Aragónoffensiven

Aragónoffensiven var en vellykket offensiv våren 1938 av de nasjonalistiske styrkene i den spanske borgerkrig. Offensiven kom som en oppfølging av seieren i slaget om Teruel, og hadde til hensikt å dele det området som ble kontrollert av republikken i to ved å ta seg videre til Catalonia og middelhavskysten.

Aragónoffensiven
Konflikt: Den spanske borgerkrig
Situasjonen i forkant av offensiven. Slaget om Teruel sto om den blå utbuktingen og seieren her ble utgangspunktet for framrykkingen mot kysten
Dato 7. mars - 19. april 1938 Sted Aragón i det nordøstlige Spania Resultat Nasjonalistisk seier
Stridende parter
Den spanske republikk Internasjonale brigader	Nasjonalist-Spania * Requetés Corpo Truppe Volontarie Legion Condor
Kommandanter og ledere
Vicente Rojo Lluch Enrique Líster General Walter Valentín González	Fidel Dávila Arrondo Juan Vigón José Solchaga José Moscardó Ituarte Juan Yagüe José Enrique Varela Antonio Aranda Mario Berti
Styrker
Mer enn 100 000	100 000
Tap
Meget store tap av personell og materiell	Moderate nasjonalist-tap Italienske tap: 731 døde 2 481 sårede 13 savnede

Guerra Civil Española 1936-1939
Guipúzcoa - Madrid - Málaga - Jarama - Guadalajara - Brunete - Belchite - Nord-Spania - Teruel - Kapp Palos - Aragón - Ebro - Catalonia

Offensiven endte i katastrofe for Den andre spanske republikk, da de nasjonalistiske styrkene slo ut de republikanske styrkene i området og sikret seg under offensiven kontroll over Aragón og deler av Catalonia og deler av kystområdene. Karlistiske styrker tok seg fram til Middelhavet 17. april, og dette medførte at de republikanske styrkene sør for denne delingen ble avskåret fra (de få) militære forsyningene som republikkens styrker fikk via Frankrike over Pyreneene. Slik kunne det øvrige av republikken kun få forsyninger sjøveien, og dette var svært sårbart og viste seg utilstrekkelig.

Etter dette nederlaget søkte den republikanske regjeringen i mai å få til en fredsavtale med Francisco Franco, men han forlangte fullstendig kapitulasjon, og krigen fortsatte. Til tross for at frontavsnittet lå helt åpent, valgte nasjonalistene å ikke gå mot Barcelona og innta hele Catalonia, men gikk i stedet langs kysten i retning av Valencia. Her ble de stoppet etter harde kamper langs byens forsvarslinje, kalt XYZ-linjen.

Senere på sommeren gikk da republikkens stryker til den siste motoffensiven, kalt slaget ved Ebro, som imidlertid endte med nederlag, og borgerkrigen gikk etter dette mot slutten.

Litteratur

• Beevor, Antony. The Battle for Spain. The Spanish Civil War 1936-1939. Penguin Books. London. 2006