Apollonius Apologeten
Apollonius Apologetent eller Apollonius av Roma (død 21. april 185) var en kristen martyr og apologet (ikke å forveksle med apologeten Apollinaris Claudius). Han ble henrettet for sin tros skyld under keiser Commodus (161-192).
| Apollonius Apologeten | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 2. århundre Roma | ||
| Død | 21. apr. 185 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
Liv og virke rediger
Kildene rediger
Det finnes fire tidlige kilder for den hellige Apollonius av Roma:
- en skildring av rettssaken er medtatt i Kirkehistorie av Eusebius av Caesarea (265-340);
- kapitlene 40 og 42 av De Viris Illustribus av den hellige Hieronymus (347-420),
- to versjoner av Apollonius' Passio, den ene på gresk, den andre på armensk, oppdaget sent på 1800-tallet.[1][2] Den armenske teksten, oppdaget i 1874, har en autentisk avskrift av den bemerkelsesverdige dialogen mellom prefekten Perennis og Apollonius. Den inneholder Apollonius' eminente apologia, forsvarstale, for kristendommen som har gitt ham tilnavnet Apologeten, «forsvareren».
Disse kilder fremstiller Apollonius som en fremstående romer, det kan synes til og med romersk senator, og en svært lærd mann, vel bevandret i filosofi. Han var spesielt belest innen hedningenes filosofi, men han leste også Det gamle testamentet og de kristnes skrifter. Under deres innflytelse ble han en kristen under en av de tolerante periodene.
Martyrdom rediger
Keiser Commodus (180-92) vendte egentlig det blinde øyet til de kristne fordi hans keiserinne, Marcia, støttet dem, selv om vi ikke vet om hun selv ble døpt. Men likevel sto ediktene som var utstedt av keiser Marcus Aurelius (161-80), fortsatt ved makt.
Han ble angitt som kristen til pretorianerprefekten Sextus Tigidius Perennis. Selv om slavens bein ble brukket og han ble drept som angiver (som det heter i noen av kildene), ble Apollonius brakt for Perennis, som krevde at han avsverget sin kristne tro.
Han ble kalt til senatet for å forsvare seg, og leste en tekst der han slett ikke tilbakekalte sin kristne tro, men forsvarte den. Sn denne grunn ble han dømt til døden.
Kildene sier at han var gjenstand for to etterforskninger. Den første ble foretatt av prefekt Perennius, den annen skjedde tre dager etter og var foretatt av en gruppe jurister og santatoerr, på en rolig og høvisk måte. Apollonius fikk tale ut, med bare fire avbrytelser, og man prøvde å få han til å tone ned det han sa slik at han skulle gå fra fellende dom.[1]
Apollonius var ikke redd for å d, gordi, sa han «Det venter meg noe bedre: Evig liv, gitt til den person som har levd vel på jorden». Og han argumenterte for den kristne tro om liv og sød som overlegen.[2]
Kildene skilles at vedrørende hvordan han døde. Den greske Passio sier at han døde etter at den slave som hadde angitt ham, Severus, hadde knust hans ben; men den armenske fremstilling aier at han ble halshugget.[1][2] Ifølge denne skal Perennis ha sagt: «Jeg skulle gjerne erklære deg uskyldig, Apollonius, men jeg må dømme etter keiserens dekret. Jeg kommer imidlertid til å gi ordre om at dødsdommen eksekveres så humant som mulig».
Venerasjon rediger
Apollonius ble ikke nevnt i de aller eldste martyrologier. I Middelalderen ble han sammenblandet med tio andre helgener, Apollo av Alexandria aog den Apollonius som ble martydrept sammen med den hellige Valentin, hvis festtag er 18. april. Som følge av dette fikk han samme minnedag, også i mange utgaver av det romerske martyrologium, skjønt dettes senere utgaver har rettet minnedagen til 21. april.[1]
Sammenfatningen i Det romerske martyrologium (21. april) lyder:
- I Roma, ihukommelse av den hellige Apollonius, filosof og martyr. Under keiser Commodus forsvarte han for prefekt Perennius og senatet den kristne tros sak i en vel utformet tale, og deretter, etter å ha blitt dømt til døden, bekreftet han den med sitt blodsvitnesbyrd.[3]
Tidligere utgaver av Det romerske martyrologium hadde (til 18. april) den følgende tekst:
- I Roma, den salige Apollonius, en senator under keiser Commodus og prefekten Perennius. Han ble angitt som kristen av en av sine slaver, og da han ble befalt å redegjøre for sin tro kompilerte han et velegnet arbeide som han leste i senatet. Han ble ikke desto mindre halshugget for Kristus etter deres dom. [4]
Referanser rediger
- ^ a b c d Enciclopedia dei Santi: Sant'Apollonio di Roma
- ^ a b c Saint of the Day
- ^ Martyrologium Romanum (Libreria Editrice Vaticana 88-209-7210-7).
- ^ (Confraternity of Ss. Peter & Paul. «April 18». The Roman Martyrology. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 3. mars 2007. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 24. desember 2015.