kulturmiljøforvaltning.

På statlig nivå kan arkitekter arbeide i departementer eller etater. Det departementet som har flest arkitekter, er Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Oppgavene kan være formulering av høringsuttalelser, rådgivning og oppfølging av departementets egne byggesaker.[67]

Statsbygg og Forsvarsbygg (tidligere Forsvarets bygningstjeneste) er de største statlige byggherrene. De sysselsetter mange arkitekter som blant annet arbeider med utredningsarbeid, prosjektledelse, eiendomsforvaltning og oppfølging av plan- og byggesaker.[67]

Riksantikvaren har mange arbeidsoppgaver for arkitekter, i tilknytning til kulturminnevern og -forvaltning.

Husbanken sysselsetter en rekke arkitekter som arbeider med oppgaver knyttet til blant annet kursvirksomhet, prøveprosjekter, rådgivning til overordnet departement, og informasjonsarbeid i forbindelse med lovendringer, særlig på boligfeltet.[68]

På fylkesnivå arbeider det, i de fleste fylkene, én eller flere arkitekter ved Fylkesmannens miljøvernavdeling, med oppgaver knyttet til verneplaner, og i saker der det oppstår konflikt mellom lokale reguleringsplaner og statlige planer eller retningslinjer. I fylkeskommunene fungerer ansatte arkitekter som overordnet rådgiver i forbindelse med kommunens bygnings- og arealplanlegging, bygningsvern i regionen, og oppfølging av byggesaker knyttet til videregående skoler og helseinstitusjoner.[67]

Kommunene er en stor arbeidsgiver, med til sammen rundt 250 ansatte arkitekter.[69] I en undersøkelse utført av Fafo, på oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet i 2013, oppga mer enn halvparten av kommunene at de hadde behov for flere arkitekter og arealplanleggere.[70] I 2015 gjorde NAL det til sin fanesak å arbeide for å forbedre denne situasjonen, under mottoet «God arkitektur – lokalt ansvar».[66]

Undervisning og forskning rediger

 
Professor Helge Fiskaa (NTNU) med studenter
Foto: Sverre Flack

For å bli ansatt i undervisnings- og forskerstillinger ved arkitektskolene, kreves det både vitenskapelig og relevant praktisk-pedagogisk kompetanse. Kunstnerisk virksomhet kan sidestilles med kravet om vitenskapelig kompetanse. For arkitekter vil kunstnerisk virksomhet oftest være arkitekturfaglig praksis.

I tillegg til de faste stillingene, knytter arkitektskolene til seg timelærere fra arkitektprofesjonen, og gjestelærere og forelesere fra inn- og utland.

Arkitekturforskning foregår først og fremst ved utdanningsinstitusjonene og ved enkelte forskningsinstitutter. Både AHO og Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har forskningsaktivitet innen arkitektur og planlegging. Universitetsloven[71] stiller krav til forskning ved UH-institusjonene og sidestiller kunstnerisk utviklingsarbeid med forskning. Et utvalg nedsatt av Universitets- og høgskolerådet i 2006 drøftet begrepet nærmere, og fremmet følgende tolkning: «Kunstnerisk utviklingsarbeid dekker kunstneriske prosesser som fører fram til et offentlig tilgjengelig kunstnerisk produkt. I denne virksomheten kan det også inngå en eksplisitt refleksjon rundt utviklingen og presentasjonen av kunstproduktet.»[72]

AHO og NTNU utarbeidet i 2009, med deltagelse fra Institutt for landskapsplanlegging ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (da UMB, nå NMBU) og støtte fra Norges forskningsråd, en rapport om kunnskapsstatus for arkitekturforskning. Her ble det foreslått økt FoU-innsats innenfor flere områder.[73]

Arkitekter kan også arbeide ved andre forskningsinstitutter som har arkitektur og bygde omgivelser som deler av sitt forskningsfelt:

Universiteter og høgskoler med fag som kunsthistorie, arkeologi, planlegging og samfunnsgeografi, har doktorgrads- og forskningsprosjekter med relevans for arkitekturfeltet. Det samme gjelder enkelte andre norske og nordiske organisasjoner:

  • Husbanken driver utviklingsarbeid og prosjekter som har relevans for kunnskapsutviklingen innen arkitekturfaget.
  • Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design driver forskning knyttet til utstillinger og egne samlinger.[78]
  • Norsk design- og arkitektursenter (DOGA) har ikke forskning som mål, men er en prosjekt- og formidlingsinstitusjon, som blant annet skal «fremme kvalitet og nytenkning ved bruk av design og arkitektur for utvikling av omgivelser, produkter og tjenester.»[79]
  • Statsbygg har i forskningssammenheng som mål å bidra til utvikling av egen virksomhet, og gjennom dette bidra til utvikling av bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen forøvrig.[80]

Rammebetingelser for utøvelsen av yrket rediger

Landskap, klima og tilgang til bygningsmaterialer og fagfolk er forhold som påvirker utforming av bygninger og anlegg. Naturforhold har også betydning for utforming av lover og forskrifter, og det legges stadig større vekt på bærekraft og klimatilpasning i ny og eksisterende bebyggelse.[81] Materialbruk, energiforbruk og avfallsreduksjon er også sentrale tema i NALs etiske retningslinjer.[82]

 
Det norske planleggingssystemet
grafikk: Helge Fiskaa

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ansvar for regler og retningslinjer innen arealforvaltning og byggevirksomhet i Norge.[83] Plan- og bygningsloven er den sentrale loven. Den er et overordnet dokument, som utfylles med mer detaljerte forskrifter. De viktigste for en privatpraktiserende arkitekt, er SAK 10, forskrift om byggesak, og TEK 10, forskrift om tekniske krav til byggverk.[84]

I tillegg må arkitekter forholde seg til lokale forskrifter og til annet lovverk, avhengig av type oppdrag. Noen av de mest aktuelle er jordlova, naturmangfoldloven, friluftsloven, kulturminneloven, veglova og forurensningsloven.

