Wikipedia

Anni-Frid Lyngstad

svensk sanger

Anni-Frid «Frida» Lyngstad (Anni-Frid Synni Lyngstad 15. november 1945 i Bjørkåsen, Ballangen i Norge) er en svensk popartist av norsk og tysk opprinnelse, kjent som et av de fire medlemmene av gruppen ABBA. Gjennom sitt ekteskap med en prins av fyrstehuset Reuss ble hun i 1992 offisielt kjent som prinsesse Anni-Frid Reuss von Plauen, med tiltaleformen Hennes Høyvelbårenhet. Hun er bosatt i Sveits.

Anni-Frid Lyngstad
FødtAnni-Frid Synni Lyngstad
15. nov. 1945[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Ballangen
BeskjeftigelseSlagersanger, plateartist, popsanger, discosanger, dansebandvokalist Rediger på Wikidata
EktefelleBenny Andersson (1978–1981)
Ruzzo Reuss (1992–1999)
Ragnar Fredriksson (1963–1970)
Partner(e)Henry Smith, 5th Viscount Hambleden (2007–)[5]
FarAlfred Haase
MorSynni Lyngstad
BarnHans Ragnar Fredriksson
Ann Lise-Lotte Fredriksson Casper
NasjonalitetSverige[6]
Medlem avABBA
UtmerkelserKommandør av 1. klasse av Vasaordenen (2024)[7]
Musikalsk karriere
SjangerJazz, poprock, countrymusikk, dansebandmusikk, europop, disco, slager
InstrumentPiano, vokal
StemmetypeMezzosopran
Aktive år1958–
PlateselskapEMI, His Master's Voice
IMDbIMDb
Signatur
Anni-Frid Lyngstads signatur
Anni-Frid Lyngstad på Commons

Liv rediger

Lyngstad ble født utenfor ekteskap i Bjørkåsen utenfor tettstedet Ballangen, i Ballangen kommune sør for Narvik i Norge 15. november 1945 og fikk navnet Anni-Frid Synni Lyngstad[8]. Hennes mor, 19-årige Synni Lyngstad (19. juni 1926–28. september 1947), var norsk og faren, Alfred Haase (født 1919), var en gift tysk sersjant.[9] Da hun var to år gammel tok mormoren med seg barnebarnet til Sverige, fordi den lille familien fryktet overgrep fra den norske befolkningen. Synni Lyngstad oppholdt seg i Sør-Norge en tid, men ble gjenforent med sin mor og datter i Sverige. Hun døde imidlertid av nyresvikt, 21 år gammel, i 1947, og Anni-Frid vokste opp hos bestemoren i Eskilstuna i Sverige.[9] Først 16 år gammel søkte hun om og fikk innvilget svensk statsborgerskap.

Lyngstad fikk sin første jobb som jazzsangerinne 13 år gammel, og startet etter hvert sitt eget band, Anni-Frid Four.

I 1967 vant Lyngstad en talentkonkurranse på TV, og lagde et album for EMI. Hun lagde en ny plate i 1971, produsert av Benny Andersson. Dette var utgangspunktet for ABBA. Hun giftet seg første gang i 1964. Fra dette ekteskapet har hun to barn. Hun giftet seg med ABBA-medlemmet Benny Andersson 6. oktober 1978; de ble skilt i 1981. I 1992 giftet hun seg med sin mangeårige kjæreste, Heinrich Ruzzo Reuss von Plauen, en tysk prins av det kjente fyrstehuset Reuss, og ble dermed prinsesse. De bodde dels i Sverige og dels i Sveits. Ektemannen var oppvokst i Sverige og hadde gått på samme kostskole som medlemmer av det svenske kongehuset, og Lyngstad ble gjennom ekteskapet kjent med flere av de svenske kongelige. Ektemannen døde av kreft i 1999.

Etter at ABBA-epoken var over, gjorde hun solokarrière med plater som Something's Going On (1982), Shine (1984) og Djupa Andetag (1996). Den største hiten var singelen «I Know There's Something Going On» som toppet listene i Belgia, Frankrike og Sveits.

Lyngstad bor nå i Sveits og engasjerer seg hovedsakelig i veldedighet. Hun eier også et gods i Sør-Sverige.

Diskografi rediger

Soloalbum rediger

Svenskspråklige album
Engelskspråklige album
Samlingsalbum
Singler
  • «En ledig dag» (1967)
  • «Din» (1967)
  • «Simsalabim» (1968)
  • «Mycket kär» (1968)
  • «Härlig är vår jord» (1969)
  • «Så synd du måste gå» (1969)
  • «Peter Pan» (1969)
  • «Där du går lämnar kärleken spår» (1970)
  • «En liten sång om kärlek» (1971)
  • «En kväll om sommarn» (1971) – (sammen med Lars Berghagen)
  • «Min egen stad» (1971)
  • «Vi är alla barn i början» (1972)
  • «Man vill ju leva lite dessemellan» (1972)
  • «Fernando» (1975, utgitt kun i Norge)
  • «I Know There's Something Going On» (1982)
  • «To Turn the Stone» (1983)
  • «Here We'll Stay» (1983)
  • «Belle» (1983) – (på fransk, sammen med Daniel Balavoine)
  • «Time» (1983) – (sammen med B.A. Robertson)
  • «Shine» (1984)
  • «Come to Me (I Am Woman)» (1984)
  • «Så länge vi har varann» (1987) – (sammen med Ratata)
  • «Änglamark» (1992) ("Artister för Miljö")
  • «Även en blomma» (1996)
  • «Ögonen» (1996)
  • «Alla mina bästa år» (1997) – (sammen med Marie Fredriksson)

Referanser rediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Roglo, Roglo person ID p=anni+frid;n=lyngstad[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 70460[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Frida Lyngstad, SNAC Ark-ID w6c56xr8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.billedbladet.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 28. september 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «H.M. Konungen har beslutat om ordens­förläningar för exceptionella insatser», verkets språk svensk, besøkt 8. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Palm, Carl Magnus. (2014) Bright Lights, Dark Shadows: The Real Story of ABBA. Omnibus Press. Kindle Edition. ISBN 978-1-78323-049-5
  9. ^ a b «Den ukjente fortiden». NRK. 3. september 2001. Arkivert fra originalen 16. august 2008. Besøkt 16. august 2008. «Det er den svenske ABBA-historikeren Carl Magnus Palm som forteller den tragiske historien om Anni-Frid Lyngstads norske mor, Synni Lyngstad, i boken «Bright Lights, Dark Shadows, the Real Story of ABBA».[…]forteller hvordan Anni-Frid på slutten av 1970-tallet kom i kontakt med sin tyske far Alfred Haase.» 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anni-Frid_Lyngstad&oldid=22782473»