Apama II
Dronning av Kyrenaika
Født292 f.Kr.
Selevkideriket
DødEtter 249 f.Kr.
Alexandria, Egypt
Ektefelle Magas av KyreneRediger på Wikidata
Far Antiokos I SoterRediger på Wikidata
Mor Stratonike av SyriaRediger på Wikidata
Søsken Antiokos II Theos, Stratonike av Makedonia, SeleucusRediger på Wikidata
Barn Berenike II
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Annet navnἈπάμα

Apama II[1] (gresk: Ἀπάμα, født ca. 292 f.Kr., død en gang etter 249 f.Kr.) var en syrisk-gresk prinsesse av Selevkideriket og via ekteskap ble hun dronning av Kyrenaika.

BakgrunnRediger

Apama II var av opphav av gresk-makedonsk og persisk slekt. Hun var datter av den andre selevkidekongen Antiokos I Soter og hans dronning Stratonike av Syria.[1] Blant hennes søsken var Stratonike av Makedonia og selevkidekongen Antiokos II Theos. Hennes besteforeldre på farssiden var den første selevkidekongen Selevkos I Nikator og hans dronning, persiske Apama I, og hennes besteforeldre på morssiden var antigoniddynastiets kong Demetrios I Poliorketes og hans første dronning Fila (av fem). Apama var oppkalt etter sin tante og bestemor på morssiden.[2] Apama ble født og vokste opp i Selevkideriket (hovedsakelig dagens Syria).

EkteskapRediger

En gang rundt 275 f.Kr. giftet Apama seg med sin firmenning på morssiden, den gresk kong Magas av Kyrene. Bestemødre på morssiden av Apama og Magas var kusiner. Fedrene av deres bestemødre var brødre.[3] Selv om hennes ekteskap med Magas var dynastisk, arrangerte Antiokos I Soter dette ekteskapet som en del av en politisk allianse mellom seg og Magas for at de samme skulle invadere Egypt.[1] Gjennom sitt ekteskap med Magas ble Apama dronning av Kyrenaika. Her er det bevart en hedersinskripsjon dedikert til henne som en monark og som hustru av Magas.

Etter 270 f.Kr. fødte hun en datter til Magas som ble hetende Berenike II,[4] og som ble deres eneste barn.[1] I 250 f.Kr. sørget Magas og Apama å trolove Berenike II til hennes fetter på morssiden, den ptolemeiske prinsen Ptolemaios III Euergetes.[4][5] Magas og far til Ptolemaios III var halvbrødre på morssiden.[3]

EnkeRediger

 
Byste av Berenike II

Enten i 250 eller i 249 f.Kr. hadde Magas dødd.[5] Apama ble både enke og en mektig gresk monark. For å beskytte Kyrenaika fra ptolemeerdynastiet i Egypt, tilkalte hun sin onkel på morssiden, den gresk-makedonske prinsen Demetrios Kalos, «den kjekke», til Kyrenaika.[4] Hensikten var at han skulle gifte seg med hennes datter Berenike II, og samtidig bli konge av Kyrenaika. Demetrios Kalos gikk med på hennes tilbud og giftet seg med Berenike II. Dette må ha falt vel i smak blant folket i landet da det ikke synes det var noen opposisjon da han ble opphøyd til konge. Selv ble han så ambisiøs at det nådde et nivå av arrogant likegyldighet.

Utroskap og dødRediger

En tid etter at Demetrios ble gift med Berenike, innledet Apama og svigersønnen et seksuelt forhold.[6] Da Berenike oppdaget forholdet ble hun rasende, overrasket moren på sin ektemann, og i den opphissede krangelen som fulgte grep hun en kniv og stakk ned Demetrios. Han døde i sin svigermors armer. Den greske poeten Kallimakhos refererer antagelig til dette Berenikes drap av ektemannen i det tapte diktet Coma BerenicesBerenikes hår»; som er kjent fra en latinsk oversettelse): «La meg minne deg om hvor stolt ditt hjerte var selv som en ung pike; har du glemt den staute dåd som vant deg et kongelig ekteskap?»[7]

Etter Demetrios' død ble Kyrenaika en del av det ptolemeiske rike. Berenike forlot Kyrenaika og reiste til Egypt hvor hun giftet seg med sin fetter Ptolemaios III Euergetes og gjennom dette ekteskapet ble hun til sist dronning av Egypt.[4] Apama reiste sammen med sin datter til Alexandria hvor hun til sist bosatte seg med sin datter og hennes familie.

ArsinoeRediger

Apama er tidvis omtalt som Arsinoe.[1] Etter at hun giftet seg med Magas er det en mulighet at hun endret sitt persiske navn til Arsinoe, noe var mer vanlig i ptolemeerdynastiet. Apama var beslektet med ptolemeerne via ekteskap og var selv en fjern slektning av Eurydike av Egypt og Berenike I av Egypt, som var blant de flere hustruene til Ptolemaios I Soter.

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e «Apama / Arsinoe» Arkivert 16. juli 2011 hos Wayback Machine., Ptolemaic Dynasty
  2. ^ Heckel, Waldemar (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, Wiley-Blackwell, s. 39
  3. ^ a b «Berenice I» Arkivert 5. oktober 2011 hos Wayback Machine., Tyndalehouse
  4. ^ a b c d «Berenice II», Livius.org
  5. ^ a b «Apame II», Livius.org
  6. ^ «Antigonus III Doson», Virtualreligion
  7. ^ «The story of Berenice»

LitteraturRediger

  • Heckel, W. (2006): Who’s who in the age of Alexander the Great: prosopography of Alexander’s empire, Wiley-Blackwell