Anders Mus

norsk prest

Anders Mus (død 1535) var biskop i Oslo fra 1506 til 1521.

Anders Mus
Død1535Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Katolsk prestRediger på Wikidata
Embete Katolsk biskop, biskop (15051521)Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

LivRediger

Anders Mus var dansk. Det antas at han var i slekt med en Anders Mus som var prost ved Mariakirken i Oslo fra 1424 til 1437 og en Anders Mus som var biskop på Grønland fra 1459 til 1476.[1] I 1505 ble bispestolen i Oslo ledig etter Herlog Korning. Domkapitlet valgte da klerken Torkil Jensson til ny biskop, i et valg som ble bekreftet av erkebiskopen i Nidaros og paven i Roma. Kong Hans overtalte imidlertid paven til å gi Anders Mus provisorisk utnevnelse til biskop. Anders Mus kom til Oslo i følge med prinsen (den senere Kristian II), mens Torkill Jensson møtte rømme til Sverige, hvor han en stund fortsatte å kalle seg biskop av Oslo.

Anders Mus har vært kalt «et kreatur av Kristian»[2] og prinsens «lydige tjener»[3] Han fulgte med Kristian mens denne var i Norge 1507–08, og deltok i tilfangetakelsen av biskop Karl av Hamar. Senere holdt han Karl som fange i sin bispegård på prinsens vegne. I 1513 deltok han i valget av Kristian til konge i Norge etter kong Hans' død.

Etter kroningen ser han nærmest ut til å ha fungert som Kristians stattholder på Østlandet. I 1516 hadde imidlertid kongens forhold til biskop Anders vendt seg til det verre. Kongens høvedsmann på Akershus festning, Hans Mule, og Anders' fiende, prosten ved Mariakirken Hans Olssøn, gjorde livet surt for ham, til han i 1521 måtte trekke seg som biskop og ble etterfulgt av høvedsmannen Hans Mule.

Etter kong Kristians fordrivelse fra Danmark i 1523 forsøkte Anders Mus å få bispedømmet tilbake. Hans Mule hadde imidlertid skaffet seg den nye kongen, Fredrik Is støtte. Anders Mus hadde riktignok fortsatt pavens støtte, som i 1524 erklærte avsettelsen hans ugyldig. Men under press av det danske riksrådet måtte Anders Mus gå til forlik med Hans Mule våren 1524. Etter dette forliket skulle Hans Mule beholde bispestolen, mens Anders Mus for sin livstid fikk inntektene av Skien og Tønsberg prosti, samt fem andre prestegjeld og Moland gods i Båhuslen. På riksrådsmøtet i Bergen i august 1524 ble det dessuten bestemt at Anders Mus skulle være nærmest til å etterfølge Hans Mule hvis han døde. Men da Hans Mule døde bare en måned senere, overtalte Vincens Lunge Anders Mus til å frasi seg denne rettigheten til fordel for erkebiskop Olav Engelbrektssons kandidat Hans Rev.

Anders Mus fortsatte likevel å kalle seg biskop og ha plass i det norske riksrådet. Han bodde ofte på gården Teie utenfor Tønsberg, hvor han lå i strid med lensherren Erik Ugerup.

ReferanserRediger

  1. ^ Bull (1923), s. 130.
  2. ^ Ludvig Daae i Historisk tidsskrift 4. rekke, 3. bind (1905), s. 335, noten.
  3. ^ Bull (1923), s. 130.

LitteraturRediger