Privatpraktiserende arkitekter må også forholde seg til NALs etiske regler, som er utformet for å ivareta situasjoner arkitekten kan komme i overfor oppdragsgivere, arbeidsgivere eller ansatte, arkitektkolleger og samfunnet for øvrig.[82]

Arkitektur-, bolig- og bygningspolitikk rediger

Arkitekturpolitikk

Både fylkeskommunale og kommunale myndigheter og flere departementer har oppgaver og budsjettposter knyttet til arkitekturfeltet. Norske arkitekters landsforbund har i mange år arbeidet for en overordnet, nasjonal arkitekturpolitikk, som kan gi en felles retning og bidra til samarbeid og koordinering på tvers av forvaltningsgrensene.

I 1992 ble Kulturmeldingen Kultur i tiden[85] lagt frem. Myndighetene hadde gjennom årene, både sentralt og lokalt, tatt politiske avgjørelser som har fått betydning for utøvelsen av arkitektyrket, blant annet gjennom bygningslovgivning, opprettelsen av Husbanken og utvikling av overordnede arealplaner, men det var først i denne kulturmeldingen at arkitektur som et eget politisk område ble omtalt i et regjeringsdokument.[86]

Som en følge av meldingen, ble Norsk Form opprettet, og det ble laget et handlingsprogram for estetikk i offentlig miljø. Grunnlaget for en nasjonal arkitekturpolitikk var lagt. Noen år senere ble det utarbeidet en veileder for estetikk i statlige bygg og anlegg.[87]

I 2009 utga regjeringen Stoltenberg II den første nasjonale arkitekturplanen, arkitektur.nå,[88] et arkitekturpolitisk dokument som beskriver tre hovedutfordringer for det norske arkitekturfeltet: Bærekraft- og klimautfordringen, endrings- og transformasjonsutfordringen og kunnskaps- og innovasjonsutfordringen. 13 departementer var involvert i utformingen. Kultur- og kirkedepartementet ledet og koordinerte arbeidet.

De ulike tiltakene som ble foreslått og dels satt i verk under Stoltenberg, er ikke videreført under regjeringen Solberg, som tiltrådte i oktober 2013. Denne regjeringen har pr. 2015 ingen uttalt arkitekturpolitikk.[89]

Bolig- og bygningspolitikk

Ansvaret for regjeringens bolig- og bygningspolitikk ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).

Rollefordelingen i boligpolitikken har ligget fast gjennom flere år:

  • Staten vedtar lover, fastsetter boligpolitiske mål og økonomiske rammer.
  • Husbanken er gjennomføringsorgan og viktig innen boligsosialt arbeid, med tilbud om lån, tilskudd og veiledning.
  • Kommunen planlegger og tilrettelegger for bygging og utbedring av boliger, og har ansvar for at vanskeligstilte har bolig.
  • Private bygger, eier og forvalter boliger.[90]

Arkitekter kan være involvert på alle disse nivåene, som utredere i departementet, saksbehandlere i Husbanken eller som planleggere og prosjekterende arkitekter i kommuner og for private.

Myndighetenes boligpolitikk påvirker hva som bygges, og dermed hva slags boliger arkitekter tegner, dersom oppdragsgiver er kommunen og/eller långiver er Husbanken. Også boliger tegnet for private påvirkes av lovverkets bestemmelser om bærekraft, miljøvern og universell utforming, og av arealplaner med tilhørende reguleringsbestemmelser.

Utfordringene innen boligsektoren har vokst seg stadig større, og begrepet boligpolitikk brukes ofte adskilt fra arkitekturpolitikk i utredninger, rapporter og stortingsmeldinger. NAL engasjerer seg i boligpolitikk, og mener denne delingen er uheldig. I tillegg til at boligpolitikken skal gi føringer for hvordan boligsosiale utfordringer bør løses,slik det gjøres i «Boligmeldingen» fra 2013,[91] omfatter den en rekke spørsmål knyttet til by- og stedsutvikling, infrastruktur og overordnet planlegging, som ikke kan ses adskilt fra arkitekturpolitikken.[92]

Regjeringen la i 2012 frem en egen stortingsmelding om bygningspolitikk: Stortingsmelding 28 (2011-2012) Gode bygg for eit betre samfunn.[93] Meldingen la stor vekt på sammenhengen mellom energibruk og klimagassutslipp. NAL var i hovedsak positiv, men var skeptisk til at begrepet kvalitet i meldingen utelukkende ble brukt til å beskrive kvantitative størrelser og teknisk ytelse.[94]

KMD arbeider med tre hovedtema som gjelder byggkvalitet: miljøvennlige bygg, byggeskikk og områdeutforming samt universell utforming og tilgjengelighet i bygg.[95]

Redusert energibruk i bygg, og omlegging til bruk av fornybar energi til oppvarming er prioriterte arbeidsområder, og KMD har også det statlige koordineringsansvaret for Lavenergiprogrammet, et flerårig samarbeidsprogram mellom staten og byggenæringen.[96] Arkitekter er involvert i forskning på lavenergi- og nullutslippsbygninger, blant annet ved NTNU.[97]

Nettverk rediger

 
NALs logo er en bearbeidet versjon av P.D. Hofflunds vinnerutkast fra logokonkurransen i 1926. Bygningen i sentrum symboliserer Nidarosdomen

Det finnes flere norske yrkes- og bransjeorganisasjoner, med ulike formål, for arkitekter og arkitektkontorer, og for personer med beslektede utdanninger, som interiør- og landskapsarkitekter. En del andre organisasjoner som befatter seg med arkitektur, bygningsvern og byforming har også en stor andel arkitekter i medlemsmassen.

