Åpne hovedmenyen

Anna Kriebel Vanzo

operasangerinne fra Trondhjem
Anna Kriebel Vanzo
AnnaKriebel.jpg
Født20. august 1861
Trondheim
Død1. februar 1926 (64 år)
Milano
Ektefelle Vittorio Maria Vanzo
Beskjeftigelse Operasanger
Nasjonalitet Norge

Anna Birgitte Kriebel Vanzo, også skrevet Anna Kriebel-Vanzo og Anna Kribel Vanzo (født 20. august 1861[1] i Trondhjem, død 1. februar 1926 i Milano) var en norsk sangerinne, som i løpet av sitt liv gjorde internasjonal karriere. Fra hun var 18 år tok hun sangtimer i hjembyen, men hun fikk størstedelen av sin profesjonelle utdannelse i Paris, og turnerte i Europa med stor suksess. Samtidens store komponister, som Giuseppe Verdi og Edvard Grieg, uttalte seg svært positivt om hennes sang. Hun var også en tid sopran ved operahuset La Scala i Milano.

I 1891 giftet hun seg med den adelige grev Vittorio Maria Vanzo, en kjent italiensk musiker. Ekteparet bosatte seg i Milano, og fikk tre barn på kort tid. Senere deltok hun ikke i operaer, men fortsatte med konserter og turneer, ofte akkompagnert av sin mann.

BakgrunnRediger

Anna Kriebel Vanzo var datter av Claudine Mathilde Kriebel, født Hassing og Philip Emil Kriebel, begge fra Trondhjem. Familien bodde i Jomfrugata 19 i Trondhjem, der faren også hadde snekkerverksted. Hun hadde, ifølge folketellingene i 1865–1885, to eldre brødre og to yngre søstre.[2]

Hennes farfar var den tyske maleren og tegnelæreren Philip Henrich Kriebel, som kom til Trondhjem i 1804, og bodde der til 1823. Han giftet seg mens han bodde der. Han fikk ingen barn med sin kone, men han fikk både en sønn og en datter utenfor ekteskapet. Sønnen var Annas far.[3][4]

Anna er omtalt som vidunderbarn, og skal ha hatt et stort sangrepertoar allerede før hun kunne snakke rent. Da hun var 10–12 år opptrådte hun på en basar i Klubselskabet Harmoniens store trepalé Harmonien i Trondhjem, og vakte stor oppsikt.[5]

Til tross for hennes åpenbare sangtalent, nektet faren henne å ta sangtimer, men han lot henne få klaverundervisning, først hos Anna Tellefsen, søster av den kjente pianisten Thomas Tellefsen, senere hos fru Morgenstierne.[6] Først da hun var 18 år ga faren etter, og hun fikk begynne å ta sangundervisning. Hennes første sangpedagog het Gulla Lassen. Anna viste en usedvanlig hurtig utvikling, og allerede etter ett års undervisning ga hun flere vellykkede konserter[7] og dro på turné, blant annet til Bergen. Overalt fikk hun stor oppmerksomhet og bifall på grunn av stemmeprakten.

Paris-tidenRediger

Den franske mezzosopranen Zelia Trebelli-Bettini hørte henne synge og rådet henne til å reise til Paris for å utdanne seg videre. Anna ville gjerne følge rådet, men en slik reise var et stort økonomisk løft, så for å skaffe penger holdt hun en konsert i Trondhjem våren 1884. Den ble en stor suksess, det var fullt hus, blomsterregn over scenen og gode kritikker for den unge sangerinnen.[8]

I 1885 kunne hun reise til Paris. Der studerte hun sang med den berømte mezzosopranen Mathilde Marchesi, som ganske raskt sørget for å presentere henne for det parisiske publikum. Kriebel gjorde stor lykke, kritikerne sammenlignet henne med samtidens internasjonale størrelser. Hun deltok blant annet ved en veldedig konsert i Salle Pleyel, og publikum var elleville av begeistring. Hun ble pariserpublikumets yndling, og de store nordiske avisene hadde sendt korrespondenter for å dekke konserten.[5] Giuseppe Verdi skal ha kalt henne «den unge nordiske Nattergale»[9] og komponistene Ambroise Thomas og Charles Gounod ga henne også sin største anerkjennelse.[7]


