André Weil
André Weil (født 6. mai 1906 i Paris, død 6. august 1998 i Princeton i New Jersey i USA) var en fransk matematiker, kjent for sitt grunnleggende arbeide innen tallteori og algebraisk geometri. Han var en av grunnleggerne av Bourbakigruppen. Filosofen Simone Weil var hans søster.
| André Weil | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | André Abraham Weil 6. mai 1906[1][2][3][4]  Paris | ||
| Død | 6. aug. 1998[1][2][3][4] (92 år) Princeton | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, matematikkhistoriker, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | École normale supérieure (1922–1925)[5] Faculté des sciences de Paris (–1928) (doktorgradsveileder: Jacques Hadamard, Émile Picard, akademisk grad: Doktorgrad, studieretning: matematikk)[5] Lycée Saint-Louis (1918–1922)[6] Lycée Montaigne (1912–1914)[6] Georg-August-Universität Göttingen (1927–1927)[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | Jacques Hadamard[7] Émile Picard[7] | ||
| Søsken | Simone Weil | ||
| Barn | Sylvie Weil[8] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Princeton Cemetery[9][10] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society
Det franske vitenskapsakademiet Nicolas Bourbaki National Academy of Sciences (1977–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Bayerische Akademie der Wissenschaften Académie internationale d’histoire des sciences | ||
| Utmerkelser | |||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
André Weil vokste opp som sønn av en jødisk lege i Paris og under første verdenskrig i Sør-Frankrike. Filosofen Simone Weil var hans søster. Familien stammet fra Alsace, men hadde flyktet derfra da området ble annektert av Det tyske keiserrike i 1871. Weil er også en fjern slektning av Albert Schweitzer.
Akademiske studier rediger
Allerede som 16-åring immatrikulerte han seg ved École normale supérieure i Paris. André Weil også i Roma og Göttingen og fikk sin doktorseksamen i 1928. I løpet av sin tid i Tyskland ble han venn med Carl Siegel.
Karriere rediger
Han tilbragte to akademiske år ved Aligarh muslimske universitet fra 1930. Etter ett år i Marseille tilbragte han seks år i Strasbourg. Han giftet seg i 1937.
Da andre verdenskrig utbrøt befant André Weil seg i Finland, idet hans hustru returnerte til Frankrike uten ham. Ved den finske vinterkrigs utbrudd ble han arrestert for mistanke om spionasje. Weil dro raskt tilbake til Frankrike via Sverige og ble fengslet i Le Havre for å ikke å han innstilt seg ved innkallelse. Han ble senere flyttet til Rouen, der han mellom februar og mai 1940 gjorde de verk som skapte hans rykte. Den 3. mai 1940 ble han dømt til fem års fengsel men bad om å få gjøre militærtjeneste istedet.
Etter Frankrikes fall dro Weil og hans familie fra Marseille til New York City. Weil tilbragte resten av krigen i USA, med støtte fra Rockefeller- og Guggenheimstiftelsene. I to år undervisye han grunnleggende matematikk ved Lehigh university. Mellom 1945 og 1947 underviste han ved São Paulos universitet, der han traff Oscar Zariski. Fra 1947 til 1958 underviste han ved University of Chicago, hvorpå han tilbagte sin resterende karriere ved Institute of Advanced Study. I 1979 mottok han Wolfprisen i matematikk.
Verk rediger
Weil kom med vesentlige bidrag innen flere områder, deriblant hans oppdagelse av en kobling mellom algebraisk geometri og tallteori. Dette utgjorde hans doktorandarbeide og førte til Mordell-Weils sats i 1928.
Mens han var fengslet i 1940 beviste han et spesialtilfelle av Riemannhypotesen for lokale zetafunksjoner. De såkalte Weil-formodningene var svært inhflytelserike omkring 1950, og ble for det meste bevist av Bernard Dwork, Alexander Grothendieck, Michael Artin og Pierre Deligne.
Verker i utvalg rediger
- Oeuvres Scientifiques- Collected papers, 3 Bände, Springer Verlag, 1979
- Lehr- und Wanderjahre eines Mathematikers, Birkhäuser 1993 (Original Souvenir d'apprentissage, Birkhäuser Verlag, Basel, 1991, 201 pp, ISBN 3-7643-2500-3) (Selvbiografi, frem til slutten av 1947)
- Michèle Audin (utg.) Correspondance entre Henri Cartan et André Weil (1928–1991), Documents Mathématiques 6, Société Mathématique de France, 2011.
- Number of solution of equations over finite fields, Bulletin American Mathematical Society, Bd. 55, 1949, S. 497–508
- Basic number theory, Springer Verlag 1967, 1995
- Elliptic functions according to Kronecker and Eisenstein, Springer Verlag, Ergebnisse der Mathematik und ihrer Grenzgebiete, Band 88, 1976
- Zahlentheorie – ein Gang durch die Geschichte von Hammurabi zu Legendre, Birkhäuser 1992 (zuerst engl. 1984)
- Two lectures on number theory – past and present, L Enseignement Mathematique 1974
- La cyclotomie jadis et naguère, Seminar Bourbaki 1974, online hier Weil: La cyclotomie jadis et naguère
- Dirichlet series and automorphic forms, Springer 1971
- Courbes algebriques et varietes abeliennes, Hermann 1971
- Adeles and Algebraic Groups, Birkhäuser 1982
- Number theory for beginners, Springer 1979 (70 Seiten, mit Beteiligung von Maxwell Rosenlicht)
- Arithmétique et géométrie sur les variétés algébriques, Hermann 1935
- L’intégration dans les groupes topologiques et ses applications, 1941, 2. Auflage, Hermann 1951
- Foundations of algebraic geometry, American Mathematical Society (AMS), 1947, 1962
- Introduction à l’étude des variétés kählériennes, Hermann 1958
- L'arithmétique sur les courbes algébriques, Dissertation 1928
Referanser rediger
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 112709, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 3849, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, «André Abraham Weil»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Mathematics Genealogy Project, «André Abraham Weil»[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cemeteryregister.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.gf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ams.org[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- André Weil: Lehr und Wanderjahre eines Mathematikers, Birkhäuser 1993
- Freitag, Kiehl: Etale cohomology and the Weil conjecture, Springer Verlag 1988 (in Anhang Jean Dieudonné zu Geschichte)
- Osmo Pekonen: L'affaire Weil à Helsinki en 1939, Gazette des mathématiciens 52 (avril 1992), pp. 13–20. Mit einem Nachwort von André Weil (Weil schrieb in seiner Autobiographie, dass er dort als Spion verhaftet wurde, ihm die Erschießung drohte und er erst auf Fürsprache von Rolf Nevanlinna wieder freikam – die Fakten sind nach Pekonen viel weniger dramatisch).
- Pierre Cartier Abschied von einem Freund- André Weil (1906–1998), DMV Mitteilungen 1999, Nr. 3, S. 9
- Jean-Pierre Serre: André Weil, Biographical Memoirs Fellows Royal Society, Band 45, 1999, S. 519–529
Eksterne lenker rediger
- André Weil ved MacTutor History of Mathematics archive.