Anna Sethne

norsk pedagog
Anna Sethne
Anna Sethne.jpg
Født25. september 1872[1][2]Rediger på Wikidata
DrammenRediger på Wikidata
Død26. april 1961[1][2]Rediger på Wikidata (88 år)
Gravlagt Vår Frelsers gravlundRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Fagforeningsperson, lærer, rektorRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Anna Cathrine Sethne (født 25. september 1872 i Drammen, død 26. april 1961 i Oslo) var en norsk lærer og rektor ved Sagene skole. Minneplakett er satt opp på Eugeniesgate 22A på St. Hanshaugen der hun bodde.[3]

BakgrunnRediger

Da Sethne var tre år, ble foreldrene skilt, og faren dro tilbake til Sverige. Sethne gjorde det godt på skolen, og Christoffer Knudsen sørget for at hun fikk fortsette skolegangen sin. I 1891 tok hun «lærerinneprøven av høyere grad» i Kristiania med svært gode eksamensresultater. I 1911 dro hun på en to måneder lang studiereise til Sverige, Danmark, Tyskland og Østerrike. Her ble hun overbevist om viktigheten av arbeidsskoleprinsippet learning by doing heller enn kateterskoleprinsippet.[4]

KarriereRediger

Sethne drev reformpedagogiske eksperimenter inspirert av John Dewey og Charlotte Bühler. Hun ansees for å være den som bragte reformpedagogikken til Norge ved stiftelsen av Norsk seksjon for ny oppdragelse i 1928 – en norsk forgrening av NEF (New education fellowship). Hun mente enhver skolereform skulle bygge på vitenskapelige forskningsresultater fra blant annet psykologien, og ble etter hvert en frontfigur for byskolene.

Sethne var inspirert av Maria Montessori, og introduserte heimstadlære som et sentralt fag i norsk skole i samsvar med pedagogiske ideer fra den italienske Montessoriskolen. Stilskriving og tegning ble vektlagt, knyttet opp mot en friere tilnærming til fagstoffet i storskolen. Leseundervisningen ved Sagene skole førte til opprettelsen av det første folkeskolebiblioteket i landet med lesestue for elevene.[5]

Fra 1919 til 1936 var hun leder av Norges Lærerinneforbund.

I 1932 ble Sethne utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for fremragende innsats for den norske folkeskoles utvikling».[6] Hun mottok St. Hallvard-medaljen i 1956.[7][8]

Pilestredet 42 ved Oslomet – storbyuniversitetet er navngitt «Anna Sethnes hus».

Anna Sethne er gravlagt på Vår Frelsers gravlund.

ReferanserRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)