Faglige organisasjoner rediger

I 2013 ble samarbeidsprosjektet Norges Arkitekter etablert, med en styringsgruppe som besto av leder for Arkitektenes Fagforbund (AFAG) og presidentene i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) og Norske landskapsarkitekters forening (NLA). Tanken var å etablere en ny, felles organisasjon, Norges Arkitekter for alle landets arkitekter, interiørarkitekter, møbeldesignere og landskapsarkitekter. De tradisjonelle skillelinjene mellom de ulike fagene er i ferd med å endres, og til dels utviskes. Mange fagutøvere har mastergrad i urbanisme, arealplanlegging, design og prosjektledelse – og ofte en kombinasjon av disse. Målet med en felles organisasjon, var kort formulert slik i sluttrapporten:[98] «Gjennom etableringen av Norges Arkitekter blir medlemmene og profesjonen bedre rustet til å møte fremtidens utfordringer. På tvers av tradisjonelle skillelinjer, får alle arkitekter en sterk organisasjon som vil arbeide for felles faglige, sosiale og økonomiske interesser for medlemmene». Endelig avgjørelse om etablering skulle skje i 2015.[99]

Disse faglige organisasjonene skulle eventuelt inngå i Norges Arkitekter:

  • Norske arkitekters landsforbund (NAL), etablert i 1911, en landsomfattende medlemsorganisasjon for arkitekter med utdanning på universitets- og høyskolenivå. Arkitektstudenter ved høyskoler eller universiteter som er godkjente av NAL, kan bli studentmedlemmer.[100] NAL har lokalforeninger i alle landsdeler og i flere av de større byene.[101]
  • Arkitektenes Fagforbund (Afag), etablert i 1982, ifølge foreningens nettsted «et fagforbund for personer med mastergrad eller tilsvarende innen arkitektur, planlegging og design. Forbundet organiserer også de som driver enkeltpersonsforetak/egen praksis samt studenter». Fagforbundet er i tillegg åpent for landskapsarkitekter, interiørarkitekter og industridesignere.[102]
  • Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) ble stiftet i 1945. Det stilles spesielle krav til utdanning for å bli godkjent som medlem. Medlemmene har rett til å bruke initialene MNIL[103] etter sin tittel. Interiørarkitekt alene er ikke en beskyttet tittel.
  • Norske landskapsarkitekters forening (NLA) ble stiftet som Norsk hagearkitektlag i 1929. NLA er fagorganisasjonen for norske landskapsarkitekter med godkjent utdanning.

Afag trakk seg ut av prosjektsamarbeidet allerede i september 2014. I mars 2016 ble organisasjonsarbeidet avsluttet, uten at det var kommet til enighet om en slik ny, felles organisasjon.[104]

Andre foreninger for arkitekter og planleggere i Norge:

Studentorganisasjoner rediger

Ifølge universitets- og høgskoleloven kan studentene ved universitet og høgskoler «opprette et studentorgan for å ivareta studentenes interesser og fremme studentenes synspunkter overfor institusjonens styre. Tilsvarende kan studenter ved den enkelte avdeling eller grunnenhet opprette studentorgan for denne.»[109]

Studentene ved alle de tre norske masterstudiene har egne organer, med noe ulik målsetting.

  • AHO: Studentutvalget ved AHO (SAHO) er et organ for studentene, drevet av studentene. Representanter fra SAHO finnes i alle strategiske råd og utvalg ved skolen, og studentene har dermed mulighet til å påvirke alle saker som angår skolen og studentene, praktisk eller sosialt.[110]
  • BAS: «Studentorganisasjonen BAS (SOBAS) er eit partipolitisk og religiøst uavhengig organ for alle studentane ved BAS. SOBAS skal fremja studentane sine interesser på faglege, økonomiske og administrative område. SOBAS skal legga til rette for kulturelle og sosiale tiltak ved skulen. SOBAS skal jobba for å fremja studentane ved BAS sine synspunkt ovanfor administrasjonen, BAS-styret, klagenemnda og LMU, samt lokale råd, utval og andre studentorganisasjonar.»[111]
  • NTNU: Arkitektstudentenes Broderskab skal først og fremst sørge for å gi arkitektstudentene ved NTNU et sosialt tilbud utenfor studiet, men skal også jobbe for å forbedre forholdet mellom årskullene ved arkitektlinjen, mellom de ulike fagfeltene ved NTNU og mellom arkitektstudentene og næringslivet.[112]

Konferanser rediger

Mange fag- og bransjemøter presenterer og debatterer problemstillinger som er interessante for arkitekter, for eksempel Den nasjonale konferansen for trearkitektur, ZEB-konferansen og Norsk Ståldag. Det arrangeres også enkelte faste arkitekturkonferanser i Norge og Norden.

Oslo arkitekturtriennale ble arrangert første gang i 2000.[113] Arrangør er den ideelle foreningen Oslo arkitekturtriennale, som består av Norsk design- og arkitektursenter (DOGA), Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), Oslo Business Region, Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Oslo Arkitektforening. Formålet med triennalen er, blant annet gjennom utstillinger og foredrag, å inspirere til lokale, nordiske og internasjonale debatter rundt arkitektur og byutvikling.

Rørosseminaret, på engelsk kalt «TAF International Celebration of Architecture», er en internasjonal arkitekturbiennale som arrangeres på Røros, første gang i 1988. Arrangør er Trondheim Arkitektforening (TAF). Seminaret skiller seg fra de fleste andre arkitekturmøter og -konferanser, ved at arrangørene bevisst inviterer kolleger fra «alle verdens utkanter». Forbrødringen mellom kolleger fra ulike deler av verden er like viktig som det rent faglige.[114]

Arkitekturdagen, arrangeres av NAL for å synliggjøre og debattere arkitektur.[115] Den ble avholdt første gang i 1991.

Fehnsymposiet var et internasjonalt arkitekturforum som ble arrangert på Domkirkeodden i Hamar i samarbeid mellom Hedmarksmuseet, AHO og Hedmark & Oppland Arkitektforening. Symposiet ble arrangert årlig fra og med 2005 til og med 2010. Formålet var å skape en arena for nyskapning i møtet mellom arkitektur og industri.[116]

Dokumentasjon og formidling rediger

Dokumentasjon av nålevende og tidligere arkitekters virke, og arkitekters formidling av fagkunnskap til fagmiljø og allmennheten, foregår gjennom bøker, tidsskrifter, nettsteder og utstillinger, og gjennom åpne diskusjoner i ulike sammenhenger, byvandringer, avisartikler og TV-program.

