Anders Thomasson
Anders Thomasson (1877–1954) var en svensk sørsamisk reindriftssame, emissær og salmedikter.
| Anders Thomasson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1877[1] Frostvikens församling | ||
| Død | 4. juli 1954[1] (76 år) Strömsund | ||
| Beskjeftigelse | Reindriftsutøver, emissær, salmedikter | ||
| Ektefelle | Anna Thomasson | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Gäddede Kyrkogård[1] | ||
Sammen med kona Anna Thomasson drev han med rein i Jijnjevaerie sameby (Hotagen) i Krokom, Jämtland[2] og Raedtievaerie sameby i Strömsund, før de senere bosatte seg i Gäddede.[3][4] Den samiske lærerinna Sigrid Rutfjäll (1898-1981) var som ung i tjeneste hos ekteparet Thomasson i årene 1913–16, som «renvaktare og lillpiga». Rutfjäll forteller i sin selvbiografi at hun der lærte om reingjeting, å lage reinost, lagre melk i boernh (jordkjellere), og å bruke kvann og fjellsyre i matlaging.[5]
Ekteparet arbeidet som «fjällmissionärer» for Pinsebevegelsen i Sverige.[6] Anders døde i Strömsund under et møte da han sto på talerstolen.[7]
Thomassons var en av kildene til Karl Tiréns innsamling av samisk folkemusikk i 1911.[8][9] Anders sang en joik for Tirén som brukes under frieri.[5] Også komponisten Wilhelm Peterson-Berger besøkte ekteparet i 1913–15 mens han arbeidet med sin symfoni «Same Ätnam», hvor det er joikemotiv.[5]
De oversatte den opprinnelig tyske salmen «Der Morgen im Gebirge» («Morgon mellom fjella») fra den svenske utgaven til sørsamisk «Aarehke biejjie».[10] Den er tatt med i Norsk salmebok 2013 som en av de sørsamiske salmene der.[11][12] Ekteparet skrev flere salmer og åndelige sanger, og samepresten Bo Lundmark forteller i fotnotene til Sigrid Rutfjälls selvbiografi at ekteparet ga ut «två små häften betitlade 'Lappmissionssånger'. En del av dessa sånger hör man fortfarande sjungas blant äldre samer i Jämtland och Härjedalen.».[5] I sine egne memoarer skriver Lundmark at Thomassons sanger var populære når han holdt andakter på det samiske aldershjemmet Fjällgård i Undersåker, og nevner særskilt «Biejjie guaka» (Solen skinner).[13]
Som barn var Anders i 1892 med en oppvisningsturne i Tyskland hvor samer ble vist fram, en variant av menneskelige menasjerier.[7][14]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b c gravar.se[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bo Lundmark. «'Bealloe tjuaja – skällan ljuder' : Sigrid Rutfjäll och jojken». I: Åarjel-saemieh : årbok = Samer i sør : årbok. 2016. Side 35–46
- ^ JLM ASv626 – Samer; fotografi av Albin Svensson ca 1912-1915, Stiftelsen Jamtlis Samlingar
- ^ JLM NTh16508 – Samer; fotografi av Nils Thomasson, Stiftelsen Jamtlis Samlingar
- ^ a b c d Sigrid Rutfjäll. ABC bland fjällen : nomadlärarinnan Sigrid Rutfjäll berättar ; upptecknad och kommenterad av Bo Lundmark. Lindfors förlag, 1990. Side 21–30, 193–195. ISBN 91-7268-134-9
- ^ JLM NTh7116 – Transport"; fotografi av Nils Thomasson, Stiftelsen Jamtlis Samlingar
- ^ a b Bierna Bientie, red. (1990). Johkegaske 10 år. Snåsa. s. 25.
- ^ Tirén, Karl (1942). Die lappische Volksmusik : aufzeichnungen von Juoikos-Melodien bei den schwedischen Lappen. Stockholm: Hugo Geber.
- ^ Linda Einmo. Åarjelsaemiej tjoeje – dolvetje jih daaletje ; Sørsamers stemme – fortid og nåtid. Masteroppgave, Høgskolen i Nesna, 2015 (pdf)
- ^ Holter, Stig Wernø (2018). Nytt norsk salmeleksikon. Fagbokforlaget. s. 790. ISBN 9788251408233.
- ^ Biografisk register i Norsk salmebok 2013
- ^ Vidar Kristensen: Stevnemøte med salmeboka, Eide forlag 2019, side 628–629.
- ^ Bo Lundmark. Såvitt jag minns. Skellefteå : Ord & visor , 2014. Side 177. ISBN 978-91-86621-59-9
- ^ Baglo, Cathrine (2011). På ville veger?. Universitetet i Tromsø. s. 108. ISBN 9788282440516. Dr.avh.