Åpne hovedmenyen

Anders L. Mørkved

norsk gårdbruker, sagbrukseier og politiker
Anders L. Mørkved
Født22. desember 1872
Høylandet
Død4. november 1932 (59 år)
Namsos
Gravlagt Høylandet kirke
Far Lorents Mørkved
Søsken Martin Mørkved, Salamon Mørkved
Utdannet ved Statens Skogskole Steinkjer
Beskjeftigelse Gårdbruker og sagbrukseier
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Høylandets ordfører
1926–1932
ForgjengerOle P. Skarland
EtterfølgerKnut Mørkved

Anders Lorentsen Mørkved (født 22. desember 1872Høylandet i Nord-Trøndelag, død 4. november 1932 i Namsos) var en norsk gårdbruker, sagbrukseier og politiker (V).

Han var sønn av gårdbruker og ordfører Lorents Mørkved og hustru Sofie Aavatsmark på Mørkved på Høylandet. Til gården hørte store skogeiendommer, og faren hadde sterke interesser i skogbruket, og Anders' yngre brødre – Ole, Mathias, Martin og Salamon – kom også til å drive sagbruk og trelastforretninger i Namdalen, mens broren Karl ble fylkesskogsjef i Nord-Trøndelag. Søsteren Marie ble gift med fylkeslandbrukssjef Albert Eggen.[1][2]

Etter Statens skogskole i Steinkjer ble han skogformann for Bangdalsbruket på Bangsund i 1895, og disponent for Bjerkhoelbruket i Namsos i 1904. Han giftet seg i 1903 med Ienny Henriette Myhrvold, som var kontordame på bruket. De fikk fem barn.[1]

I 1914 overtok han som gårdbruker på Mørkved etter sin far. I 1920 gikk han inn som aksjonær i Namdalsbruket i Namsos, hvor broren Mathias ble disponent og han selv ble styreformann.[1] A.L. Mørkved var også formann i Namdal skogeierforening fra 1923 til 1926.[3]

Mørkved var medlem av Høylandet herredsstyre fra 1916 til sin død i 1932, fra 1926 som Høylandets ordfører. Også faren Lorents og broren Martin var ordførere, mens morbroren Ivar Aavatsmark var stortingsmann og statsråd. A.L. Mørkved var også forlikskommissær og formann i fylkestingets veikomité.[1]

Han døde på Namdal sykehus etter fire måneders sykeleie, og ble begravet fra Høylandet kirke.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Aavatsmark, Ivar (2000). Aavatsmark. Gårds- og slektshistorie. Bergen. s. 93ff. ISBN 978-82-995701-0-7. 
  2. ^ Skarland, Ola (1972). Bygdebok for Høylandet. 1. Namsos. s. 473–477. 
  3. ^ Dyrhaug, Oddvar (1990). Namdal skogeierforening i mer enn 75 år. Skogbruksgløtt fra eldre og nyere tid. Namsos. s. 199. 
  4. ^ «Dødsfall». Nidaros: 5. 7. november 1932.