Andreas Martin Seip
- Se også Andreas Martin Seip (1790–1850), stortingsrepresentant 1821–23
Andreas Martin Seip (født 7. mars 1859 på Lillehammer,[1] død 5. januar 1921 samme sted[2]) var en norsk jurist og høyesterettsadvokat.[3] Han var president i Norges Røde Kors fra 1908 til 1912.[4]
| Andreas Martin Seip | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1859 Lillehammer | ||
| Død | 5. jan. 1921 (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Advokat | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. (1881) | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Liv og virke rediger
Han var sønn av Sofus Vilhelm Jesper Seip (1825–1860) og Oline f. Zeier (1845–1913). Han hadde én søster, Fredrikke Reinholdine Margrethe Seip (1856–1882).[5] Ettersom faren døde da Martin Seip var bare ett år gammel, vokste han opp på gården til sin mors foreldre, dit moren flyttet med de to små barna da hun ble enke. Morfaren Andreas Zeier (1799–1869) hadde sittet på Stortinget som representant fra Buskerud amt, og var sorenskriver i Søndre Gudbrandsdalen samt byfogd og magistrat på Lillehammer fra 1850 frem til sin død.[6][7]
Som 17-åring flyttet han til Kristiania for å studere. Han fant hybeltilværelsen ensom, og lengtet hjem til Lillehammer og bestefarens gård. Den 10. november 1877 stiftet han «Lillehammerforeningen» i hovedstaden, for å ha et sted å møte likesinnede fra hjemtraktene.[8][7]
Seip tok juridisk embetseksamen våren 1881.[1] Samme høst dro han utenlands, og oppholdt seg for det meste i Frankrike. Han dro hjem til Norge julen 1881, og utpå våren 1882 gjorde han tjeneste som soldat.[1] Høsten 1882 ble han fullmektig ved Tune sorenskriverembete.[9] Han avanserte til konstituert byfogd og magistrat i Sarpsborg. I 1886 forlot han Tune og ble advokatfullmektig ved et advokatkontor i Kristiania. Høsten 1889 fikk han autorisasjon som høyesterettsadvokat.[10][1] Etter hvert ble han partner i advokatfirmæt han hadde blitt fullmektig i i 1886.
Han engasjerte seg også i lokalpolitikken i hovedstaden, og var viseordfører i byen fra 1902 til 1904.[2][11] Fra 1905 til 1907 var han medlem av bystyret i Kristiania.[2] Han var fetter av Karl Seip, som fra 1908 til 1909 var kirkestatsråd i Gunnar Knudsens første regjering.[11]
Fra 1908 til 1912 var Marin Seip president for Norges Røde Kors.[4]
Donasjoner og minnesmerker rediger
Mot slutten av livet flyttet han tilbake til Lillehammer. I 1909 betalte han for et nytt rekkverk i smijern på en bro som gikk fra Lilletorget over Mesna. Rekkverket var tegnet av kunstneren Alf Lundeby, og utsmykket med motiv av fossekallen.[7] Advokat Seip ga flere ganger pengegaver til De Sandvigske Samlinger på Maihaugen.[7]
I sitt testament skjenket han 3000 kr til den lokale Mesnavasdragets Fiskeriforening, som opprettet Advokat A.M. Seips legat. Avkastningen av den testamentariske gaven ble i de påfølgende tiårene brukt til fremme av jakt og fiske i området, inntil det ble oppløst en gang etter 1972,[12]
Martin Seips veg på Lillehammer er oppkalt etter ham. Veien går fra krysset Nybuvegen/Turisthotellvegen til Maihaugen.[7]
Referanser rediger
- ^ a b c d «Selvbiografier af foreningens formænd : Andreas Martin Seip». Lillehammerforeningen i Kristiania 1877-1902. Kristiania: Foreningen. 1902. s. 40–47.
- ^ a b c Berbom, Bernh. (7. januar 1921). «Martin Seip». Lillehammer Tilskuer. «Høiesteretsadvokat Andreas Martin Seip er onsdag middag avgaat ved døden her i byen etter længere tids sykelighet. (---) I perioden 1902 til 04 var han medlem av Kristiania formandskap og byens viceordfører. Aarene 1905-07 var han medlem av bystyret.»
- ^ Studentersamfundets formænd 1822-1909. Kristiania: Samfundet. 1909.
- ^ a b Sæter, Martin (1965). «SEKRETÆRER». Over alle grenser : Norges Røde Kors 100 år. Oslo: Aschehoug. s. 229. «fra 1915 generalsekretærer, ved Norges Røde Kors' kontor»
- ^ Slekten Seip med biografiske oplysninger. Oslo: s.n. 1927.
- ^ Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen) (1928). Norges prokuratorer, sakførere og advokater 1660-1905 : biografiske oplysninger Bd. 2 D. 2. Den norske sakførerforening.
- ^ a b c d e «Martin Seips veg». Gate og gutu : historien bak gatenavnene i Lillehammer. I samarbeid med Thorsrud, Lokalhistorisk forl. 1996. ISBN 8290385188.
- ^ «Med sjumilsstøvler gjennom 100 år : Streiftog i Lillehammerforeningens historie». Fåberg og Lillehammer. Fåberg og Lillehammer historielag. 2013. s. 215–216.
- ^ «Sarpsborg, 18. Oktober». Sarpen. Sarpsborg. 18. oktober 1882. «Sorenskriveren hersteds, Gram, har antaget Kand. juris Andreas Martin Seip fra 1ste Oktober d.A. istedenfor den tidligere i samme Egenskab autoriserede Kand. juris J. D. Fürst.»
- ^ «Autoritationer». Departements-tidende. Christiania: Schibsted. 1889. s. 736. «Cand. juris Andreas Martin Seip er den 6 November sidstleden af Justitie-Departementet meddelt Autoritation som Høiesteretsadvokat.»
- ^ a b «Helge i familieperspektiv». Mennesket i sentrum : festskrift til Helge Seips 70-årsdag. TANO. 1989. ISBN 8251826365.
- ^ Hasle, Tore (1997). «Advokat A.M. Seips legat». Lillehammer og omegns jæger- og fiskerforening 100 år. Foreningen. ISBN 8299425018.