Hun gjorde også stor suksess på sine konserter andre steder i Europa. Det var spesielt stemmens vakre klang og store omfang og hennes fine innlevelseskunst som ble berømmet.[7] Etter avsluttet utdannelse i Paris, reiste hun til Italia. Der hadde hun sitt store gjennombrudd i operaen Norma av Bellini, og sang i flere operaer av Richard Wagner. En stor begivenhet i Milano var en Wagnerkonsert der hun var solist med et kor på 600 sangere. Ansvarlig for konserten var den adelige dirigent, pianist, komponist og sangpedagog grev Vittorio Maria Vanzo, en stor Wagnerbeundrer og Wagnerkjenner. Anna Kriebel og Vittorio Vanzo ble kjent, og de forlovet seg i 1890. Hun ble ansatt som sanger ved operahuset La Scala i Milano, og hadde viktige roller i flere operaer, blant annet Faust, Lohengrin, Tannhäuser og La traviata.[7]

Hun var flere ganger hjemme i Trondhjem, og ble hver gang møtt med ovasjoner når hun holdt konserter. Avisene ga henne forventningsfulle forhåndsomtaler og gode kritikker både i hjembyen og andre steder. Hun ble til og med sammenlignet med den svenske sangerinnen Jenny Lind.[10] Etter én av de utsolgte konsertene, med 1000 publikummere, ble vognen som kjørte henne hjem fulgt av store deler av publikum helt frem. I én av kildene står det at folk spente hestene fra vognen og selv dro den den rundt én km lange veien fra konsertsalen til foreldrehjemmet.[11] Der kvitterte hun for jubelen ved å synge et vers av «Hvor i Verden jeg gaar …» ut gjennom et vindu i foreldrenes hus.[10]

Grevinne Kriebel VanzoRediger

 
Anna Kriebel Vanzo ved åpningen av Frimurerlogen i Trondhjem, 1902. Avistegning

I 1891 giftet hun seg med Vittorio Vanzo. De bosatte seg i Milano. Etter giftermålet trakk hun seg mer og mer tilbake fra offentligheten. Hun og mannen fikk tre barn i løpet av kort tid,[12] og ifølge trondhjemsavisen Dagsposten hadde hun valgt «Familielivets Lykke fremfor den straalende Kunstbane som laa foran hende». Hun opptrådte aldri mer i noen opera, men fortsatte som konsertsangerinne, som regel akkompagnert av sin mann.[13]

I 1897 var hun igjen en tur i Norge, denne gang som gift kvinne med grevinnetittel. Hennes mann var også med, og akkompagnerte henne ved flere konserter, blant annet i Trondhjem, der det nå hersket den rene Kriebel Vanzo-feberen, ifølge Dagsposten.

Da Trondhjems viktigste konsertscene gjennom nærmere 90 år[14], Frimurerlogens konsertsal, skulle innvies i 1902, var Anna Kriebel Vanzo den første kunstneren som opptrådte der. Samme år sang hun rollen som Donna Anna i Don Juan ved Nationaltheatret i Oslo.[15][16]

Hun var i Trondhjem under kroningen av dronning Maud og kong Haakon i slutten av 1906, og sang da et solistparti i Johan Halvorsens kroningskantate, medvirket ved en kirkekonsert og holdt to egne konserter.

I 1912 konserterte hun i Norge for siste gang. Også denne gang fikk hun gode kritikker. På tidligere konsertturneer hadde hun i hovedsak sunget operaarier. Denne gang hadde hun valgt et litt annet program. Hun sang Bach, Schubert, Schumann og Debussy, og en avisanmelder skrev rosende også om hennes tolkning av dette repertoaret. Den «tilfredsstillet de fleste Krav til denne vanskelige og fordringsfulde Sangart».[17]

 Forleden var Sangerinden Frøken Kriebel oppe hos os. Det er virkelig et ægte Sangtalent, det bedste i dette Land. Stor Stemme, som hun har lært at bruge – og en hel Portion Glød 
Edvard Grieg om Anna Kriebel, i et brev til Frants Beyer 6. september 1886.[18]

