Anna Sophia av Hessen-Darmstadt
Anna Sophia av Hessen-Darmstadt (født 17. desember 1638 i Marburg i Hessen, død 13. desember 1683 i Quedlinburg) var en tysk adelskvinne som hersket som prinsesse-abbedisse av Quedlinburg under navnet Anna Sophia II.
| Anna Sophia av Hessen-Darmstadt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. des. 1638 Marburg | ||
| Død | 13. des. 1683 (44 år) Quedlinburg kloster | ||
| Beskjeftigelse | Skribent | ||
| Embete | |||
| Far | Georg II av Hessen-Darmstadt | ||
| Mor | Sophie Eleonore av Sachsen | ||
| Søsken | 7 oppføringer
Georg III, landgreve av Hessen-Itter
Ludvig VI av Hessen-Darmstadt Louise Christine of Hesse-Darmstadt Marie Hedwig av Hessen-Darmstadt Sophia Eleonore of Hesse-Darmstadt Elisabeth Amalia von Hessen-Darmstadt Henrietta Doroteia de Hesse-Darmstadt | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Anna Sophia var datter av Georg II av Hessen-Darmstadt og Sophie Eleonore von Sachsen. Hun ble oppdratt luthersk og vokste opp til å bli strengt religiøs. Hun var kunnskapsrik.[1] Hun lærte seg orientalske språk og interesserte seg for dikterkunst. Fra hun var 15 år bodde hun hos sine besteforeldre i Dresden.
Klosterfrue rediger
I 1655, da hun var 17 år gammel, gikk Anna Sophia inn i Quedlinburg kloster.[1] I 1658 gav hun ut en bok med spirituelle meditasjoner kalt Der treue Seelenfreund Christus Jesus. Først så lutherske teologer på boken hennes som suspekt og argumenterte med at boken sidestilte menn og kvinner, men senere godtok man boken.[trenger referanse] Anna Sophia rettferdiggjorde arbeidet sitt slik det var vanlig i det 17. århundre, med å si at det var Gud som hadde gitt henne i oppgave å gjøre det.
Hun var abbedisse og lutheraner samtidig, og forsvarte valget om å forbli ugift i boken sin.[2]
Anna Sophia gikk gjennom en troskrise etter at søsteren hennes Elisabeth Amalia av Hessen-Darmstadt konverterte og ble katolikk etter at hun hadde giftet seg med den katolske Philipp Wilhelm. Anna Sophia vurderte å dra fra Quedlinburg for å følge søsterens eksempel, men valgte til slutt å ikke gjøre dette.[3] Hun motsatte seg seg trangen til å gå over til katolisismen, og beklaget i skrift - funnet i hennes etterlatenskaper - at hun var «in Irrthum gerathen und Holzwege gegangen» (hadde kommet på villspor).[trenger referanse] Hennes valg til koadjutor i 1677 ble også av denne grunn tatt imot med noe skepsis.[trenger referanse]
Til tross for at hun led av kronisk hoste ble hun valgt til å etterfølge Anna Sophia I som prinsesse-abbedisse i 1681.
Anna Sophia II døde i 1683, etter bare to år som leder. Hun ble etterfulgt av Anna Dorothea av Slesvig-Holsten-Gottorp.
Hun har skrevet salmen «Herre tal, din tenar lyder» som står i Norsk Salmebok og Norsk salmebok 2013.
Litteratur rediger
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Anna Sophia Landgräfin von Hessen-Darmstadt» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 177.
- H. Lorenz: Werdegang von Stift und Stadt Quedlinburg Quedlinburg 1922
- (de) Paul Pressel: «Anna Sophie (Landgräfin von Hessen-Darmstadt)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 1, Duncker & Humblot, Leipzig 1875, s. 469.
- Teresa Schröder: Integration stiftischer Lebensweise in lutherische Glaubenspraxis. Das Beispiel der Andachtsschrift Anna Sophias von Hessen-Darmstadt. i: Frauenkonvente im Zeitalter der Konfessionalisierung. Klartext Verlag, Essen 2010, ISBN 978-3-8375-0436-1.
Referanser rediger
- ^ a b Stevenson, Jane (2005). Women Latin poets: language, gender, and authority, from antiquity to the eighteenth century. Oxford University Press. ISBN 0198185022. Besøkt 4. juli 2009.
- ^ Bruce Barnes; Kolb; Presley; McCune Kingdon, Robin; Robert A.; Paula L.; Robert (1998). Habent Sua Fata Libelli/Books Have Their Own Destiny: Essays in Honor of Robert V. Schnucker. Truman State University Press. ISBN 094047459X.
- ^ Becker-Cantarin, Barbara (2004). Daphnis: Zeitschrift für Mittlere Deutsche Literatur und Kultur der Frühen Neuzeit. Band 31, No 3-4. Rodopi. ISBN 9042016310.