Arbeidsavklaringspenger
Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en rettighetsytelse fra folketrygden. Arbeidsavklaringspenger har vært omtalt som «en slags mellomstasjon mellom sykepenger/ledighetstrygd/sosialhjelp på den ene siden og uførepensjon på den andre siden».[1] Ytelsen ble innført 1. mars 2010 til erstatning for de tre ytelsene yrkesrettet attføring, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.
Vilkårene for å få arbeidsavklaringspenger rediger
Formål og inngangsvilkår rediger
Formålet med arbeidsavklaringspenger er å sikre inntekt til personer som får avklart omfanget og varigheten av en arbeidsevnereduksjon, se folketrygdloven § 11-1. Avklaringen skjer gjennom arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV, se folketrygdloven § 11-6. Både medfødt (lyte) og senere ervervet (skade eller sykdom) arbeidsevnereduksjon kan gi rett til arbeidsavklaringspenger, se folketrygdloven § 11-5. Inngangsvilkåret i § 11-5 er knyttet til om man er i stand til å jobbe 18,75 timer i uken eller mindre, se definisjonen i folketrygdloven § 11-23 3. ledd.
Sykdom, skade eller lyte må være hovedårsaken til at vedkommende må ha vanskeligheter med å skaffe eller beholde inntektsgivende arbeid, se § 11-5.
Det er ikke uten videre klart utfra lovteksten hva en "avklaring" er for noe, men ved å se på lovforarbeidene om hva arbeidsavklaringspenger skal føre til (enten en konklusjon om at man kan jobbe, se § 11-17 og/eller en konklusjon om at man er ufør, se § 11-18) kan en avklaring defineres slik: En avklaring er når aktivitetsplanen (se NAV-loven § 14a) er gjennomført med vellykket resultat, slik at NAV, gjennom behandling, tiltak eller annen oppfølging av medlemmet, har fått sikker viten om medlemmet er i stand til å arbeide, eventuelt i hvilken grad.
Man kan også få arbeidsavklaringspenger rediger
Selv om man ikke lenger fyller vilkåret om å ha behov for å få avklart omfanget og varigheten på en arbeidsevnereduksjon jf. § 11-6, kan man få AAP i visse tilfeller.
De to mest praktiske tilfellene er når NAV har konkludert med hensyn til arbeidsevnereduksjonens varighet og omfang, slik at man "avklares" til enten jobb eller uføretrygd. Forutsatt at man er reell arbeidssøker jf. folketrygdloven § 4-5, kan man få arbeidsavklaringspenger inntil seks måneder mens man søker jobb, se folketrygdloven § 11-17. Dersom man er helt eller delvis ufør kan man få arbeidsavklaringspenger inntil 8 måneder mens man får et krav om uføretrygd behandlet, se § 11-18.
Dessuten kan man få AAP som sykepengeerstatning, se folketrygdloven § 11-13, og studenter kan også i en avgrenset periode få AAP, se § 11-14.
Alders- og tilknytningsvilkår rediger
For å motta arbeidsavklaringspenger må man
- bo og oppholde seg i Norge
- være mellom 18 og 67 år
Personer som er mellom 62 og 67 år når de søker om arbeidsavklaringspenger, må som hovedregel ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1 G før arbeidsevnen ble nedsatt.
Man må som hovedregel ha vært medlem i folketrygden i minst tre år før man søker. Har man vært arbeidsfør, er det nok at man har vært medlem i minst ett år før man søker.
Hvis det er godkjent i aktivitetsplanen, kan man få stønad
- til medisinsk behandling i utlandet
- til å delta i arbeidsrettede tiltak i utlandet
- ved midlertidige opphold i utlandet, så lenge dette ikke hindrer aktivitet som er avtalt
Skal man beholde ytelser under midlertidig opphold i utlandet, må man søke om det på forhånd. Opphold i utlandet må ikke være til hinder for NAVs oppfølging og kontroll.
I 2019 ble det klart at NAV og domstolene i Norge hadde praktisert oppholdsvilkåret feil. Selv om det i loven står "Norge" hadde man ikke tatt høyde for EØS-avtalens trygdedel. Etter EØS-avtalens trygdedel skal hele EØS-området behandles på samme måte som Norge, slik at et opphold i EØS er likestilt med opphold i Norge. Forutsatt at man overholder aktivitetsplikten jf. folketrygdloven § 11-7 kan man ikke miste ytelsen ved opphold i EØS. Likevel ble ordet "Norge" praktisert strengt, med den følge at rundt 80 personer er uriktig straffet for trygdesvindel mens 2400 personer har måttet betale tilbake ytelser. Trygdeskandalen er omtalt som en av de største rettspolitiske skandalene i norsk historie.
Hvor mye penger er det snakk om? rediger
Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av inntektsgrunnlaget. Størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger dermed av
- tidligere inntekt
- forsørgelse av barn
- om man får andre ytelser fra folketrygden
- om arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten før fylte 26 år
- yrkesskade eller yrkessykdom
Ytelsen utregnes per dag og gis for fem dager per uke. Forsørger man barn under 18 år, får man et barnetillegg på kr 27 kroner per barn fem dager i uken (2011).
Gjennomfører man arbeidsrettede tiltak eller utredning, kan man også søke om tilleggsstønader til dekning av
- bøker og undervisningsmateriell
- daglige reiser til utredning eller tiltak
- utgifter til hjemreiser
- flytteutgifter
- barnetilsyn i forbindelse med utredning eller tiltak
- ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller tiltak
Hvor lenge kan man få arbeidsavklaringspenger? rediger
Hovedregelen i folketrygdloven § 11-12 1. ledd er at man kun kan motta ytelsen i tre år. De som hadde AAP før lovendringen 1. januar 2018 kan få AAP inntil fire år. I tillegg har den midlertidige covidforskriften forlenget stønadsløpet etter § 11-12 1. ledd med 6 måneder for alle som har hatt AAP i perioden hvor forskriften gjaldt. Etter at perioden etter § 11-12 1. ledd er utløpt, opphører ytelsen.
Det er to viktige unntak i § 11-12.
Først er det et unntak i andre ledd, hvor den som ikke har fått avklart sin arbeidsevne, og hvor sykdom fremstår som hovedårsaken til at den ikke er avklart, samtidig som det foreligger en kvalifiserende periode hvor vedkommende har vært forhindret fra behandling eller tiltak, kan få forlenget stønadsperioden slik at man maksimalt kan motta AAP i ytterligere to år (pluss ytterligere seks måneder for den som er omfattet av covidforskriften).
Dernest er det et unntak i tredje ledd, for den som gjennomfører et opplæringstiltak i medhold av tiltaksforskriftens kapittel 7. Ytelsen kan forlenges inntil to år ekstra etter denne bestemmelsen (pluss ytterligere seks måneder for den som er omfattet av covidforskriften).
Ingen kan samlet få mer enn to år og seks måneder ut over den ordinære stønadsperioden i første ledd.
Utbetaling, skatt og pensjon rediger
Utbetaling skjer på bakgrunn av det som oppgis på meldekortet. Arbeidsavklaringspenger skattlegges som arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt. For opptjening av rett til foreldrepenger, likestilles perioder man får arbeidsavklaringspenger med perioder man har arbeidet. Arbeidsavklaringspengene skal i likhet med vanlig lønnsutbetalinger i Norge utbetales uten direkte skattetrekk for to 14-dagers perioder i juni måned og for første 14-dager i desember måned.
Referanser rediger
- ^ Simen Markussen (12. august 2016). «Syk av systemet - Vår det er best å være syk, blir vi sykere enn nødvendig» (PDF). Dagens Næringsliv.