Utstillinger rediger

 
Sverre Fehns nordiske paviljong til biennalen i Venezia sto ferdig i 1962

Arkitekter kan ha flere roller i forbindelse med utstillinger. De kan utforme utstillingsområder, og tegne bygninger og paviljonger som huser utstillinger. Et kjent eksempel på dette, er Sverre Fehns nordiske paviljong på Veneziabiennalen. Arkitekter kan også utforme selve presentasjonen av utstillinger. Videre kan arkitektenes arbeider i form av modeller, tegninger og andre visualiseringer være gjenstand for egne utstillinger.

Nåtidige rediger

Utstillingene kan være temporære eller permanente.

  • Den internasjonale arkitekturutstillingen under Veneziabiennalen, første gang arrangert i 1980, regnes som verdens viktigste arkitekturutstilling.[117]
  • Nasjonalmuseet åpnet i 2014 den permanente utstillingen Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag. Museet arrangerer jevnlig vandreutstillingene Under 40 (ung norsk arkitektur) og Norsk samtidsarkitektur.
  • På nasjonalt nivå skal stiftelsen DOGA «fremme forståelse for, kunnskap om og bruk av design og arkitektur i et nærings- og samfunnsmessig perspektiv.»[118] DOGA ble etablert i 2014, som en fusjon av Norsk form og Norsk designråd. De arrangerer blant annet utstillinger, åpne møter og debatter, konkurranser og pristildelinger for god design. Etter hvert er DOGAs rolle som arrangør av publikumsrettede utstillinger blitt mindre fremtredende, mens det satses mer på rådgivningsvirksomhet.[119]
  • Galleri ROM for kunst og arkitektur i Oslo er et uavhengig senter for formidling av kunst og arkitektur. De arrangerer utstillinger, foredrag og konferanser.[120]

Historisk rediger

Bøker, tidsskrifter, nettsteder rediger

Se også: Liste over norske arkitekturtidsskrifter

Det utgis mange ulike typer bøker innen arkitekturfeltet: historiske fremstillinger, håndbøker, presentasjon av enkeltbygninger, arkitekturguider og arkitektmonografier. I de senere årene er det blitt mer vanlig at arkitektkontorene selv utgir bøker som presenterer egen virksomhet.[124]

Internasjonale kilder er av like stor betydning som nasjonale når det gjelder presentasjon av arkitektur og faglige nyvinninger, mens nasjonale lover, forskrifter og standarder har betydning som oppslagsverktøy.

Norske kunnskapskilder rediger

  • Eksempel på nasjonale kunnskapskilder er Direktoratet for byggkvalitet[125] og de kommersielle Norsk Standard, SINTEF «Byggforsk Kunnskapssystemer»[126] og Norsk Byggtjenestes «Byggenormserie».[127]
  • Hvilke trender og retninger som til enhver tid eksisterer, og hva som opptar norske arkitekter når det gjelder arkitektur, planlegging, forskning og samfunnsutvikling, ser man i spesialtidsskrifter som Arkitektnytt (for debatter og nyheter), Arkitektur N (presentasjonsorgan for norske arkitekter, interiørarkitekter og landskapsarkitekter), årboka Arkitekturårbok … (tidligere Arkitektur i Norge), forskningstidsskriftet Nordisk Arkitekturforskning og på arkitektenes og organisasjonenes nettsteder. Norske arkitekter publiserer og blir omtalt både i utenlandske og norske tidsskrifter. Arkitekturtidsskriftene kan inneholde intervjuer med arkitekter, nyheter og vitenskapelige artikler. Ikke alle sentrale arkitekturtidsskrifter har fagfellevurdering av artiklene. De prestisjetunge arkitekturtidsskriftene har likevel den samme viktige funksjonen som de fagfellevurderte tidsskriftene: å kommunisere vesentlige faglige resultater til fagmiljøet. Presentasjon og kritikk av ny arkitektur og nye løsninger på byggeoppgaver representerer viktig kunnskapsformidling innen arkitekturfaget.
  • NALs nettsteder arkitektur.no og arkitektnytt.no er sentrale informasjonskilder for norske arkitekter.

Databaser og biblioteker rediger

  • Det er utviklet flere databaser for å finne tilbake til tidligere publiserte artikler. Noen av dem er referansedatabaser, de refererer til hvor artiklene er publisert, mens andre er fulltekstdatabaser og fremviser selve artiklene. NALs bibliotek har utviklet en referansedatabase som dekker norsk arkitektur i norske og utenlandske tidsskrifter. Basen krever pålogging. Den engelske RIBA Architectural Library Catalogue er utviklet av biblioteket ved Royal Institute of British Architects, og er gratis tilgjengelig.[128]
  • Både AHO og NTNU har godt utbygde bibliotek med omfattende samlinger til støtte for undervisning og forskning.
  • NAL har et eget bibliotek for medlemmene i NAL, NLA og NIL.
  • Andre institusjoner med bibliotek som har spesialsamlinger innen arkitektur, er Nasjonalmuseet, Riksantikvaren og Husbanken.

Arkiver, museer og andre samlinger rediger

For en fullstendig oversikt over friluftsmuseer, se Liste over europeiske friluftsmuseer – Norge

Arkivene etter arkitekter og arkitektkontorer, byggesaksarkiver, oppmålingsarkiver og fotosamlinger er viktige kilder for arkitekturhistorisk forskning og dokumentasjon av arkitekters virke. Resultatene av arkitektfaget, arkitekturverket (bygninger, byrom m.m.), kan ha lang levetid – i opprinnelig eller endret form. Dokumentasjon av hvordan et verk er blitt til og eventuelt har endret seg, kan være av interesse både for fagpersoner og allmennheten.

Arkivmateriale om norske arkitekter og norsk arkitektur er spredt hos en rekke institusjoner, og det finnes ingen samlet oversikt. For enkelte historiske arkitekter kan det være svært vanskelig å finne kilder i det hele tatt. Samlingene etter dem finnes dels uregistrert i familiens eie, dels er de avlevert til arkiver og museer – og dels kan de være tapt.

