Arbeidslivskriminalitet

Arbeidslivskriminalitet (A-krim) er et norsk begrep som refererer til ulovlige handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter. Dette kan inkludere skatteunndragelse, sosial dumping, brudd på arbeidsmiljøloven og menneskehandel.[1] Arbeidslivskriminalitet har alvorlige konsekvenser for både arbeidstakere og samfunnet som helhet, da det undergraver rettferdig konkurranse og svekker arbeidstakernes rettigheter.[1]

Omfang

rediger

Å fastslå omfanget av arbeidslivskriminalitet er utfordrende. På oppdrag fra Skatteetaten beregnet Samfunnsøkonomisk analyse at verdiskapingen som skjules gjennom kriminell aktivitet, lå mellom 28 og 108 milliarder kroner i 2015. Dette tilsvarte 1,2 prosent av Fastlands-BNP ved den laveste anslaget. Skatteetaten har identifisert at arbeidsintensive bransjer, spesielt byggenæringen, står overfor de største utfordringene med arbeidslivskriminalitet. Denne vurderingen er basert på data fra Skatteetatens egne kontroller og flere spørreundersøkelser rettet mot både virksomheter og forbrukere.[1]

A-krimsentre

rediger

A-krimsentrene ble besluttet opprettet i 2015 som en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet. Disse sentrene ble etablert for å styrke samarbeidet mellom ulike etater som Arbeidstilsynet, NAV, Politiet og Skatteetaten, og for å effektivt bekjempe arbeidslivskriminalitet i Norge[1]. I dag finnes det A-krimsentre i følgende norske byer: Trondheim, Oslo, Bergen, Stavanger, Bodø, Tønsberg, Kristiansand og Alta.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d «Strategi mot arbeidslivskriminalitet (2021–)». Regjeringen.no. 8. februar 2021. Besøkt 26. september 2024. «Den reviderte strategien mot arbeidslivskriminalitet ble lagt fram i regjeringens kontaktutvalg med partene i arbeidslivet 8. februar. [---] 2.1 Hva er arbeidslivskriminalitet?»