Andreas von Behn
Andreas von Behn (født 25. juli 1650 i Christianopel i Sverige, død antagelig i 1730 i Dresden i Tyskland) var en svensk miniatyrmaler. Ifølge en publikasjon av Johann Wolfgang von Goethe og Karl August Böttiger var etternavnet hans opprinnelig Been. Predikatet «von» tok han først i bruk da han ble adlet.[4] I enkelte publikasjoner står det at fornavnet hans var Adam.[5]
| Andreas von Behn | |||
|---|---|---|---|
 Bildet viser Behn, som var kortvokst, ved siden av et bord med utstyr for miniatyrmaling. Maleri av David von Krafft, ca. 1700 | |||
| Født | 1650[1][2] Kristianopel | ||
| Død | 1730[1] Dresden[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Elev av | David Klöcker Ehrenstrahl | ||
Han var en høyt ansett portrettmaler,[6] som i hovedsak virket som hoffmaler i Stockholm, ansatt av dronning Hedvig Eleonora.
Biografi rediger
Lite er kjent om Behns liv, og de kildene som finnes gir tildels motstridende opplysninger, blant annet om hans opphav, navn, dødsår og -sted. Han er flere steder omtalt som norsk,[7] blant annet i verket Specimen biographicum de Antiquariis Sveciae (1724), der det står at han er en begavet norsk maler.[5] To norske kunstleksika fra 1900-tallet omtaler ham også som norsk.[4][8]
I enkelte av de samtidige kildene blir han kalt «Norvagus» («nordmann» på latin), også i Holmia literata (1701), der det i samme setning står at han var født i Christianopel, som ligger i Karlskrona kommune i landskapet Blekinge i Sverige.[9] Han er også omtalt som sachser og som etterkommer av en adelsslekt fra Schlesien.[10]
Han var gift med Anna Elisabet Huswädell fra Flensburg (død 1694) og hadde tre barn med henne: døtrene Hedvig Ulrika og Katarina Helena og sønnen Karl.[11] Karl fulgte i sin fars fotspor og ble ansatt ved hoffet. Han finnes omtalt i Sveriges riksarkiv som hovlakej i 1793.[12]
Behn levde mesteparten av livet i Stockholm, men døde i utlandet, antagelig i Dresden i Tyskland i 1730.[13]
Kunst rediger
Behn malte portretter og malerier med allegoriske, mytiske og bibelske motiv, alt i svært lite format. Han lærte malerkunsten blant annet som elev av hoffmaleren David Klöcker Ehrenstrahl, og Behns kunst er påvirket av Ehrenstrahl både når det gjelder motiv og bruk av klare farger. Enkelte av Behns malerier har også motiver som er kopiert etter Ehrenstrahl. Et spesielt eksempel er maleriet «Allegori över kung Karl XIIs födelsedag». (Se illustrasjon). På baksiden av maleriet står det «Konung Carls födelse. Allegorisk composition af Ehrenstrahl samt å miniatur på pergament utförd af Adam Behn, sachsisk dverg i Carl XI:s hof och senare Karl XII:s ritmästare. Inv. N:o 414 Ulriksdal».[14]
Behn skrev selv i et brev til Karl XI at han kunne male både med olje- og vannfarger.[11] De bevarte maleriene er oljeminiatyrer. Enkelte er malt på kobber, andre på pergament.