  • Nasjonalmuseet – Arkitektur har Norges største samling av arkitekttegninger samt bygningsmodeller, fotografier og annen dokumentasjon av norsk arkitektur.[129] Tegningssamlingen består av 120 private arkitektarkiv. En del er publisert og søkbart i DigitaltMuseum.[130]
  • Jugendstilsenteret i Ålesund har samlinger av gjenstander, foto, dokumenter, tegninger og bøker. Senteret har bibliotek og arkiv, bl.a. Fürstarkivet, arkivet etter arkitekt Hans Backer Fürst. Det inneholder tegninger og dokumenter fra hele hans karriere, ikke bare jugendperioden i Ålesund.
  • Bergen byarkiv har ca. 50 arkiver med arkitekttegninger, søkbare gjennom oppslagsverket oVe.[131] Samlingene dekker hovedsakelig arkitekter som har virket i Bergen fra 1920-årene og fremover, inkludert arkivene etter Boligarkitektens kontor og Byarkitektens kontor i Bergen.
  • Riksantikvaren har flere arkiver, både med foto og tegningsmateriale, som utgjør en forskningskilde for bygningsvern og arkitekturhistorie.
  • NTNU Universitetsbiblioteket har arkiver etter flere arkitekter og arkitektkontor fra Trondheim og Trøndelagsregionen. Noe er innsamlet gjennom Teknologihistorieprosjektet,[132] der materialet etter NTH- og NTNU-professorer ble registrert og systematisert. Noe er tilkommet som gaver.[133] Her finnes blant annet arkiver etter Johan Meyer, Erling Gjone, Arne E. Holm, Herman Krags arkitektkontor og Sverre Pedersen. Arkivene er søkbare i Arkivportalen.
  • Riksarkivet og flere av statsarkivene har privatarkiv etter arkitekter. Arkivene inneholder i hovedsak tegninger.[134] Det finnes ingen samlet oversikt over disse arkivene, men de er også søkbare i Arkivportalen.
  • Statsarkivet i Trondheim oppbevarer blant annet arkivet etter Bøndenes bygningskontor (1953–87), som arbeidet for «en bedre, en mer praktisk og vakrere bebyggelse i norske bygder».[135]
  • Kommunenes byggesaksarkiver oppbevarer godkjente bygningstegninger. Byggesaksarkivene blir i økende grad digitalisert, delvis også det historiske materialet. Branntakster utgjør en viktig kilde for bygninger som er oppført før det eksisterte noen bygningslovgivning i området, eller hvis byggesaksarkivene er gått tapt.[136]
  • Friluftsmuseenes bygninger utgjør i seg selv dokumentasjon av arkitektur og byggeskikk. De fleste av disse museene har arkiver, foto- og tegningssamlinger som kan være kilder til norsk arkitektur. Flere av dem har publisert bilder og informasjon om bygningssamlingene i DigitaltMuseum.[137] De to største norske friluftsmuseene er Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum med rundt 150 bygninger[138] og Maihaugen, med rundt 200 bygninger.[139]

Databaser og kataloger rediger

  • Arkivportalen ble etablert i 2010. Det er en nasjonal søketjeneste på tvers av arkivinstitusjoners kataloger. Portalen gir ingen samlet oversikt, men man kan søke etter informasjon om arkitekter eller arkitekttegninger av bygninger i en rekke arkiver.[140]
  • Antikvarisk oppmålingskartotek, og den digitaliserte versjonen ANTON, inneholder informasjon om oppmålingstegninger som befinner seg i ulike arkiver. Hoveddelen ble ferdigstilt midt i 1950-årene, men nye registreringer er kommet til opp til dags dato. Kartoteket omfatter i hovedsak bygninger av antikvarisk interesse.
  • DigitaltMuseum er en nasjonal database, der man kan søke i katalogene ved rundt 90 kunst- og kulturhistoriske museer. Tjenesten omfatter også flere svenske museer. Pr. 1. september 2012 inneholdt basen fotografier av – og opplysninger om – 1 650 arkitekttegninger og modeller og 180 bygninger.

