Araknofobi

Fobi for edderkopper

Araknofobi er angst for edderkopper. Det karakteristiske er at reaksjonen på edderkoppen er ute av proporsjon med den fare som araknofoben er utsatt for. Det er en enkeltfobi som kan betegnes som irrasjonell fordi kun ganske få edderkopper er farlige for mennesker, og dessuten er edderkopper kun ytterst sjelden aggressive. I Norge er det ingen edderkopper som er farlige for mennesker, dog kan enkelte gi et smertefullt bitt.

Selv om de aller fleste edderkoppdyr er helt ufarlige for mennesker vil en araknofob likevel oppleve en panikkfølelse i nærheten av en. Noen ganger kan til og med et objekt som ligner en edderkopp være nok til å utløse angstrelatert frykt hos den som lider av araknofobi.

Man regner med at man blir araknofobisk ved enten selv å ha en skremmende opplevelse med edderkopper, eller se andre reagere med angst på edderkopper, hvor det siste sikkert er det mest alminnelige. Det forklarer også hvorfor små barn sjelden er redde for edderkopper, men plutselig kommer hjem fra barnehagen en dag og synes at edderkopper er ekle. Undersøkelser har vist at nær 50 prosent av kvinner og om lag 10 prosent av menn har slik angst.[1]

I motsetning til sosial fobi, er en enkeltfobi som araknofobi forholdsvis lett å kvitte seg med ved hjelp av for eksempel kognitiv terapi.

Film rediger

Både edderkopper og dens spinn er mye brukt som effekt i tegneserier, bilder og film, blant annet i historier og filmer som Spider-Man, Godzilla , Shelob eller Harry Potter. Ikke unaturlig er det de store artene som er brukt, særlig i film, som fugleedderkopper, hvor mange arter i virkeligheten er lite aggressive, nærmest «fredelige», samtidig som størrelsen er skremmende. Edderkoppspinn gir en skummel effekt eller de forteller at noe er urørt, at noe har stått slik lenge og er gammelt og forlatt.

Arachnophobia er en amerikansk film regissert av Frank Marshall, den kom i 1990.

Se også rediger

Referanser rediger