Ansvarsrett

Ansvarsrett er i Norge en rett til å kunne påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven (forkortet til: pbl) av 2008.

Tiltakshaveren (byggherren) må sørge for å ha bestemte fagfolk til å stå ansvarlige for bygge- og anleggsarbeider som er av en viss størrelse. Dette er arbeider der loven krever en Søknad om tillatelse til tiltak som også skal inneholde en søknad om ansvarsrett.

Ansvarsretten er nærmere regulert i plan- og bygningsloven og den tilhørende Byggesaksforskriften (også kalt saksbehandlingsforskriften, forkortet til: SAK eller SAK10) av 2010.

Det er egne regler om ansvarsrett for de forskjellige oppgavene (funksjonene) i et tiltak, og det er forskjell på ansvarsrett etter sentral godkjenning og lokal godkjenning.

Artikkelen er noe utdatert, og de konkrete henvisninger til spesielt plan- og bygningsloven kan være endret siden ansvarsrettssystemet ble endret.

Nytt system for ansvarsrett

Kvalifiserte foretak kan erklære ansvar. Det sendes da en erklæring om ansvarsrett til kommunen der det fremgår hvilket område det ansvarlige foretaket skal erklære ansvar for, herunder hvilke deler av det/de omsøkte tiltak, samt hva slags type rolle foretaket erklærer ansvar for. Et foretak vil kunne erklære ansvar for PRO (prosjekterende), UTF (utførende) og/eller KONTROLL (uavhengig kontrollerende/kontrollerende). Forkortelsene kan variere noe. Et foretak kan erklære ansvar for et, flere eller alle ansvarsområder, men det er en forutsetning at kvalifikasjonskravene i saksbehandlingsforskriften (SAK10) er oppfylt. Kommunen skal kontrollere om alle relevante ansvarsområder er dekket, og at korrekte tiltaksklasser er påsatt. Tiltaksklasse angir hvor omfattende og komplekst et tiltak er, og angis i tiltaksklasse 1,2 eller 3, der 3 er de mest komplekse og omfattende tiltakene. Kommunen kan dessuten foreta tilsyn på at kvalifikasjonskravene til et ansvarlig foretak er oppfylt.

Gjennomføringsplan

Oversikten over de ansvarlige foretak og hvilke områder de har erklært ansvar for skal føres opp i en gjennomføringsplan. Gjennomføringsplanen er en oversikt som viser at samtlige relevante ansvarsområder er dekket med erklæringer om ansvarsrett for ansvarlige foretak. Det skal også føres inn når samsvarserklæring i et fagområde skal foreligge, eller når samsvarserklæring foreligger, dersom foretaket har gjennomført sitt arbeid. Det skal også krysses av i gjennomføringsplanen når et et ansvarlig foretak har gjennomført alt sitt arbeid i et ansvarsområde, slik at ansvarsområdet anses som avsluttet. Gjennomføringsplanen skal holdes kontinuerlig oppdatert gjennom byggesakens forløp. Nye gjennomføringsplaner skal minst innleveres for hver nye søknad. Dette gjelder søknad om førstegangsvedtak (rammetillatelse eller ett-trinns tillatelse). Søknad om igangsettingstillatelse (forkortelse: IG). Søknad om midlertidig brukstillatelse. Søknad om ferdigattest. For øvrig også søknad om endringstillatelse, som er en særordning for byggesaker der mindre endringer i saken kan godkjennes i en endringstillatelse heller enn å søke om et helt nytt førstegangsvedtak. Versjonsnummeret for gjennomføringsplanen, trenger ikke oppdateres om det ikke er noen endringer fra forrige gjennomføringsplan. Da kan den samme gjennomføringsplanen leveres på nytt. Datoen bør oppdateres for ordens skyld, slik at det er klart at gjennomføringsplanen er oppdatert, selv om den ikke inneholder endringer.