Hun døde i Milano 1. februar 1926. Dødsfallet kom overraskende på hennes venner i Norge, russisk-norske Victoria Bachke og hennes søster, sangeren Valentine Rostin, som hadde studert sang med grev Vanzo. Søstrene hadde besøkt ekteparet Vanzo i Milano bare to måneder tidligere og syntes da Anna virket som hun var ved god helse.[19]

Referanser og noterRediger

  1. ^ Fødselsåret er oppgitt som 1863 i Cappelens musikkleksikon (1980), men i Jensson, Liv: Biografisk skuespillerleksikon, som ble publisert året etter, understrekes det at hun ble født i 1861, ikke i 1863.
  2. ^ «Finn kilde - Digitalarkivet». www.digitalarkivet.no (norsk). Besøkt 11. mars 2019.  I folketellingene er etternavnet skrevet Kribel
  3. ^ Lexow, Jan Hendrich (1956). «Maleren Philip Henrich Kriebel». Årbok (Stavanger museum): 100. 
  4. ^ Han flyttet til Stavanger i 1834. Året etter fikk han enda en sønn utenfor ekteskap. Hans kone døde i 1836, og i 1840 giftet han seg med guttens mor. (Lexow (1956), s. 101)
  5. ^ a b Tvete Vik (2019), s. 36
  6. ^ Wilhelmsen (1973), s. 152
  7. ^ a b c d Stolpe (1980)
  8. ^ Mona (2004), s. 22
  9. ^ N.N. (1886), s. 194
  10. ^ a b Wilhelmsen (1973), s. 153 og 154
  11. ^ Christiansen, Per (2000). Arbeiderforeningen - og huset med det rare i. Arbeiderforeningen. s. 69. ISBN 8299573408.  [e-bok fra bokhylla.no]
  12. ^ Det er mulig de fikk flere barn, men artikkeloppretters kilder omtaler bare disse tre, som ble født i løpet av få år.
  13. ^ Wilhelmsen (1973), s. 156
  14. ^ Olavshallen ble innviet i 1989, og overtok da som hovedscene for klassisk musikk.
  15. ^ Hurum, Maud (2008). Maud Hurums Operahistorie 1749–2000. Oslo: Opera Forlag. s. 58. ISBN 9788292845004. «På Nationaltheatret var det i 1902 premiere på Don Juan med Halfdan Rode som forføreren på hovedscenen, Jens Berntsen var Leporello, Dagny Skarseth gjorde Donna Elvira og Lalla Wiborg Scott-Hansen var Zerlina. Anna Kribel-Vanzo og Gabrielle Bidenkap alternerte som Donna Anna» 
  16. ^ Kildene har ulike opplysninger. Informasjonen om operarollen i 1902 harmonerer ikke med opplysningen om at hun aldri mer deltok i operaer, etter giftemålet med Vanzo.
  17. ^ Wilhelmsen (1973), s. 158
  18. ^ Grieg, Edvard (1993). Brev til Frants Beyer 1872-1907. Universitetsforlaget. s. 102. ISBN 8200215938. 
  19. ^ Dugstad, Jorunn (2017). Victoria : med vilje og kjærlighet. Trondheim: Communicatio forlag. s. 129; 135. ISBN 9788283240085. 

KilderRediger

  • Mona, Marte (2004). «Anna Kribel Vanzo». Berømte og gløymde trondheimskvinner. Samlaget. s. 21–24, 202. ISBN 8252162150. 
  • N.N. (1886). «Anna Kriebel». Nordisk musik-tidende: 192–194. 
  • Steinar Stolpe (1980). «Vanzo, Anna Kribel». Cappelens musikkleksikon. 6. Oslo: Cappelen. s. 443. ISBN 8202036895.  [e-bok fra bokhylla.no]
  • Tvete Vik, Randi (2018). «Grevinde Anna Kriebel Vanzo». Glimt fra Trondheims musikkliv : artikler i 'Kammertoner' 2003–2018 (2. utg.). Trondheim: [s.n.] s. 35–38. 
  • Wilhelmsen, Kirsti (september 1973). «Anna Kribel Vanzo (1863–1926». Norsk musikktidsskrift (3): 152–158.  (inneholder flere konsertanmeldelser fra samtidens aviser)