André Derain
André Derain (født 10. juni 1880 i Chatou, Île-de-France i Frankrike, død 8. september 1954 i Paris) var en fransk maler, en av fauvismens forgrunnsfigurer.
| André Derain | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 10. juni 1880[1][2][3][4] Chatou[5][6][7] | ||
| Død | 8. sep. 1954[1][2][8][9] (74 år) Garches[5][6][7] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, koreograf, billedhugger, gravør, kostymedesigner, scenograf, illustratør, smykkedesigner, fotograf, grafiker, grafiker, tegner, designer, bygningstegner | ||
| Utdannet ved | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Académie Julian | ||
| Ektefelle | Alice Derain (bryllupssted: mandag) | ||
| Far | Louis Derain | ||
| Nasjonalitet | Frankrike[10][11] | ||
| Gravlagt | Chambourcy | ||
| Medlem av | Comité national de l'estampe | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mellom 1906 og 1909 arbeidet Derain etter samme linje som Braque og Picasso, for eksempel i Badende kvinner (1906), men han lot seg aldri påvirke av kubismen.
Liv og virke
redigerDerain studerte ved Académie Camillo under ledelse av Eugene Carrière i Paris i 1898-1899. Han arbeidet først med Maurice de Vlaminck i Chatou og deretter i Collioure med Henri Matisse.
I 1905 stilte han og flere andre bilder på Salon d'automne. Bildene fikk en kunstkritiker til å karakterisere salen bildene var hengt opp i, som «Villdyrburet» (Le cage des fauves), noe som ga navn til kunstnergruppen fauvistene.
I mars 1906 fikk han i oppdrag av kunsthandleren Ambroise Vollard å reise til London og lage en serie bilder med motiver derfra. Gjennom 30 bilder (hvorav 29 fortsatt finnes) skapte han et Londonportrett ulikt alt som til da var laget av for eksempel Whistler eller Monet. Disse byportrettene er fortsatt blant hans mest populære verker. I maleriet The Pool of London (1906) bruker han en neoimpresjonistisk teknikk, noe han senere kom tilbake til.
I 1907 begynte han å arbeide med skulptur og flyttet til Montmartre for å være i nærheten av Picasso. Han begynte også å bli inspirert av afrikansk kunst. Han leverte tresnitt i primitivistisk stil til diktdebutboken til Guillaume Apollinaire, L'enchanteur pourrissant (1909), og illustrasjoner til en diktsamling av Max Jacob i 1912.
Omtrent på denne tiden begynte kunsten hans å bli preget av hans studier av de gamle mesterne. Formene ble strengere satt og fargene mer avdempet. Årene 1911–1914 blir av noen kalt hans gotiske periode. Han ble tidlig innkalt til tjeneste under den første verdenskrig og ble først dimittert i 1919. Naturlig nok ble det mindre kunstnerisk aktivitet, men han rakk å levere illustrasjoner til André Bretons første bok: Mont de Piete.
Mellomkrigstiden ga ham rollen som gjenskaper av klassisismen og det tradisjonelle. Han laget scenografien til balletten La Boutique fantasque for Sergej Diaghilev, leder av Ballets Russes. Med den suksessen bak seg fikk han flere tilsvarende oppdrag.
Han var på toppen av sin karriere og fikk Carnegieprisen i 1928 og hadde utstillinger i London, Berlin, Frankfurt am Main, Düsseldorf, New York City og Cincinnati, Ohio.
Under den tyske delokkupasjonen av Frankrike under den andre verdenskrig ble han flittig oppvartet av tyske offiserer som så ham som representant for fransk kultur. Han slapp å havne på listen over entartete kunst og tok imot en invitasjon til et offisielt besøk i Tyskland. Det nazistiske propagandamaskineriet utnyttet dette for alt det var verdt, og hengte ham samtidig ut som kollaboratør, noe han fikk svi for etter krigen.
Han døde i Garches, Hauts-de-Seine, Île-de-France, Frankrike.
Bildene hans går i dag på auksjoner for 6 - 8 mill. USD. Serien med Londonbilder var utstilt i Courtauld Institute i 2005-06.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Andre Derain, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andre-Derain, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Benezit Dictionary of Artists, «André Derain», Benezit-ID B00049644[Hentet fra Wikidata]
- ^ RKDartists, «André Derain», RKD kunstner-ID 22036[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 11899661k[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union List of Artist Names, ULAN 500004535[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Дерен Андре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 5964, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 14644[Hentet fra Wikidata]
- ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 1500, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ KulturNav, KulturNav-ID 7ec68919-d343-4ad2-98e5-f69827447f27, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- (en) André Derain – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) André Derain på Internet Movie Database
- (en) André Derain på Discogs
- (en) André Derain på MusicBrainz
- (de) Verk av og om André Derain i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- André Derain artcyclopedia.com
- Verkutvalgl i The Museum of Modern Art, New York
- André Derain: A Virtual Art Gallery
- Derain, André Arkivert 28. august 2007 hos Wayback Machine.
- Ten Dreams Galleries