En serie små bibelske scener som finnes ved Nationalmuseum (Maria med barnet, Bebådelsen, Flykten till Egypten, Kristus förrådes m.fl.) viser at han av og til brukte motiv fra andre maleres komposisjoner i sine egne malerier.[11] Disse maleriene er også omtalt som forsøk på å applisere det italienske historiemaleriets tankegang og formgivning på stilen i det nederlandske kabinettmaleriet. Når det gjelder denne tilnærmingen til kunsten er Behn beslektet med den tyske maleren Hans Rottenhammer (1564–1625) og andre tyske eklektikere.[15]
Behn ble mest kjent for sine miniatyrportrett, malt på kobber, og ble omtalt som sin tids mest fremstående miniatyrmaler ved det svenske hoffet.[11]
Karriere rediger
Han ble ansatt som kabinettskonterfejare hos dronning Hedvig Eleonora, og sto fra 1679 til 1713 på listen over hoffets ansatte (hovstaten), mellom kammertjeneren og barberen.[4] Han mottok en fast lønn på 700 daler silvermynt (dlr smt) og fôr til to hester. Han ble etterhvert også tegnelærer (ritmästare) for kronprins Karl (senere kong Karl XII). Både enkedronning Hedvig Eleonora og dronning Ulrika Eleonora hadde høy aktelse for sin hoffmaler, men den lille kronprinsen syntes læreren lignet en marekatt og ga ham økenavnet «markattan». Dette ble så kjent at det er nevnt i flere bøker, blant annet i Svenskt biografisk lexikon.[11][16]
Han ble utnevnt til hoffminiatyrmaler i 1693, men måtte gi fra seg denne tittelen, ettersom maleren Elias Brenner hadde lengre ansiennitet. Behn mottok deretter en årlig pensjon på 400 dlr smt.[11]
I 1710 fikk han permisjon fra hoffet av enkedronningen, for å reise utenlands. Han fikk også 400 dlr smt til å dekke reiseutgifter.[17] Han skal deretter ha blitt hoffmaler hos kong Stanisław August Poniatowski av Polen.[18]
Han beholdt lønnen som ansatt ved det svenske hoffet til utgangen av 1713, da han besøkte Wien og opplyste at han snart skulle reise tilbake til Sverige.[11]
Han er representert med malerier blant annet i svenske Nationalmuseum og i Norrköpings museum.[19] Det finnes også fem miniatyrer på kobber på Vibyholms slott.[11]
Referanser og noter rediger
- ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Andreas Behn, von», Svensk biografisk leksikon-ID 18416[Hentet fra Wikidata]
- ^ rkd.nl, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ rkd.nl, besøkt 15. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Dietrichson (1993), s. 89
- ^ a b Carlander (1897), s. 7
- ^ Carlander (1897), s. 7. Sitat: «Behn var en högt berömd och talangfull porträttmålare …»
- ^ Weinwich, Niels Henrich (1829). Dansk, norsk, og svensk Kunstner-lexicon. www.nb.no. Andreas Seidein (trykkeri). s. 16. Besøkt 24. juli 2020. «Behn (von) Miniaturmaler fra Norge …»
- ^ Grevenor, Henrik (1928). Norsk malerkunst. Steen. s. 217.
- ^ Hardt (1701)
- ^ Gögel (1708)
- ^ a b c d e f g h Looström (1922)
- ^ «Riksarkivets ämbetsarkiv (samlingspost), Personregister över skrivelser till Kungl. Maj:t, SE/RA/481/01/01/D/D II dc/6 - Riksarkivet - Sök i arkiven». sok.riksarkivet.se. Besøkt 24. juli 2020.
- ^ I Looström (1922) står 1730 som dødsår og «förmodligen Dresden» som dødssted. Det er ikke oppgitt hvor akkurat disse opplysningene stammer fra, men artikkelen som helhet er basert på mange kilder, både trykte bøker, brev og arkiver.
- ^ Carlander (1897), s. 8
- ^ «143-144 (Nordisk familjebok / 1800-talsutgåvan. 2. Barometer - Capitularis)». runeberg.org (svensk). 1878. Besøkt 26. juli 2020.
- ^ Brunner, Ernst (2005). Carolus Rex. Bonnier. ISBN 9789100107529.
- ^ Brev fra enkedronningen av 30 juni s. å., omtalt i Looström
- ^ «Nationalmuseum - Andreas von Behn». emp-web-84.zetcom.ch. Besøkt 25. juli 2020.
- ^ «ANDERS von BEHN: Lexikonett amanda». www.lexikonettamanda.se. Besøkt 24. juli 2020.
Kilder rediger
- Carlander, Carl Magnus (1897). Miniatyrmålare i Sverige. runeberg.org (svensk). s. 6–8. Besøkt 24. juli 2020.
- Dietrichson, L. (Lorentz) (1993). Norges kunsts historie. Messel. s. 89–91. ISBN 8276310141.
- Gölgel, Johann Georg (1708). Historisch-Politisch- und Geographische Beschreibung Des Königreichs Schweden …. Johann Zacharias Seidel. s. 589.
- Hardt, Richard von der (1701). Holmia literata (latin). T.G. Volgnau.
- Looström, L. (1922). «Andreas Behn, von». Svenskt biografiskt lexikon : 3 : Beck–Friis–Berndes. 3. Stockholm: Bonnier.
Eksterne lenker rediger
- «Andreas von Behn i Nationalmuseums samlinger». Besøkt 24. juli 2020.