Aristides Pereira

Aristides Pereira
Aristide Pereira detail DF-SC-84-10021.jpg
Født17. november 1923[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Boa VistaRediger på Wikidata
Død22. september 2011[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
CoimbraRediger på Wikidata
Ektefelle Carlina PereiraRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet, Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighetRediger på Wikidata
Nasjonalitet Kapp VerdeRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
José Marti-ordenen, Agostinho Neto-ordenen, storkjede av Santiago av sverdets orden (1989)[5][6], storkjede av Infante Dom Henriks orden (1986)[5][6], storkors av Løveordenen, storkors av Sydkorsordenen, Order of Amilcar Cabral 1st Class[7], Amílcar Cabral MedalRediger på Wikidata

Aristides Maria Pereira (født 17. november 1923Boa Vista, død 22. september 2011 i Coimbra i Portugal) var den første president i Kapp Verde. Han regjerte fra uavhengigheten i 1975 til 1991, da han tapte det første frie presidentvalget.

VirkeRediger

Pereira arbeidet som telegraftjenestemann. I 1947 flyttet han til Portugisisk Guinea, der han senere ble sjef for televerket.[8]

I 1951 møtte han Amílcar Cabral og han ble engasjert i den antikolonialistiske bevegelsen.[8] Sammen med Cabral, Fernando Fortes, Júlio de Almeida og Elisée Turpin grunnla han i 1956 Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet (PAIGC).[8] I 1960 reiste han i eksil til Guinea og ble medlem av frigjøringsbevegelsens krigsråd.[9]

Fra 1964 var Pereira visegeneralsekretær i PAIGC og etter at Cabral ble drept i 1973, ble han partiets generalsekretær.[8][10] Da Kapp Verde ble en selvstendig stat i juli 1975, valgte nasjonalforsamlingen ham til landets første president.[9]

Pereira var tilhenger av union med Guinea-Bissau.[9] Han lovet demokrati da han ble valgt til president, men etter et kupp i Guinea-Bissau i 1980, slo han ned på opposisjon.[11] Etter dette ble også partiet Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet (PAICV) opprettet i 1981, med Pereira som leder.[9]

Han styrte etter et marxistisk program, med nasjonalisering og jordreform. Landet ble en ettpartistat. I Pereiras presidentperiode la Kapp Verde til rette for forhandlingene om tilbaketrekking av kubansk soldater fra Angola, om selvstendighet for Namibia og presidenten hjalp Angola, Cuba, Sør-Afrika, Portugal og USA med å etablere kontakt seg imellom.[12]

I 1990 åpnet PAICV for flerpartisystem med tanke på valg av ny nasjonalforsamling så vel som president. Pereira trakk seg som leder i PAICV og forsøkte å innta en rolle over partipolitikken.[13] Pereira tapte det demokratiske valget i 1991 til António Monteiro.[8]

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Aristides Pereira, BNF-ID 12959819t
  2. ^ a b Store norske leksikon, oppført som Aristides Maria Pereira, Store norske leksikon-ID Aristides_Maria_Pereira
  3. ^ a b Munzinger-Archiv, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Aristides Pereira, Munzinger IBA 00000013833
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Aristides Pereira, SNAC Ark-ID w6073m4m
  5. ^ a b www.ordens.presidencia.pt
  6. ^ a b www.ordens.presidencia.pt
  7. ^ www.caboverde-info.com
  8. ^ a b c d e «Aristides Pereira, Cape Verde's first President, dead at 87» Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine., ASemana, 22.  september 2011. Lest 15. desember 2015
  9. ^ a b c d Lentz 1995, s. 150.
  10. ^ «Former Cape Verde president dies», Angop, 22. september 2011. Lest 15. desember 2015.
  11. ^ Appiah og Gates jr. (red.) 2010, s. 295.
  12. ^ Chabal 2002, s. 80.
  13. ^ Chabal 2002, s. 122.

KilderRediger

  • Appiah, Kwame Anthony og Henry Louis Gates jr. (red.): Encyclopedia of Africa, bind 2, Oxford University Press, 2010
  • Chabal, Patrick: «Lusophone Africa in historical and comparative perspective», i Patrick Chabal med David Birmingham, Joshua Forrest, Malyn Newitt, Gerhard Seibert og Elisa Silva Andrade: A History of Postcolonial Lusophone Africa, Bloomington: Indiana University Press, 2002
  •  Lentz, Harris M.: Heads of States and Governments Since 1945, Chicago: Fitzroy Dearborn, 1995