António Francisco Cardim
António Francisco Cardim (født 1596 i Viana do Alentejo nær Évora i Portugal, død 15. august 1659 i Macao i Kina) var katolsk misjonær i Det fjerne Østen, tilhørende jesuittordenen.
| António Francisco Cardim | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1596 Viana do Alentejo | ||
| Død | 15. aug. 1659 Portugisisk Macao | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, misjonær | ||
| Utdannet ved | Universidade de Évora | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Portugal | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
António Cardim var sønn av Jorge Cardim Frocs og Catherina de Andrade.[1] Han begynte på universitetet i Évora,[2] hvor han ble opptatt i jesuittordenen 24. februar 1611 som 15-åring. Som uttrykk for sin devosjon til den hellige Frans Xavier la Cardim navnet «Francisco» til sitt eget.[1]
Asiamisjonene rediger
Etter å ha søkt om å bli utsendt som misjonær til Det fjerne Østen, ble han sendt med skip til portugisisk India i 1618 sammen med biskop Diogo Correia Valente (1568-1633).[3] Han fullførte sine teologiske studier i Goa, og ble der presteviet 1. februar 1621.
I 1623 ankom pater Cardim Ming-dynastiets Kina i Guangzhou, og bosatte seg i det portugisiskstyrte Macao.
Fra 1626 til 1629 var han i kongedømmet Ayutthaya, der han lærte seg nok thai til å få forfattet en katekisme og en liten traktat om den kristne tro. Sammen med Pedro Morejón og Romão Nishi grunnla Cardim jesuittenes misjonsstasjon i Ayutthaya i 1626.[4] De bygde en kirke der, og fikk etterhvert en menighet med flere hundre av byens innbyggere.[5]
I 1629 vendte han tilbake til Macao for å rapportere om de problemer misjonen i Ayutthaya stod overfor.[6]
I februar 1631 ble pater Cardim sendt til Tonkin sammen med Miguel Matsuda og Pedro Kasui (to japanske misjonærer som senere led martyrdøden i sitt hjemland),[5] og de ble der mottatt av kong Trịnh Tráng.[7] De de fikk da høre om kongedømmet Lan Xang, og da ville pater Cardim reise dit for å finne ut om det lot seg gjøre å etablere en misjon der. Men kongen av Ayutthaya ville ikke tillate Cardim passasje til Lan Xang fra Ayutthaya. Cardim forsøkte senere å reise til gjennom Tonkin, men ble alvorlig syk og ble nødt til å reise tilbake til Macao.
I Macao var pater Cardim så rektor ved St. Pauls kollegium fra august 1632 til mai 1636.[8]
Han ble vallgt til posekutor for regionen i 1638, og dro til Roma for å residere der. Han ble i Roma i flere år, og deltok i jesuittordenenes åttende generalkongregasjon (1645-1646), som valgte pater Vincenzo Carafa til selskapets 7. generalsuperior. Etter å ha kommet tilbake til sitt fødeland Portugal fikk pater Cardim sterk støtte fra kong Johan IV for misjonene.
Pater Cardim oversatte noen av sine verker fra latin til portugisisk og til italiensk, og forfattet en rekke viktige monografier om jesuittenes misjoner.[9] Blant dem er Fasciculus e Japponicis floribus, som ble publisert i 1646. Denne boken har detaljerte opplysninger om minst 54 av de kristne som hadde lidd martyrdøden i Japan fra 1597 — da forfølgelsene i landet tok til — og frem til 1640.[10][11] Boken inneholder også, i tillegg til 88 graverte illustrasjoner, et detaljert kart over Japan.
