Andreas Rogert
Andreas Rogert (født november 1754 i Trondheim, død 10. juni 1833) var en norsk justitiarius og medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.
| Andreas Rogert | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. nov. 1754[1] Trondheim | ||
| Død | 10. juni 1833[1] (78 år) | ||
| Beskjeftigelse | Dommer, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Søsken | Henrik Rogert | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Rogert hadde juridisk utdannelse fra København, og arbeidet som sorenskriver og assessor før han i 1805 ble justitiarius i Trondheim Stiftsoverrett.
Han representerte sammen med Peter Schmidt Trondeim by på riksforsamlingen. Han var visepresident for forsamlingen den første uken og var én av de femten som satt i Konstitusjonskomiteen.
Rogert tilhørte selvstendighetspartiet. Han engasjerte seg i saker med nasjonal symbolverdi, blant annet var han talsmann for den gamle norske tronfølgeloven og sammen med Georg Sverdrup fikk han gjennomslag for en forskrift om kongekroning i Trondheim. Han var ellers ikke særskilt aktiv på forsamlingen, noe som kan skyldes hans helsetilstand. Jacob Aall skrev om han (sitat fra Dansk biografisk leksikon):
«Om R.s Kundskaber kunde ingen Tvivl være; men hans Sygelighed hemmede hans Virksomhed. Denne alvorlige og stille Mand, der var mer Olding formedelst Svaghed end af Alder, tog liden Del i Komiteens Forhandlinger som i Rigsforsamlingens i det hele. Fædrelandets politiske Farer forøgede hans melankolske Stemning, hvilken han dog sjælden og kun i Vennekreds lagde for Dagen i enkelte Ulykkesspaadomme. Kun da Talen var om Kongens Kroning, kom han noget i Aande og ivrede for, at den skulde ske i Throndhjem, hvilken Bestemmelse i Grundloven ogsaa skyldes ham.»
Etter riksforsamlingen tok Rogert med seg Falsens og Adlers grunnlovsutkast hjem til Trondhjem, og han hadde det i sin private boksamling til sin død i 1833.[2] På auksjonen etter Rogert ble manuskriptet kjøpt av eidsvollsmannen Christian Horneman.[2]
Rogert var ikke aktiv i politikken etter riksforsamlingen. Hans bolig i Trondheim i 1814 var den staselige Collingården. Den ble revet i 1898 for å gi plass til Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Området ble imidlertid ikke bebygget og utgjør i dag hoveddelen av Archidiakoni plass bak byens rådhus.
Det er reist en bautastein til ære for de to eidsvollsmennene Peter Schmidt og Andreas Rogert utenfor Nidaros domkirke.[2]
Referanser rediger
Kilder rediger
- Rogerts biografi på Eidsvoll 1814
- Terje T. V. Bratberg: Andreas Rogert og Collingården i Trondheim, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014 s. 455-457. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
- Biografi i Dansk biografisk leksikon fra 1905 (på dansk)
- Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914, Kristiania, 1914, samt tillæg. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø samt tillæg digital utgave side 719
- Biografisk informasjon om Andreas Rogert , NSD Norsk senter for forskningsdatas politikerarkiv (nedlagt)
Eksterne lenker rediger
- (en) Andreas Rogert – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata