Anna Pavlova

Anna Pavlova
Anna pavlova -c. 1905.jpg
Født12. februar 1882[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
St. Petersburg[5][6]Rediger på Wikidata
Død23. januar 1931[7][1][2][3]Rediger på Wikidata (48 år)
Haag[8][6]Rediger på Wikidata
Gravlagt LondonRediger på Wikidata
Utdannet ved Vaganova-akademiet for russisk ballettRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Ballettdanser, koreograf, redaktør[3]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Signatur
Anna Pavlovas signatur

Anna Pavlovna Pavlova (russisk: Анна Павловна Павлова, men egentlig Анна Матвеевна Павлова, Anna Matvejevna Pavlova, i Vesten gjerne bare Anna Pavlova; født 31. januarjul./ 12. februar 1881greg. i St. Petersburg; død 23. januar 1931 i Haag) var en berømt russisk ballerina som var aktiv de første tiårene av 1900-tallet.

Anna Pavlova i 1912

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Anna Pavlova ble født på et militærsykehus i Sankt Petersburg. Hennes foreldre var Matvej Pavlovitsj Pavlov, en menig soldat, og Ljubov Fjodorovna Pavlova. Faren døde da Anna var to år gammel. Hun tilbragte sin tidlige barndom hos sin mormor i den lille landsbyen Ligovo utenfor Sankt Petersburg; i Ligovo gikk hun på skole.

Hun gikk deretter på den keiserlige ballettskolen i St. Petersburg

KarriereRediger

Anna Pavlova var fra 1899 engasjert ved Mariinskijballetten. Hun fikk soliststatus i 1906. Pavlova danset i Nøtteknekkeren, Raimonda, Giselle, La Bayadère, Giselle, Svanesjøen, Les Sylphides, Don Quixote og Coppelia. I 1907 koreograferte Michel Fokine den kjente soloen Døende Svane for Pavlova, og dette ble hennes mest kjente rolle.

Fra 1910 bodde Anna Pavlova fast i London. I 1911 dannet hun sitt eget ballettkompani som hun turnerte med over hele verden. Med på turneene var som oftest den berlinske sosietetsforograf Frieda Riess uog tegneren Ernst Oppler. I 1920-årene hadde hun vennskapsrelasjoner med billedhuggeren Hugo Lederer i Berlin t[9] og skaptei hans atelier og under hans ledelse to små helfigurs selvportretter, som havvnet som porsellensfigurer i Victoria and Albert Museum i London (Museum nr. S 296-1978 og nr. S 105-1994)[10][11].

På slutten av 1800-tallet var teknikk viktig i ballett og derfor skulle danserne ha mye muskler. Pavlova forandret dette. Hun hadde vært mye syk som barn, og var som voksen tynn og lett og passet derfor godt til roller som for eksempel Giselle. På grunn av problemer med føttene sørget hun for bedre støtte ved å utstyre sine ballettsko med hardved på sålene og en avrundet tåboks. Siden dette var uvanlig på hennes tid fikk hun i henhold til Margot Fonteyns biografi retusjert fotos slik at den store tåboksen ikke syntes. Pavlovas endringer er i dag standard på ballettsko.

Pavlova døde av lungehinnebetennelseHotel Des Indes i Haag. I henhold til gammel ballett-tradisjon ble framføringen den neste dagen hun skulle ha opptrådt holdt som normalt, bortsett fra at ingen danset hennes rolle. I stedet viste en enkelt lyskjegle hvor hun skulle ha stått på scenen under oppføringen.

Kaken PavlovaRediger

Australia og New Zealands nasjonaldessert er kakesorten Pavlova bakt av marengsmasse. Kaken fikk sitt navn etter at Pavlova hadde flere gjesteopptredener i begge landene i 1926 og 1929.

LitteraturRediger

  • Barbara Beck: Die berühmtesten Frauen der Weltgeschichte: Vom 18. Jahrhundert bis heute. Marix, Wiesbaden 2008, S. 76–78, ISBN 978-3-86539-942-7.
  • Jan Grynimega: Anna Pawlowa. In: Reclams Universum 43.1 (1927), S. 348–349 (mit 6 Skizzen von Walter Müller-Worpswede).

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13749631q
  3. ^ a b c WeChangEd, https://www.wechanged.ugent.be/wechanged-database/
  4. ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Anna Pavlova, w6ws8xkn
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Павлова Анна Павловна, 28. sep. 2015
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Anna Pavlova, biography/Anna-Pavlova
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  9. ^ Hugo Lederer: Erinnerungen an Anna Pawlowa. I: Der Tanz. Monatsschrift für Tanzkultur. IV.Jahrgang (1931), Heft 3, S. 6–7.
  10. ^ Anna Pawlowa, Selbstporträt im Tütü. 
  11. ^ Anna Pavlova als Libelle, Figurine in Porzellan. 

Eksterne lenkerRediger