Tidligere system for ansvarsrett

Det var tidligere myndighetene som tildelte ansvarsrett til et foretak. Dette ble gjort etter at foretaket hadde inngitt en ganske detaljert søknad. Ansvarsrett ble bare tildelt dersom myndigheten kunne fastslå at vedkommende hadde de kvalifikasjonene som er nødvendige. Foretaket måtte i søknaden om ansvarsrett redegjøre for at det hadde folk med utdannelse og praksis på området. Videre måtte foretaket bl.a. ha et styringssystem som blir løpende oppdatert, og som bl.a. viste organisasjonsplan, identifikasjon og ivaretakelse av krav i lov og forskrift, rutine for avviksbehandling og visse andre rutiner.

Generelt gjaldt at foretaket skulle oppfylle "de krav som kan stilles til pålitelighet og dugelighet", ifølge daværende pbl § 22-4 som gjaldt tilbaketrekking av lokal godkjenning for ansvarsrett.

Typer ansvarsrett

• Ansvarlig søker har en sentral rolle i et tiltak ved å være tiltakshavers representant overfor kommunen. Ansvarlig søker skal bl.a. sørge for at søknaden om tillatelse til tiltaket (byggesøknaden) er riktig, samordne de andre som har ansvarsrett, og sørge for at tiltaket avsluttes med søknad om ferdigattest. Det er lovbestemmelse om dette i pbl § 23-4. Oppgavene for ansvarlig søker er nærmere presisert i SAK § 12-2.

Ansvarlig søker skal blant annet utarbeide en gjennomføringsplan for tiltaket. Denne planen skal sendes inn som vedlegg til byggesøknaden. I oppdatert utgave skal planen sendes også som vedlegg til søknaden om ferdigattest for tiltaket. Det er en egen Byggblankett 5185 for gjennomføringsplan.

• Ansvarlig prosjekterende skal sørge for at prosjekteringen av tiltak er i samsvar med lov og forskrift. Ansvarlig prosjekterende har også ansvaret for å prosjektere nødvendige sikringstiltak på tomt og eventuelt fellesareal. Å være «prosjekterende» betyr å være den eller de som tegner, beskriver eller beregner et bygge- eller anleggsprosjekt. Dette er normalt arkitekt og/eller ingeniør. Det er lovbestemmelse om ansvarlig prosjekterende i pbl § 23-5. Oppgavene for ansvarlig prosjekterende er nærmere presisert i SAK § 12-3.

De ansvarlig prosjekterende skal avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at prosjekteringen er gjort i samsvar med lov og forskrift. Samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker. Det er en egen Byggblankett 5148 for samsvarserklæring.

• Ansvarlig utførende er den eller de som skal utføre bygge- og/eller anleggsarbeidene i et tiltak. Normalt er dette entreprenør i betydningen entreprenørfirma, håndverksfirmaer som byggmester, rørlegger, murer, gartnerfirma m.fl. Det er lovbestemmelse om ansvarlig utførende i pbl § 23-6. Oppgavene for ansvarlig utførende er nærmere presisert i SAK § 12-4.

De ansvarlig utførende skal også avgi samsvarserklæringer med bekreftelse på at utførelsen er gjort i samsvar med lov og forskrift, samt at utførelsen er i samsvar med prosjekteringen. Også denne samsvarserklæringen gis til ansvarlig søker.

• Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det eller de foretak som utfører arbeidene og som skal bli kontrollert. Det er de prosjekterende og de utførende som skal bli kontrollert i de tilfeller som er bestemt i lov og forskrift samt av kommunen. Kontrollen skal skje ved å kontrollere at prosjektering og utførelse er i samsvar med tillatelser, lov og forskrift, samt at det er dokumentasjon for dette. Kontrollen av de utførende skal også være av om utførelsen er i samsvar med det som er prosjektert. Det er lovbestemmelse om ansvarlig kontrollerende i pbl § 23-7. Oppgavene for ansvarlig kontrollerende er nærmere presisert i SAK § 12-5.

Den ansvarlig kontrollerende skal avgi kontrollerklæring med bekreftelse på at kontrollen er gjort. Også kontrollerklæringen gis til ansvarlig søker. Det er en egen Byggblankett 5149 for kontrollerklæring.