Se også rediger

Referanser og fotnoter rediger

  1. ^ a b Dancke (2000), s. 4
  2. ^ Brochmann (1986) Arkitektur … s. 7 (e-bok fra bokhylla.no)
  3. ^ Bjerknes, Kristian (1961) Gamle borgerhus i Bergen (b. 1, s. 82). Bergen, Universitetsforlaget. Les i fulltekst Arkivert 11. september 2007 hos Wayback Machine.
  4. ^ Brochmann (1986) – disse arkitektene, s. 6 (e-bok fra bokhylla.no)
  5. ^ NIAF er forløper for dagens Tekna
  6. ^ Fougner (1916), s. XII
  7. ^ Enkelte kilder opererer med 1910 som stiftelsesår, men det første styremøtet ble avholdt 7. januar 1911 og NAL regner dette som sin stiftelsesdato
  8. ^ Pedersen (1935), s. 14
  9. ^ Seip (2008), s. 40
  10. ^ Pedersen (1935), s. 19
  11. ^ a b Dancke (2000), s. 6
  12. ^ Pedersen (1935), s. 35
  13. ^ «Arkitektakademi i Kristiania». Notis I: Arkitektur og dekorativ Kunst. 1918, årg. 10, s. 92
  14. ^ Berner, Carl (1923) «Arkitekturakademiet». I: Byggekunst, årg. 5, nr. 9, s. 13–15
  15. ^ «NALs fagavdeling». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  16. ^ Seip (1985), s. 307
  17. ^ Studentfortegnelse 1960/61-1995/96. Trondheim, NTH
  18. ^ Findal (2004), s. 11
  19. ^ Kgl. Resolusjon av 25. april 1986
  20. ^ Kgl. Resolusjon av 5. august 1988
  21. ^ Kronprinsregentens resolusjon av 27. juli 1990
  22. ^ Forskrift 2005-12-16 nr 1574
  23. ^ NALs omtale av tittelbeskyttelsen Arkivert 23. september 2015 hos Wayback Machine. (Besøkt 4. september 2015)
  24. ^ NALs arkiv 1960–1980-tallet
  25. ^ EU-kommisjonens krav til arkitekter
  26. ^ The International Union of Architects Arkivert 9. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  27. ^ St.meld nr. 11 (2001–2002)
  28. ^ Vedtak 369, 6. juni 2002
  29. ^ Universitetsloven
  30. ^ Akkreditering forstås som en faglig bedømming av om en høyere utdanningsinstitusjon og de studier denne tilbyr, fyller et gitt sett av standarder (Universitetsloven § 3-1).
  31. ^ «Akkrediterte studietilbod – NOKUT». Arkivert fra originalen 24. november 2015. Besøkt 11. september 2015. 
  32. ^ a b c «NSD-DBH Registrerte studenter etter studieprogram». Arkivert fra originalen 6. september 2011. Besøkt 18. april 2011. 
  33. ^ De fem var: Alf Bugge, Tormod Hustad, Ole Lind Schistad, Sigurd Sigmundsøn og Sigurd Syvertsen, ref.: Vi fra NTH : de første ti kull, 1910–1919] (e-bok fra bokhylla.no)
  34. ^ Informasjon om opptak ved BAS
  35. ^ «fiunis nettsted». Arkivert fra originalen 11. november 2010. Besøkt 18. april 2011. 
  36. ^ Nasjonale profesjonsråd Arkivert 1. september 2015 hos Wayback Machine.
  37. ^ «Nordic Academy of Architecture». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  38. ^ «Norske studenter og elever i utlandet 2014-2015» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. april 2016. Besøkt 18. september 2015. 
  39. ^ Universitetsloven §2-2 (2) og 3-4
  40. ^ Årlig statistikk utarbeidet av Lånekassen
  41. ^ «Arkitekt – ANSA». Arkivert fra originalen 4. oktober 2015. Besøkt 18. september 2015. 
  42. ^ Opptak til ph.d.-studiet i arkitektur
  43. ^ «Forskningsrådet om nærings-ph.d.». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  44. ^ Studieprogrammer - NTNU
  45. ^ DBH - totalt antall doktorgradsavtaler Arkivert 24. mai 2016 hos Wayback Machine./
  46. ^ Solberg, Helge; Røe, Bjørn. (2011) «Fakultetets forskning – fra dr. techn til ph.d.» I:Arkitektur i hundre – Arkitektutdanningen i Trondheim 1910 – 2010, s. 275–298.
  47. ^ Dunin-Woyseth,Halina (2008) «More than a quarter of a century : the doctoral programme at Oslo School of Architecture and Design: notes on the development of education since 1981» Formakademisk vol.1, nr.1, s.3-18 Les i fulltekst
  48. ^ NALs informasjon om nettkurs, seminarer og studiereiser
  49. ^ Utdanning.no – oversikt over fag og emner i norske utdanningsinstitusjoner
  50. ^ a b c d Lundevall (2015), s. 18
  51. ^ Lundevall (2015), s. 121
  52. ^ Jensen & Skodvin (2007), s. 9
  53. ^ Lundevall (2015), s. 33
  54. ^ NALs oversikt over pågående konkurranser Arkivert 29. juni 2015 hos Wayback Machine. (Besøkt 5. juni 2015)]
  55. ^ NALs beskrivelse av parallelloppdrag (Besøkt 5. juni 2015)
  56. ^ Gjelder prosjekter av en slik størrelse at det krever byggetillatelse iht. Plan- og bygningsloven
  57. ^ om krav til kvalitetssikringssystem i SAK 10
  58. ^ Byggesaksforskriftens kapittel 13
  59. ^ Lundevall (2015), s. 19
  60. ^ Oftedal, Julie S. (20. september 2010) «Strategier for satsning ute: Andre rammer ¬ andre utfordringer». arkitektnytt.no
  61. ^ «PopUpPreik: Hvorfor vil ikke norske arkitekter erobre verden?» Oslo Metropolitan Area Arkivert 3. september 2015 hos Wayback Machine.
  62. ^ Brekkhus, Arve (10. april 2014) «Arkitektene lykkes ute». I: Byggeindustrien
  63. ^ [N.N. (2. september 2014) «Danske ARK-sjefens råd til norske arkitekter». arkitektbedriftene.no]
  64. ^ Grønvold, Ulf (2000) Priset arkitektur 1904-2000 : bygninger belønnet med A.C. Houens fonds diplom. Oslo: Arkitekturforlaget. ISBN 9788275320146 (e-bok fra bokhylla.no)
  65. ^ Fehn på Pritzkerprisens nettsted
  66. ^ a b «Hjemdal, Tor I. (18. februar 2015) «NALs fanesak 2015: God arkitektur – lokalt ansvar». arkitektur.no». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  67. ^ a b c Lundevall (2015), s. 31
