Aristide Cavaillé-Coll

Aristide Cavaillé-Coll
Aristide Cavaillé-Coll.jpg
Født4. februar 1811[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
MontpellierRediger på Wikidata
Død13. oktober 1899[2][3][5]Rediger på Wikidata (88 år)
ParisRediger på Wikidata
Gravlagt Cimetière du MontparnasseRediger på Wikidata
Barn Emmanuel Cavaillé-CollRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Orgelbygger, musikkinstrumentmakerRediger på Wikidata
Nasjonalitet FrankrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Sankt Gregor den stores orden, Sankt Sylvester-ordenen, offiser av Æreslegionen[6]Rediger på Wikidata
Signatur
Aristide Cavaillé-Colls signatur

Aristide Cavaillé-Coll (født 4. februar 1811, død 13. oktober 1899) var en fransk orgelbygger. Han ansees som en av de fremste orgelbyggerne på attenhundretallet. Hans banebrytende håndverk og design la en solid standard for orgelbyggingen videre inn i starten på nittenhundretallet. Orgelbyggerbevegelsen forsøkte å vende tilbake til barokkstilen innenfor orgelbygging, men mot slutten av nittenhundretallet ble Cavaillé-Colls design igjen brakt på moten. Etter hans død videreførte svigersønnen, Charles Mutin, håndverkstradisjonen inn i det tyvende århundret.

BiografiRediger

 
Cavaillé-Colls gravsted i Paris

Cavaillé-Coll ble født i Montpellier, Frankrike, inn i en familie med en lang rekke av orgelbyggere. Han viste tidlig et stort talent for mekanisk design, noe han gjorde om til utsøkt håndverk under konstruksjonen og byggingen av sine verdensberømte instrumenter. Det sies at orgelbyggingen defineres i tiden før, og tiden etter Cavaillé-Coll. Han bygget "symfoniske orgler", noe som innebærer at orglene kan gjenskape lyder og toner fra andre instrumenter, og kombinere dem. Hans aller største, og mest berømte orgel er i Saint-Sulpice, i Frankrike. Med sine 100 stemmer og fem manualer, er dette instrumentet en kandidat til UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder.

Cavaillé-Coll var velkjent for sine økonomiske problemer. Byggingen av hans orgler, som ikke ante sidestykke på den tiden, var ikke nok til å balansere bedriftens økonomi. I 1898 arvet svigersønnen hans, Charles Mutin, bedriften. Han fortsatte med orgelbygging, men i løpet av den andre verdenskrig hadde bedriften så godt som forsvunnet.

Orgeler bygd av Cavaillé-CollRediger

I FrankrikeRediger

 
Grandes Orgues i Notre Dame de Paris
 
Saint Ouen, Rouen
 
Katedralen i Rennes
 
Katedralen i Angers
 
Orgelet i den store hall i Moskva-konservatoriet
  • Caen: Église de Ste.-Étienne
  • Carcassonne: St. Michel
  • Épernay: Saint-Pierre Saint Paul
  • Lyon: St. François-de-Sales
  • Orléans: Cathédrale du Saint-Croix
  • Mazamet Eglise Saint-Sauveur
  • Paris: Église Saint-Roch
  • Paris: Église de la Madeleine
  • Paris: Notre-Dame-de-la-Croix
  • Paris: American Cathedral in Paris
  • Paris: Notre Dame de Paris
  • Paris: Sainte Clotilde
  • Paris: Saint-Sulpice (av François-Henri Clicquot, rekonstruert og forbedret av Cavaillé-Coll)
  • Paris: Saint-Vincent-de-Paul
  • Paris: Église de la Sainte-Trinité
  • Paris: Église Saint-Jean-de-Montmartre (flyttet fra École Sacré-Cœur de la Ferrandière, Lyon)
  • Paris: Basilique du Sacré-Cœur
  • Paris: Val-de-Grâce - kapellorgel
  • Courbevoie (nær Paris): Église Saint-Maurice de Bécon [1]
  • Perpignan: Katedralen
  • Rouen: St. Ouen
  • Saint-Denis: Saint Denis
  • Toulouse: Saint-Sernin
  • Trouville-sur-Mer: Église Notre-Dame des Victoires
  • Lavaur: Saint-Alan
  • Rabastens: Notre-Dame-du-Bourg

I SpaniaRediger

  • Lekeitio: Basílica de La Asunción de Nuestra Señora
  • Madrid: San Francisco el Grande Basilica
  • Alegia: San Juan
  • Azkoitia: Santa María
  • Azpeitia: Basílica de Loyola
  • Getaria (Guetaria): San Salvador
  • Irún: Santa María
  • Mutriku (Motrico): Santa Catalina
  • Oiartzun: San Esteban
  • Pasaia (Pasajes)
  • San Sebastián (Donostia): Résidence de Zorroaga
  • San Sebastián (Donostia): San Marcial d’Altza
  • San Sebastián (Donostia): Santa María del Coro
  • San Sebastián (Donostia): Santa Teresa
  • San Sebastián (Donostia): San Vicente
  • Urnieta: San Miguel
  • Vidania (Bidegoyan), San Bartolomé

I StorbritanniaRediger

I NederlandRediger

I VenezuelaRediger

  • Caracas: Iglesia de la Parroquia San Francisco. Used for regular service.[4]
  • Caracas: Iglesia de la Parroquia Altagracia (Inoperative)
  • Caracas: Iglesia de la Parroquia Santa Teresa. Used for regular service.
  • Caracas: Iglesia de la Parroquia San José (In a delicate situation)
  • Caracas: Parroquia La Encarnación del Valle. After several decades of silence, it's been played regularly since in 2011.
  • Los Teques: Catedral

ØvrigeRediger

  • Valparaíso, Chile: Iglesia de los Sagrados Corazones (1872)
  • København, Danmark: Jesuskirken (1890)
  • Moskva, Russland: Moskvakonservatoriets store hall (installert av Charles Mutin)
  • Mazatlán, Mexico: Catedral Basílica de la Inmaculada Concepción
  • Fuji, Japan: Haus Sonnenschein http://haussonnen.jugem.jp/
  • Campinas i Brasil: Catedral Metropolitana.
  • Lorena, Brasil: Catedral Nossa Senhora da Piedade
  • Roma, Italia: Chapel of the Casa Santa Maria of the Pontifical North American College
  • Lujan, Argentina. Basilica de Lujan.
  • Campo Largo, Pr -Brasil - Igreja Matriz de Nossa Senhora da Piedade

ReferanserRediger

  1. ^ referanse-URL: archives-pierresvives.herault.fr
  2. ^ a b nevnt i: Autorités BnF , besøksdato: 10. oktober 2015 , referanse-URL: data.bnf.fr
  3. ^ a b nevnt i: Brockhaus Enzyklopädie , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Aristide Cavaillé-Coll , Brockhaus Online-Enzyklopädie-id: cavaille-coll-aristide
  4. ^ nevnt i: Léonore database , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Aristide Cavaille , Léonore: LH/454/7
  5. ^ nevnt i: Social Networks and Archival Context , besøksdato: 9. oktober 2017 , oppført som: Aristide Cavaillé-Coll , SNAC Ark-ID: w6jh4m4q
  6. ^ Léonore: LH/454/7