Anti-høyre-bevegelsen
Anti-høyre-bevegelsen (forenklet kinesisk: 反右派运动; tradisjonell kinesisk: 反右派運動; pinyin: Fǎn Yòupài Yùndòng), også kalt Anti-høyre-kampanjen, i Folkerepublikken Kina, som varte omtrent fra 1957 til 1959, bestod av en serie utrenskningskampanjer for å kvitte samfunnet med påståtte høyreavvikere innen Det kinesiske kommunistiske parti. Definisjonen av hva som skulle til for å regnes høyreavvikerne (eller «høyrefløyen», «høyrekreftene») var ikke alltid sammenhengende eller konsistent. Merkelappen ble også noen ganger benyttes om krisiske røster som granngivelig kom fra «venstre». Men grovt regnet favnet regjeringens høyreavvikerbegrep særlig de intellektuelle som syntes å ha symparti for kapitalismen og var motstandere av kollektivisering. Kampanjene var instigert av formann Mao Zedong og rammet anslagsvis 550.000 personer.[1]
Noen «høyreavvikere» rediger
- Zhang Bojun - kalt Kinas høyreavviker nr. én.
- Luo Longji - Kinas høyreavviker nr. to.
- Huang Qixiang
- Chen Mingshu
Referanser rediger
- ^ «Uneasy silences punctuate 60th anniversary coverage». China Media Project. Arkivert fra originalen 11. juni 2010. Besøkt 30. september 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juni 2010. Besøkt 30. august 2013.