I 1640 ble fire portugisiske sendemenn som var reist fra Macao til Nagasaki truet til å avsverge den kristne tro, og da de nektet, ble de henrettet uten videre rettegang. Tretten av deres ledsagere ble sendt tilbake til Macao med denne advarsel:
- «Så lenge solen oppvarmer jorden, må ingen kristen driste seg å reise inn i Japan. La dette bli kjent blant alle mennesker. Om enn det skulle være kongen av Spania personlig, eller selveste de kristnes Gus, eller selveste Shakya, hvem det enn skulle være som ikke adlyder dette forbud, skal han bøte for det med sitt hode.»[12]
Pater Cardim dokumenterte denne hendelse i sitt verk Mors felicissima quatuor legatorum Lusitanorum quo Japponiae Imperator occidit in odium Christianae religionis, som ble publisert i 1646.[13]
Verker rediger
- Cardim, AF (1645). «Relatione della provincia del Giappone» (italiensk). Rome: Nella Stamperia de Andrea Fei.
- Cardim, AF (1646). «Catalogus regularium, et secularium, qui in Japponiae regnis, in odium Christianae fidei violenta morte sublati sunt» (latin). Rome: Typis Heredum Corbelletti.
- Cardim, AF (1646). Mors felicissima quatuor legatorum Lusitanorum quo Japponiae Imperator occidit in odium Christianae religionis (latin). Rome: Typis Heredum Corbelletti.
- Cardim, AF (1646). Fasciculus e Japponicis floribus, suo adhuc madentibus sanguine (latin). Rome: Typis Heredum Corbelletti. s. 13–230.
- Cardim, AF (1894). Batalhas da Companhia de Jesus na sua gloriosa provincia do Japão (portugisisk). Lisbon: Imprensa Nacional.
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Machado, DB (1741). «P. Antonio Francisco Cardim». Bibliotheca Lusitana historica, critica, e cronologica (portugisisk). Volume 1 (1st utg.). Lisbon: Antonio Isadoro da Fonseca. s. 278–80.
- ^ Divisão de Projectos e Informação (2014). «Personalidades da Universidade de Évora ligadas à actividade missionária, 1559-1759 (área das humanidades)» (PDF). Repositorio Digital de Publicacoes Cientificas da Universidade de Évora (portugisisk). Évora, Portugal: Universitetet i Évora. Besøkt 27. desember 2014.
- ^ Cordeiro (1894), Batalhas da Companhia de Jesus na sua gloriosa provincia do Japão, p. 98.
- ^ Cordeiro (1894), Batalhas da Companhia de Jesus na sua gloriosa provincia do Japão, p. 15.
- ^ a b Ribeiro, M (2001). «The Japanese Diaspora in the Seventeenth Century. According to Jesuit Sources» (PDF). Bulletin of Portuguese - Japanese Studies. 3: 53–83.
- ^ Cordeiro (1894), Batalhas da Companhia de Jesus na sua gloriosa provincia do Japão, p. 75.
- ^ Cordeiro (1894), Batalhas da Companhia de Jesus na sua gloriosa provincia do Japão, p. 182.
- ^ Pina, I (2007). «Manuel Dias Sénior//Li Manuo» (PDF). Bulletin of Portuguese - Japanese Studies. 15: 79–94.
- ^ Gomes, Antônio (1786). Summario da Bibliotheca Luzitana (portugisisk). Volume 1. Lisbon: Antônio Gomes (com licença Real Mesa Censória). s. 131.
- ^ Cardim, AF (1646). Fasciculus e Japponicis floribus, suo adhuc madentibus sanguine (latin). Rome: Typis Heredum Corbelletti. s. 13–230.
- ^ Thurston, H (1905). «Japan and Christianity». The Month. 105 (491): 505–25.
- ^ Ligneul, F, red. (1910). «Japan». The Catholic Encyclopedia: An International Work of Reference on the Constitution, Doctrine, Discipline, and History of the Catholic Church. Volume 8:Infamy–Lapparent. New York: Robert Appleton Company.
- ^ Cardim, AF (1646). Mors felicissima quatuor legatorum Lusitanorum quo Japponiae Imperator occidit in odium Christianae religionis (latin). Rome: Typis Heredum Corbelletti.