• Ansvarsrett som selvbygger kan kommunen tildele en som bygger egen bolig eller fritidsbolig. Men selvbyggeren må da sannsynliggjøre at arbeidet vil bli utført i samsvar med lov og forskrift. Det er bestemmelser om dette i pbl § 23-7 og SAK § 6-8.

Sentral godkjenning

Dette er en ordning som gjør at foretak kan søke om å komme inn i et sentralt, åpent register som viser at foretaket har ansvarsrett. Dermed behøver foretaket ikke å dokumentere på nytt i hvert enkelt tiltak, at det er kvalifisert til å få lokal ansvarsrett. Det er imidlertid likevel nødvendig å søke om lokal ansvarsrett i hvert tiltak. Dette gjøres ved et vedlegg til byggesøknaden i form av Byggblankett 5181 Søknad om ansvarsrett etter plan- og bygningsloven.

Mens sentral godkjenning er frivillig for ansvarlig søker, prosjekterende og utførende, så er dette tvungent (obligatorisk) for ansvarlig kontrollerende. Foretakene skal betale både gebyr for å bli tatt opp i registeret for sentral godkjenning, og årsgebyr for å bli stående i det.

Godkjenningen gis i forskjellige tiltaksklasser, det vil si en inndeling av oppgaver i tiltak basert på vanskelighetsgrad, kompleksitet og konsekvenser av mangler og feil. Det finnes tre tiltaksklasser og det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav b og §§ 9-3 og 9-4.

Det er forskjellige godkjenningsområder som er bestemt etter fagområde, funksjon og tiltaksklasse. Det er bestemmelser om dette i SAK § 1-2 bokstav c og § 13-5.

Det er en egen Byggblankett 19462 for søknad om sentral godkjenning av foretak. Dette søknadsskjemaet skal ha vedlegg, bl.a. organisasjonsplan og Byggblankett 5160 Referanseprosjekter.

Lokal godkjenning

Det er kommunene som kan tildele lokal ansvarsrett. Det er i de tiltakene som tiltakshaveren ikke kan stå for alene, at det kreves lokal godkjenning for ansvarlig søker, prosjekterende, utførende og eventuelt kontrollerende. Hvis foretaket allerede har sentral godkjenning som dekker det foretaket skal gjøre i tiltaket, så vil kommunen normalt legge den sentrale godkjenningen til grunn.

Hvis foretaket ikke har sentral godkjenning, så skal foretaket dokumentere at det har gode nok kvalifikasjoner til å få ansvarsrett for det tiltaket som byggesøknaden gjelder. Dokumentasjonen for kvalifikasjonene kan foretaket gi ved å fylle ut rubrikker i Byggblankett 5159 Vedlegg til søknad om ansvarsrett der foretaket ikke har sentral godkjenning. Denne blanketten blir dermed vedlegg også til byggesøknaden. Dessuten skal denne blanketten også ha vedlegg, bl.a. byggblanketten for referanseprosjekter.

Lokal godkjenning opphørte 1. januar 2016 (01.01.2016).

Sanksjoner mot den som har ansvarsrett

Myndighetene har flere måter å reagere på dersom den ansvarlige ikke oppfyller lov, forskrift og krav i tillatelser:

• Pålegge retting, opphør av bruk og forbud mot fortsatt virksomhet
• Pålegge stansing av arbeid
• Pålegge tvangsmulkt for å få gjennomført gitt pålegg
• Utferdige forelegg om plikt til å etterkomme pålegg
• Tvangsfullbyrde pålegg som ikke er etterkommet
• Pålegge retting eller utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt, dersom det er vesentlig forhold i strid med lovgivning og gitte tillatelser
• Trekke tilbake godkjenningen (i hovedsak utdatert, bortsett fra for eksempel for selvbyggere etter SAK10 § 6-8)
• Frata ansvarsretten fra det ansvarlige foretaket
• Ilegge overtredelsesgebyr
• Varsle brudd på straffebestemmelser til påtalemyndigheten