Anna Dærga
Anna Dærga (født Anna Stina/Kristina Olsdatter Granefjell, 1898–1963) var en sørsamisk reineier, kulturarbeider og organisasjonsaktivist. En testamentarisk gave av samiske kulturgjenstander fra henne var grunnlaget for etableringen av Saemien Sijte i 1964.[4]
| Anna Dærga | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Anna Stina Olsdatter Granefjell 7. juli 1898[1][2]  Grane kommune | ||
| Død | 31. okt. 1963[3] (65 år) Namsos | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje | ||
Hun var det eldste av barna til reineieren Ole Mattias Granefjell og Gunhild Maria Pedersdatter i Grane.[5][6] Etter at hun i 1921 møtte den finske språkforskeren Eliel Lagercrantz, beskrev han henne som ei «ung gudinne».[7] Hun giftet seg i 1927 med reineieren Peder Dærga (1888-1956). De bodde først på Fjellstad på Snåsaheia og bygde i 1930-åra Fokstad ved Bjørgan/Formofoss i Grong. De hadde sommerbolig ved Namsvatnet, i nærheten av reinens sommerbeiter der.[8][9][10] De hadde sønnen Jakob Dærga (1927-1962), som var kjent som dansemusiker.[10] Sønnen og svigerdattera Nellie omkom i en drukningsulykke i Skjækjerfjella i 1962.[11]
Hun deltok i arbeidet med å etablere Norske Reindriftsamers Landsforbund i 1948,[12] og sto også for organisering av busstransporten som endte med den tragiske Dunderlandsdalsulykken.[13]
Hun satt i tilsynsnemnda for Sameskolen i Hattfjelldal, men hadde egentlig argumentert for at en skole for sørsamene burde legges til Grong eller Snåsa.[14] Hun var aktiv som foredragsholder om samiske spørsmål i regionen, og ble i Trønder-Avisa i 1957 omtalt som «samenes første dame» i Nord-Trøndelag.[15] Hun ga nattverdsutstyr i gave til Kristi krybbe kapell i Røyrvik, til minne om sin familie.[16] Hun var en av informantene i Ørnulv Vorrens Reindrift og nomadisme i Helgeland.[17][18]
Anna Dærga ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv i 1956.[19][20][14]
Referanser rediger
- ^ Folketellingen i Norge i 1910, www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Slekt og Datas Gravminnebase, www.disnorge.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Adresseavisen, urn.nb.no, side(r) 18, utgitt 2. november 1963[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sverre Fjellheim (1982). «Litt om organisasjonen og virksomheten de to første årene». Åarjel-saemieh. 1. Saemien sijte. s. 117.
- ^ Anna Kristina Olsdotter; i Sijte Jarnges slektsdatabase
- ^ Jacobsen, Kjell (1990). Gardshistorie for Grane. Vefsn bygdebok. 7. Vefsn kommune. s. 439. ISBN 8299017351.
- ^ Johansen, Siri Broch (2015). Elsa Laula Renberg. ČálliidLágádus. s. 144. ISBN 9788282631716.
- ^ Registrering av samiske kulturminner i Røyrvik sommeren 1982. Saemien Sijte. 1982.
- ^ NOU 2007:14 Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms. 2007. s. 97. ISBN 9788258309403.
- ^ a b Føynum, Tor (2010). Jakob Dærga : samisk kulturlegende fra Namdalen. Namdal historielag. ISBN 9788290414431.
- ^ Åsvoll, Oddvar (2010). I fjelli : minner og meninger fra et langt liv i Snåsafjella. Embla. s. 138-140. ISBN 9788292577554.
- ^ Hermanstrand, Håkon (2009). Røyrvik : samene i Østre Namdal. Limingen: Røyrvik kommune. s. 281. ISBN 9788299822701.
- ^ Jens-Anton Andersen. «Dunderlandsdalsulykka 1948 – da 16 sørsamer omkom». Årbok for Namdalen 2012.
- ^ a b «Trønder-Avisa 1956.10.18». 1956. s. 3. «Samekona som fikk kongens medalje»
- ^ Asbjørn Kolberg (2018). ««Samer er vort rette nationale navn» – hundre års sørsamiske representasjoner i nordtrønderske aviser». Heimen. Universitetsforlaget; Landslaget for lokalhistorie.
- ^ Kirsti Birkeland (1985). «Reiret halvhundre år : glimt fra en sommerboplass ved Namsvatnet». Årbok for Namdalen. Namdal historielag. s. 107-117.
- ^ Vorren, Ørnulv (2002). Reindrift og nomadisme i Helgeland. 3 : Om intensiv reindrift på Helgeland. Tromsø museum. ISBN 8271420402.
- ^ Astrid Larsson Kalvemo (2015). «Et lite innblikk i sørsamisk naturbruk – landskap og tilhøringhet». Fjell-folk. Rørosmuseet. s. 50-58.
- ^ Tildelinger; kongehuset.no
- ^ «Namdal Arbeiderblad 1956.10.16». 1956. s. 2.