Apekatter
Apekatter er et samlebegrep for søramerikanske vestaper og asiatiske og afrikanske dyreaper med hale. Menneskeaper er haleløse og regnes ikke med til apekattene, selv om de oppsto fra en gruppe østaper mot slutten av oligocen.[1]
Bygning og levevis
redigerHode og kjever
redigerApekattene har en hodeskalle der øynene er rettet framover og øyehulene er lukket i bakkant, slik man også finner hos spøkelsesaper og menneskeapene. Pannebeinet gror sammen til ett bein på fosterstadiet eller i tidlig barndom, slik at beinet hos voksne dyr utgjør én enkelt knokkel. Individer med todelt pannebein, slik man finner hos halvapene, forekommer. Kjevepartiet er fremskutt, med kraftige hjørnetenner. Som andre primater har apekatter og menneskeaper 4 fortenner opp og nede. Østapene har 2 forjeksler og 3 jeksler slik som menneskeapene, mens vestapene har 3 forjeksler og 2 eller 3 jeksler.[2]
Klatretilpassning
redigerNesten alle apekatter er trelevende dagdyr med gripeføtter, som ligner hender. Kun bavianer er primært terrestriske. I motsettning til mnneskeaper beveger apekatter seg ved å løpe langs greiner. De er langt raskere og smidigere enn menneskeapene, men er ikke så fleksible i skulder- og hofteledd, og kan ikke strekke hendene over hodet og kaste slik vi kan.
Selv om apekatter ofte fremstilles med gripehale, så er det kun et fåtall arter som faktisk har det, og alle tilhører vestapene. Alle apekatter bruker imidlertid halen til balanse og som ror når de løper på greiner og hopper fra tre til tre. Halen er derfor et svært viktig redskap for de trelevende artene. Bare bjørnemakak mangler hale.[3]
Fargesyn
redigerI motsettning til halvapene er de aller fleste dagdyr. De har godt utviklet fargesyn, og kan skille på rødt og grønt. Denne egenskapen mangler hos halvapene og de fleste andre pattedyr. Apekatter er derved den eneste pattedyrgruppen der det forekommer klare signalfarger.[4] Fargesyn mangler hos hannene hos en del av de søramerikanske apene, og nattapene er de enest eapekattene som er fargeblinde.[5]
Inndeling
redigerApekatter som gruppe er parafyletisk gruppe, men de består som en evolusjonær grad av mer primitive høyere aper. De regnes derfor som ei ikke-systematisk gruppe i biologisk systematikk.[6]
De høyere apene består av tre distinkte grupper:[7]
- Primates, primater
- Strepsirrhini, våtneseaper
- Haplorhini, tørrneseaper
- Tarsiiformes
- Tarsiidae, spøkelsesaper
- Simiiformes, høyere aper
- Platyrrhini, vestaper (bredneseaper)
- Callitrichidae, marmosetter og tamariner
- Cebidae, kapusineraper og ekkornaper
- Aotidae, nattaper
- Pitheciidae, tititer, sakier, og uakarier
- Atelidae, brølaper, edderkoppaper, ullaper, klamreaper
- Catarrhini, østaper (smalneseaper)
- Cercopithecoidea, dyreaper
- Cercopithecidae, dyreaper
- Hominoidea, menneskeaper
- Hylobatidae, gibboner
- Hominidae, store aper
- Cercopithecoidea, dyreaper
- Platyrrhini, vestaper (bredneseaper)
- Tarsiiformes
Menneskeaper tilhører gruppen Catarrhini, men de mangler hale og regnes derfor ikke inn under benevnelsen apekatter.
Referanser
rediger- ^ Takai, Masanaru; Shigehara, Nobuo; Aung, Aye Ko; Tun, Soe Thura; Soe, Aung Naing; Tsubamoto, Takehisa; Thein, Tin (2001). «A new anthropoid from the latest middle Eocene of Pondaung, central Myanmar». Journal of Human Evolution. 40 (5): 393–409. PMID 11322801. doi:10.1006/jhev.2001.0463.
- ^ O'Neil, D. (2013). «Monkeys». Palomar College. Besøkt 19. mars 2024.
- ^ Cawthon Lang, K.A. (2005). «Primate Factsheets: Stump-tailed macaque (Macaca arctoides) Taxonomy, Morphology, & Ecology». Besøkt 17. april 2008.
- ^ Surridge, A. K.; D. Osorio (2003). «Evolution and selection of trichromatic vision in primates». Trends Ecol. Evol.. 18 (4): 198–205. doi:10.1016/S0169-5347(03)00012-0.
- ^ Backhaus, Werner G. K.; Kliegl, Reinhold; Werner, John S. (1. januar 1998). Color Vision: Perspectives from Different Disciplines. Walter de Gruyter. s. 89. ISBN 978-3-11-080698-4. Besøkt 19. januar 2015.
- ^ Dawkins, Richard (2004). The ancestor's tale : a pilgrimage to the dawn of evolution. Boston [u.a.]: Houghton Mifflin. ISBN 9780618005833.
- ^ Groves, C.P. (2005). «Simiiformes». I Reeder, D.E. & Wilson, D.M. Mammal species of the world : a taxonomic and geographic reference (3. utg utg.). Baltimore: Johns Hopkins University Press. ISBN 0-801-88221-4. Arkivert fra originalen 15. januar 2009.