  68. ^ Lundevall (2015), s. 32
  69. ^ Lundevall (2015), s. 29
  70. ^ Bakkeli, Jensen og Moland (2013) Kompetanse i kommunene. Fafo-rapport 2013:51. ISBN 978-82-324-0066-9
  71. ^ «Lov om universiteter og høyskoler». 
  72. ^ Vekt på kunstnerisk utviklingsarbeid Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine.
  73. ^ Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (2009)
  74. ^ «Forskning NIBR». Arkivert fra originalen 3. oktober 2015. Besøkt 2. oktober 2015. 
  75. ^ Forskning på NIKUs hjemmeside
  76. ^ SINTEF Byggforsks hjemmeside
  77. ^ TØIs forskningsområder
  78. ^ «Forskning og utvikling – museets hjemmeside». Arkivert fra originalen 5. september 2015. Besøkt 8. oktober 2015. 
  79. ^ Fra stiftelsens nettsted
  80. ^ Forskning og utvikling - Statsbyggs nettsted
  81. ^ «Fra plan til tiltak» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 5. mars 2016. Besøkt 19. juni 2015. 
  82. ^ a b «NALs etiske regler». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  83. ^ «Statlig eiendomsforvaltning», fra Regjeringen.no
  84. ^ Lundevall (2015), s. 110
  85. ^ Kultur i tiden (e-bok fra bokhylla.no)
  86. ^ Spaans, Ronny (22. august 2014) «Frå kultur til næring». I: dagogtid.no
  87. ^ Estetikk i plan og byggesaker
  88. ^ arkitektur.nå
  89. ^ Klem, Cecilie (26. november 2014) «Jakten på arkitekturpolitikken». I: Arkitektnytt, s. 20–23
  90. ^ Husbankens årsmelding 2013
  91. ^ Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – bu – leve «Boligmeldingen»
  92. ^ «Nerseth, Kjersti (2012). «Forord» NALs boligpolitiske plattform». Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 11. november 2015. 
  93. ^ Stortingsmelding 28 (2011-2012)
  94. ^ ««Ansvarsmyndigheter og styringsdokumenter». arkitektur.no». Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 11. november 2015. 
  95. ^ om bygg KMDs nettsted om byggkvalitet
  96. ^ Lavenergiprogrammets nettsted
  97. ^ ZEBs nettsted
  98. ^ «Norges Arkitekter, informasjon og sluttrapport». Arkivert fra originalen 27. februar 2015. Besøkt 27. februar 2015. 
  99. ^ Informasjon om avstemning om opprettelse av «Norges arkitekter» (Besøkt 8. mai 2015)
  100. ^ Om medlemskap i NAL, på NALs nettsted
  101. ^ NALs lokalforeninger
  102. ^ AFAGs nettsted
  103. ^ MNIL=Medlem av Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening
  104. ^ N.N. (2016) «Fakta ny, felles organisasjon». I: arkitektnytt nr. 4, s. 11
  105. ^ Arkitektbedriftenes nettsted
  106. ^ Nordisk arkitekturforsknings nettsted
  107. ^ ACEs offisielle nettsted
  108. ^ BOBYs nettsted
  109. ^ Universitets- og høgskolelovens paragraf 4-1 om studentorgan
  110. ^ Om Studentutvalget ved AHO
  111. ^ SOBAS' vedtekter[død lenke]
  112. ^ Broderskabets vedtekter, § 1
  113. ^ «Triennalens offisielle nettsted». Arkivert fra originalen 19. juli 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  114. ^ «Rørosseminaret 20 år»[med flere delartikler] (2008) Arkitektur N, årg. 90, nr. 2, s. 33–64
  115. ^ «Arkitekturdagen 2015». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  116. ^ Simensen, Liv (14. april 2005) «Fehn fronter Hamar». I: Hamar Arbeiderblad
  117. ^ «om biennalen i Venezia på arkitektur.no». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  118. ^ Kort om DOGAs oppgave. Fra nettstedet doga.no Arkivert 2. mai 2015 hos Wayback Machine. (Besøkt 24. april 2015)
  119. ^ Brække, Jonas (5. juni 2015) «Slutter i protest». I: Klassekampen, s. 25
  120. ^ «ROMs nettsted». Arkivert fra originalen 19. juni 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  121. ^ Regjeringens informasjon om EXPO - Verdensutstillinger
  122. ^ «Bygg for fremtiden, Kristiansand» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 26. april 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  123. ^ Grønvold, Ulf. (1996). Historiens hus: norsk arkitektur gjennom 1000 år. [Oslo], Norsk arkitekturmuseum (e-bok fra bokhylla.no)
  124. ^ «Forfengelig og fokusert (2015). Notis i: Arkitektnytt, nr.6, s. 7.
  125. ^ Direktoratet for byggkvalitet
  126. ^ om SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Arkivert 9. august 2015 hos Wayback Machine.
  127. ^ Byggeportalen Arkivert 19. juni 2015 hos Wayback Machine.
  128. ^ RIBA Architectural Library Catalogue
  129. ^ «Nasjonalmuseets nettsted for arkitektursamlingen». Arkivert fra originalen 1. juli 2015. Besøkt 19. juni 2015. 
  130. ^ Nasjonalmuseet, arkitektursamlingene i DigitaltMuseum Lenken ser ut til å kutte ut den siste del av URL-en, så den bare fører til en generell søkeside for DigitaltMuseum. Den komplette URL er http://digitaltmuseum.no/info/owners/NMK-A.
  131. ^ Oppslagsverket oVe, Bergen Byarkiv
  132. ^ Alfabetisk liste over arkiver i Teknologihistorisk arkiv ved NTNU UB
  133. ^ Alfabetisk liste over privatarkiver ved NTNU UB
  134. ^ Riksarkivets omtale av materialet
  135. ^ Arkivsenteret DORAs tekst om arkitektarkiver Arkivert 19. juni 2015 hos Wayback Machine.
  136. ^ Bygningshistorie Oslo kommune
  137. ^ Søk på bygninger i DigitaltMuseum
  138. ^ Mork, Paal. (2010). Norsk folkemuseum: Friluftsmuseet. Oslo, Norsk folkemuseum. 978-82-90036-82-4
  139. ^ Maihaugens offisielle nettsted
  140. ^ «Arkivportalen». Arkivert fra originalen 16. januar 2016. Besøkt 19. juni 2015. 

