Andreas Frühwirth
Andreas Frühwirth (opprinnelig Franz, født 21. august 1845 i Sankt Anna am Aigen i Østerrike, død 9. februar 1933 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler. Frühwirth tilhørte Dominikanerordenen. Han var denne ordenens generalmagister, øverste leder, fra 1890 til 1904. Han var senere tilknyttet det pavelige diplomati og Den romerske kurie. Han var apostolisk nuntius i Bayern 1907–1916 og storpønitentiar 1925–1933.
| Andreas Frühwirth | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. aug. 1845 Sankt Anna am Aigen | ||
| Død | 9. feb. 1933[1][2][3] (87 år) Roma[4] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1868–), teolog, katolsk biskop (1907–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige universitet Sankt Thomas Aquinas | ||
| Nasjonalitet | Østerrike | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Frühwirth trådte inn i dominikanerordenen den 13. september 1863 og fikk ordensnavnet Andreas.
Prest rediger
Den 5. juli 1868 ble han presteviet i Graz. Han studerte teologi og filosofi i forskjellige dominikanerhus, og senere dessuten ved Angelicum i Roma.
Fra 1871 til 1876 underviste han ved ordenshuset i Graz, og fra 1885 til 1890 i Wien. Han var jurist og forvalter var erkebiskoppelig rådgiver, medlem av det erkebiskoppelige geistlige råd, medlem av ekteskapsdomstolen, og rådgiver til nuntiene og av den tyske katolske sosialreformatoren Karl von Vogelsang.
Fra 1891 til 1904 var han provinsial for den østerriksk-ungarske ordensprovins.
I 1891 ble han generalmagister for hele ordenssamfunnet. Samtidig var han også konsultor ved Det hellige officium. Som generalmagister forfattet han rundskriv på latin, blant annet om studium, observans og homiletikk, Han dro på vistiasreiser til Galizien[klargjør], Malta, Spania og Irland, og avholdt generalkapitler regelmessig (Avila, Wien, Gent, Viterbo) og fremmet felleslivet. Foruten Analecta OP igangsatte han Monumenta OP historica, og Bibliotheca ascetica OP. Han overtok den leoniniske Thomas-utgaven for ordenen, fremmet studiene, opprettet det kanonistiske fakultet ved Sankt Thomashøyskolen i Roma, støttet opp om École Biblique i Jerusalem og teologi- og filosofiprofessorater i Fribourg i Sveits.[trenger referanse] Han gjenopprettet blant annet dominikanernes tyske ordensprovins, og sørget for misjonene og for dominikanerinnekongregasjonene.
Titulærbiskop, nuntius rediger
Den 26. oktober 1907 ble han utnevnt av pave Pius X til apostolisk visitator for Østerrike og til apostolisk nuntius til Bayern. Den 30. november 1907 ble han bispeviet til titulærerkebiskop av Heraclea i Europa, av presidenten for den pavelige kommisjon for koordinasjonen av velferdsanliggender, kardinal Rafael Merry del Val. Medkonsekrerende var erkebiskop Diomede Panici, sekretær for Rituskongregasjonen, og Carlo Giuseppe Cecchini, prelat for territorialprelaturet Altamura ed Acquaviva delle Fonti.
Kardinal rediger
Han ble kreert til kardinal i 1915 av pave Benedikt XV, med Santi Cosma e Damiano som tittelkirke. Senere valgte han San Lorenzo in Damaso.
Han deltok i konklavet 1922 som valgte pave Pius XI. Denne paven utnevnte ham til storpønientiar den 8. januar 1925, og det embedet beholdt han til 9. desember 1927. Fra 1927 var han apostolisk kansler.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Alessandro Mattei (1744-1820) *1767
- Kardinal Pietro Francesco Galleffi (1770-1837) *1819
- Kardinal Giacomo Filippo Fransoni (1775-1856) *1822
- Kardinal Carlo Sacconi (1808-1889) *1851
- Kardinal Edward Henry Howard of Norfolk (1829-1892) *1872
- Kardinal Mariano Rampolla del Tindaro (1843-1913) *1882
- Kardinal Rafael Merry del Val y Zulueta (1865-1930) *1900
- Kardinal Andreas Franz Frühwirth, O.P. (1845-1933) *1907[5]
Verker rediger
- Zins u. Wucher (mit K. v. Vogelsang), i: Österr. Mschr. f. christl. Sozialreform 6, 1884, Mai-Sept. (auch gesondert);
- Amtl. Schreiben an d. Orden, i: Analecta OP 1893-1904;
- Geleitworte, Artikel, Briefe b. A. Walz (s. L).
Referanser rediger
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ODIS, oppført som Andreas Franz Frühwirth, ODIS ID PS_69557[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6qn9132, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ zecchini.html, lest 13. februar 2022