Wikipedia

Anker Jørgensen

dansk diplomat og politiker

Anker Henrik Jørgensen (født 13. juli 1922 i København, død 20. mars 2016 i Valby[7]) var en dansk sosialdemokratisk politiker. Han var landets statsminister i to omganger og utenriksminister i en kortere tid.

Anker Jørgensen
Anker-jørgensen-cropped.jpg
Født13. juli 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KøbenhavnRediger på Wikidata
Død20. mars 2016[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (93 år)
ValbyRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker, diplomatRediger på Wikidata
Embete
Ektefelle Ingrid JørgensenRediger på Wikidata
Barn Peter Kvist JørgensenRediger på Wikidata
Parti SocialdemokratietRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata
Gravlagt Vestre kirkegårdRediger på Wikidata
Utmerkelser Drassows Legat (1991)[6]Rediger på Wikidata
Anker Jørgensen på Commons
Anker og Ingrid Jørgensen, 1990

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Anker Jørgensen ble født i et falleferdig kolonihagehus ved Irlandsvej på Amager i København som sønn av kusken Johannes Albert Jørgensen og hans kone, renholder Karen Marie Jørgensen.[8] Året etter flyttet Karen Marie som enke inn i en liten leilighet i Amagergade 4B i Christianshavn med gutten. Huset ble senere kjent som «Rottehullet» i TV-serien Huset på Christianshavn, og i forbindelse med 100-årsdagen for Anker Jørgensens fødsel i 2022, ble en minneplakett hengt opp på fasaden.[9]

I de nærmeste årene døde også moren og lillebroren av tuberkulose.[10] Som femåring var Anker Jørgensen foreldreløs, men hans fars storesøster, tobakksarbeidersken Karla Jacobsen (1890-1975)[11] spurte guttens morfar, en bonde fra traktene ved Roskilde, hva det skulle bli av barnet. Han svarte at det kommunen fikk ta seg av. Karla og mannen hennes tok da Jørgensen til seg i den vesle leiligheten i Bådsmandsstræde 10a, der fire leiligheter delte utedo og en rusten kjøkkenvask på gangen. Han sov på sofaen i stuen, der gatelykten slapp inn nok lys til at han kunne lese om heltene sine, så som Tarzan og fotballspilleren Pauli Jørgensen. Skolegangen fikk han på Vajsenhusets skole for foreldreløse barn. 1930-tallet ble harde år med mye arbeidsledighet, der Karlas ur eller søndagsklærne tok veien til pantelåneren i Amagerbrogade før de kunne innløses igjen. Jørgensen samlet gamle aviser og flasker og solgte dem til bruktbutikken. På hjemveien kjøpte han «for fem øre leverpostei og litt avskjær fra påleggsmaskinen». Etter eksamen ble han bud i en grønnsakhandel på Øresundsvej og siden læregutt på en låsfabrikk, 48 timer i uken for kr 15. Når han var arbeidsledig, tok han kveldskurs og satt på biblioteket og leste. Særlig opptatt var han av Hartvig Frisch's Europas kulturhistorie[12] og Georg Brandes' og Hans Kirks forfatterskap. I militæret var han husar i Næstved, og under andre verdenskrig ble han leder for en motstandsgruppe som tok imot våpen og sprengstoff kastet ned fra engelske fly.[13]

I 1948 ble han gift med Ingrid «Ingse» Kvist Pedersen (1922-97). Sammen fikk de fire barn.

KarriereRediger

Jørgensen begynte sin faglige politiske karriere i 1950, da han ble nestformann i Lager- og Handelsarbejdernes Forbund. I 1956 ble han forbundets formann. I 1962 ble han formann for Transportgruppen og i 1968 formann for Arbejdsmandsforbundet. På 1960-tallet var han aktiv lokalpolitiker i København.

Jørgensen ble valgt til Folketinget i 1964.

Statsminister: Han etterfulgte Jens Otto Krag som statsminister i 1972 (som trakk seg etter den danske avstemningen om EU). At det var Anker Jørgensen som fikk overta, kom som en overraskelse også innen eget parti. Men han måtte gå av i 1973 etter at den borgerlige siden gjorde et godt valg. Han ble igjen statsminister gjennom fire valgperioder - fra 1975 til 1982 - og han var også utenriksminister en kort periode i 1978. Hans ledelse under sin tid i toppolitikken bedømmes som av blandet karakter: Fra å ha tilhørt Socialdemokraternes venstrefløy ble Anker Jørgensen en pragmatisk, samarbeidsrettet politiker. Politisk bedømmes han fra høyresiden i politikken for å ha mislyktes, ved ikke å ha maktet å håndtere vel den økonomiske krise i 1970- og 1980-årene. Han ble ikke desto mindre høyt respektert, eller elsket, i Danmark for sin personlige integritet og jordnære personlighet. Et eksempel som gjerne anføres er at han ikke ville gå med på å flytte til den offisielle statsministerresidens Marienborg, men foretrakk å bo med sin hustru i deres lille leilighet i et arbeiderklassestrøk i København.[14]

Han var formann for Socialdemokraterne fra 1972 til 1987, da han ble avløst av Svend Auken. Jørgensen var president for Nordisk råd i 1986 og 1991.

I 1991, før USAs angrep på Irak, reiste Jørgensen til Bagdad og forhandlet med Saddam Hussein om de danske gisler, som var i alt 38 personer inklusive de danske diplomatene. Han klarte i første omgang å få hjem 16 personer, og de øvrige kom i flere omganger før julehelgen.[trenger referanse]

PriserRediger

BibliografiRediger

  • Fra mine dagbøger. 3 bind. Fremad, 1989-1990. ISBN 87-557-1543-5 og ISBN 87-557-1544-3
  • # 1972-1975: Bølgegang
  • # 1975-1977: I smult vande
  • # 1978-1982: Brændingen
  • Fra Christianshavn til Christiansborg: erindringer 1922-1972 / Anker Jørgensen, Fremad, 1994. ISBN 87-557-1832-9

LitteraturRediger

  • Alex Frank Larsen, Anker : mennesket, magten, meningerne, Gyldendal, 1999. ISBN 87-00-35446-5.
  • Hans Lyngby Jepsen, Anker Jørgensen – menneske og politiker, Lindhardt og Ringhof, 1998. ISBN 87-595-1052-8.
  • Thomas Thurah, Anker Jørgensen – Min verden fortalt i billeder, Gyldendal, 2010. ISBN 978-87-02-09393-3 .
  • Balder Asmussen, "Nyt syn på Anker Jørgensens økonomiske politik", Historisk Tidsskrift, bind 110, hæfte 2, 2010. ISSN 0106-4991.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Anker Henrik Jorgensen, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Anker-Jorgensen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Anker Jorgensen, Munzinger IBA 00000013340, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13191254b[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id jorgensen-anker, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.politiko.dk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.litteraturpriser.dk, besøkt 31. desember 2017[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Anker Jørgensen er død» (dansk). Danmarks Radio. 20. mars 2016. Besøkt 20. mars 2016. 
  8. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  9. ^ «Anker hylles med minneplate ved Rottehullet»
  10. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  11. ^ «Karla Marie Sofie Jacobsen», Danske film
  12. ^ Hartvig Frisch' kulturhistorie
  13. ^ Louis Bülow: «Fra vajsenhusbarn til statsminister», Århus Stiftstidende 13. juli 2013
  14. ^ «Anker Jorgensen, Danish Prime Minister Who Opposed Vietnam War, Dies at 93». The New York Times. Besøkt 22. mars 2016. 

Eksterne lenkerRediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anker_Jørgensen&oldid=23308089»