Litteratur rediger

Denne seksjonen inneholder både kilder til opplysningene i artikkelen, sentrale oppslagsverk og forslag til videre lesning. Hvilke titler som er brukt som kilder, fremgår av seksjonen «Referanser og fotnoter».

Utdanningsinstitusjonene
  • AHO works : student projects review (2007-dd) Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ISSN 1890-8799 (Årbok som har skiftet tittel flere ganger. Utkom første gang 1988/89)
  • Amundsen, O. Delphin (red.) (1950) Vi fra NTH : de neste ti kull : 1920-1929. Oslo, Dreyer.
  • Arkitektstudenters arbeider (1997) Oslo, Norsk arkitekturforlag. (Byggekunst, 79, nr, 5)
  • Arkitektutdannelsen (1988) – Oslo, Norske arkitekters landsforbund. (Byggekunst, 70. nr. 7)
  • Bergen Arkitekt Skole (1999) BAS-alternativet : den norske private arkitekthøgskulen. 3. utg. Bergen, BAS. ISBN 82-995330-0-7
  • Brochmann, Georg (red.) (1934) Vi fra NTH : de første ti kull : 1910-1919. Stavanger, Dreyer.
  • Solberg, Helge (red.) Arkitektur i hundre : arkitektutdanningen i Trondheim 1910-2010. Trondheim, TAPIR. ISBN 978-82-519-2690-4
  • Årbok (2002/2005-dd) Trondheim, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Fakultet for arkitektur og billedkunst. ISSN 1890-1379. (Årboka har hatt forskjellige utgivere. Utkom første gang 1993/94)
Arkitektarbeid og arkitekter

Monografier om enkeltarkitekter er ikke innlemmet i listen.

  • Arkitektbedriftene i Norge : årbok (2004-dd) Oslo, Arkitektbedriftene i Norge. (Tidligere navn på utgiver: Norges praktiserende arkitekter. Årbok som har skiftet tittel flere ganger. Utkom første gang 1991)
  • Berg, Knut … [et al.] (1982–86) Norsk kunstnerleksikon (e-bok fra snl.no) (Kjente, norske arkitekter t.o.m. 1980-tallet er inkludert).
  • Fakultet for arkitektur og billedkunst, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo(2009) Arkitektur og kvalitet i omgivelser : kunnskapsstatus og forskningsbehov. Oslo, Norges forskningsråd, Divisjon for vitenskap. ISBN 978821202671-1
  • Håndbok (1932-2003) Oslo, Norske arkitekters landsforbund. (Årlig medlemsfortegnelse også utgitt med titelen Årbok : medlemsliste. F.o.m. 2004 som nettutgave, men begrenset til de arkitekter som har samtykket: Medlemssøk på NALs nettside[død lenke])
  • Jensen, Jan Olav & Børre Skodvin (red.) (2007) 10 arkitekter intervjuet. Oslo, Unipax. ISBN 978-82-8152-012-7
  • Lundevall, Tarald (2015) Arkitektarbeid, profesjonskunnskap for arkitekter. Oslo: Fagbokforlaget. ISBN 978-82-450-1838-7
  • Nordisk arkitekturforskning (1992-dd) [Trondheim] : Nordisk förening för akitekturforskning. ISSN 1102-5824.
Årbøker, beslektede utdanninger
  • Rom & møbler (1992-dd). Oslo, Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening. (Årbok med medlemsfortegnelse. Tittelen varierer)
  • Årbok (1994-dd) Oslo, Norske landskapsarkitekters forening. (Årbok med medlemsfortegnelse. Tittelen varierer)
Utdannings-, organisasjons- og profesjonshistorie
 
NTH-ringen. Ringen brukes fortsatt av uteksaminerte sivilarkitekter og -ingeniører fra NTNU
  • Berre, Nina. (2002). Fysiske idealer i norsk arkitektutdanning 1945-1970. Trondheim, NTH. ISBN 82-471-5389-0. Les i fulltekst
  • Brochmann, Odd (1986) - disse arkitektene : en historie om deres liv og virke i Norge. Oslo, Arkitektnytt. ISBN 82-7078-028-6 (e-bok fra bokhylla.no).
  • Dancke, Trond M. E. (2000) Norske arkitekter før 1914. Oslo, Norsk arkitekturmuseum. ISBN 82-91773-06-8.
  • Fougner, Eiliv (red.)(1916) Norske ingeniører og arkitekter : kort oversigt over Den norske ingeniørforenings og Norske arkitekters landsforbunds historie, samt biografiske oplysninger om de to organisationers nulevende medlemmer med portrætter. Kristiania, Abel. (e-bok fra bokhylla.no)
  • Halvorsen, Hans-Henrik (2011) «Det delte forbundet». I: Arkitektnytt, nr. 10, s. 44-45
  • Noach, Kerstin Gjesdahl (1997) «Sagt og skrevet : på sporet av det arkitektursyn som ble formidlet av arkitektavdelingens første professorer» I: Fortidsminneforeningen. Årbok årg. 151, s. 163-186.
  • Pedersen, Ingrid (1935) Litt om tegne- og arkitektundervisning i Norge før høiskolens tid : bidrag til en historisk oversikt. Trondheim, Brun.
  • Parmann, Øistein (1986) Herman Major Schirmer og Tegneskolen : et stykke norsk arkitekturhistorie Oslo, Dreyer. ISBN 82-09-10273-7
  • Seip, Elisabeth (2008). Brødre og søstre i arkitekturen : ingeniøroffiserer og sivilarkitekter i Norge rundt 1800. Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. ISBN 978-82-547-0215-4 Les i fulltekst
  • Skogheim, Ragnhild (2014) «Arkitektene» I: Profesjonshistorier, s. 81–102. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3752-3
  • Wahlstrøm, Rolf (1995) «AHO 1945-1995» I: Årbok 7, s. 8-17. Oslo, Arkitekthøgskolen i Oslo. ISBN 82-547-0110-5
Spesielt om kvinnelige arkitekter
  • Findal, Wenche (1996) «Kraftfull arkitektur – kvinnelige arkitekter : om hovedstadens kvinnelige arkitektpionérers vilkår og betydning de første tiårene av dette århundret». I: Byminner, vol. 1996 nr 3, s. 26-51. Oslo, Oslo bymuseum
  • Findal, Wenche (2004) Mindretallets mangfold: kvinner i norsk arkitekturhistorie. Oslo, Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-070-5
  • Seip, Elisabeth (1985) «Arkitekt betyr overbyggmester» I:Kvinnenes kulturhistorie, s. 307–313. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07391-2 (e-bok fra bokhylla.no)
  • Sæterdal, Anne (red.) (1980) På kvinners vilkår. (Byggekunst, vol. 62, nr. 8). Temanr. Oslo, Norske arkitekters landsforbund.

Eksterne lenker rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Arkitektyrket_i_Norge&oldid=24394159»