Antonio Soler
Antonio Francisco Javier José Soler Ramos (1729–1783) var en spansk komponist fra senbarokken og klassisismen.
| Antonio Soler | |||
|---|---|---|---|
| Født | Antonio Francisco Javier José Soler y Ramos 1729[1][2][3][4]  Olot[5] | ||
| Død | 20. des. 1783[1][2][6][7] El Escorial (San Lorenzo de El Escorial, Spania)[5] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, organist, musikkteoretiker, filosof, romersk-katolsk prest, cembalist, musikkforsker, kapellmester, Latin Catholic monk | ||
| Utdannet ved | Santa Maria de Montserrat | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
Solers sonater for klaviaturinstrumenter utgjør et viktig bidrag til cembalo-, hammerklaver- og orgelrepertoaret.
Liv rediger
Antonio Soler var sønn av en miltærkapellmester og fikk organist- og komposisjonsundervisning som korgutt i Escolania de Montserrat ved Barcelona. Rundt 1750 ble han kapellmester ved katedralen i Lleida, og fortsatte der en geistlige løpebane. I 1752 gikk han inn i hieronittene i El Escorial hvor han i 1757 ble kapellmester. Soler gav daglig klaverundervisning til prins Don Gabriel og til undervisningen skrev han raffinerte sonater som med tanke på tekniske og musikalske utfordringer kan sammenlignes med Domenico Scarlattis cembalosonater. I 1762 publiserte Soler sitt store musikkteoretiske verk Llave de la modulación, som han senere måtte forsvare mot angrep fra andre musikere. Soler sto i kontakt med José de Nebra og Padre Martini og ble brukt som orgelsakyndig.
Jubileumsfeiring rediger
I årene 1979 og 1980 ble det avholdt et internasjonalt jubileum i anledning Solers 250. fødselsdag. 55 kunstnere, delvis med kor, avholdt 80 konserter med 47 ulike programmer over hele verden.
Verk rediger
Solers ry som komponist hviler på hans ca 120 sonater for klaviaturinstrumenter, ofte én eller tosatsige, men også noen med tre og fire satser. I stykkene viser han en oppfinnsomhet på linje med Domenico Scarlatti. De to komponistene ble kjent med hverandre i El Escorial og en gjensidig innflytelse er sannsynlig. Soler anvendte ofte flamenco-lignende effekter i sine sonater, og sparte ikke på ornamentikken.
Det er bevart tolv flersatsige sonater for to orgler eller cembali etter Soler. Dessuten skrev han over 200 kirkelige vokalverk, som messer, salmer, magnificats, motetter og annet, såvel som rundt 140 villancicos og noen kammermusikkverk.
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Soler,_Antonio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ht2z4w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119143550, besøkt 12. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Spansk biografisk leksikon, oppført som Antonio Soler Ramos, Spanish Biographical Dictionary ID 8344/antonio-soler-ramos, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Antoni Soler i Ramos, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063429[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker rediger
- (en) Antonio Soler – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Antonio Soler i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- Fandango i d-moll for cembalo
- Sonata nr. 10 i h-moll, framført av Ken Iisaka
- Alle sonatene
- Dixit dominus domino meo fra Visperas comunes
- (en) Fritt tilgjengelige noter av Antonio Soler i International Music Score Library Project