Arctiinae

familie av sommerfugler

Arctiinae er en delgruppe av bjørnespinnere. Underfamilien består av omtrent 4 400 arter i verden, hvorav bare 15 er funnet i Norge. Det største artmangfoldet finnes i sør- og Mellom-Amerika.

Arctiinae
Arctia villica (bjørnespinner)
ikke i Norge, men finnes i Sverige.
Nomenklatur
Arctiidae
Leach, 1815
Populærnavn
Arctiinae
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
UnderfamilieBjørnespinnere
Økologi
Antall arter: - i verden omtrent 4 400
- i Europa 50
- i Norge 15
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Utseende rediger

De fleste voksne (imago) bjørnespinnere i gruppen Arctiinae har en tykk og håret kropp, mange av artene har et fargerikt og tydelig vingemønster. Ofte er også kroppen kraftig farget. De med kraftige farger finnes vanligvis i rødt, gult, orange og svart.

Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Levevis rediger

Arctiinae finnes i alle naturtyper. De fleste artene lever i varme og tropiske strøk. Men mange arter finnes bare i fjellet eller lengst nord. Slik som det er tilfelle for stripet bjørnespinner, nordlig bjørnespinner, polarbjørnespinner og flekkbjørnespinner, som bare finnes i Finnmark og nordlige Troms.

I underfamilien Arctiinae er ofte bakvingene sterkt farget i røde og orange farger. Ved fare eller dersom bjørnespinneren føler seg truet, viser den ofte bakvingene noe som virker som en advarsel for byttedyr. Fargesignalet redder ofte bjørnespinneren fra å bli spist.

Hunnen legger egg rett på næringsplanten, ofte legges eggene i små grupper.

Larvene er ofte sterk behåret. Men flere har mindre og kortere hårbekledning. De lever på ulike planter og mange av bjørnespinnerne er aktive om natten. De lever av å gnage blad. De fleste på trær. Flere av artene er giftige fordi de får giftstoffer i kroppen fra plantene de spiser. Giftige næringsplanter kan være gullregn og poteter.

Arctiinae er sommerfugler og tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning.

Bildegalleri rediger

Systematisk inndeling rediger

Slektskaps forholdene mellom bjørnespinnernes delgrupper er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje, særlig for de tallrike tropiske artene. Denne oversikten er ikke skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi). Systematikken følger i hovedsak, Aarvik, m.fl. 2000. (se kilde) Artslistene er alfabetiske på det latinske (vitenskapelige) navnet. Norske navn er hentet fra Aarvik, m.fl. 2000.

Listen er ufullstendig. Alle norske arter er med, samt noen andre.

Treliste

Kilder rediger

Eksterne lenker rediger