Wikipedia

An Unearthly Child

første historien i den britiske TV-serien Doctor Who (1963)

An Unearthly Child (også kjent som The Tribe of Gum og 100,000 BC) er den første historien i den britiske TV-serien Doctor Who. Historien går over fire episoder og ble vist for første gang på BBC TV fra 23. november til 14. desember 1963. Den introduserer William Hartnell som den første Doktoren, Carole Ann Ford som Susan Foreman, Jacqueline Hill som Barbara Wright og William Russell som Ian Chesterton.

001 – An Unearthly Child
Den første Doktoren (William Hartnell)
Forfatter Anthony Coburn
C.E. Webber (episode 1, ukreditert)
Regissør Waris Hussein
Douglas Camfield (ukreditert)
Manusredaktør David Whitaker
Produsent Verity Lambert
Mervyn Pinfield (associate producer)
Produksjonskode A
Sesong 1 (1963–64)
Lengde 4 episoder à 25 minutter
Sendedato 23. november–14. desember 1963
Skuespillere
Kronologi
← Forrige Neste →
– The Daleks

Historien handler om lærerne Ian og Barbara som ender opp i Tardis, et fartøy som kan reise i tid og rom, og som tilhører Doktoren og Susan. T.A.R.D.I.S. tar dem med tilbake til fortiden hvor de må rømme fra en steinalderstamme.

Handling rediger

1. An Unearthly Child rediger

På Coal Hill School diskuterer lærerne Ian Chesterton og Barbara Wright eleven Susan Foreman, de synes hun har et uvanlig syn på samtidens England og uvanlig mye kunnskap for en på hennes alder. For å finne ut mer om henne, drar de derfor til hennes adresse, som er en lagringsplass for en skraphandler. Der venter de i en bil til hun dukker opp og går inn på plassen. De følger etter henne, men hun blir borte for dem og de møter en eldre mann som prøver å åpne en politiboks. Han later som han ikke vet noe, men de hører Susans stemme fra politiboksen og tvinger seg inn. Det viser seg at politiboksen er et kamuflert fartøy og at den eldre mannen er Susans bestefar. Han presenterer seg bare som Doktoren. Susan forteller at fartøyet kan reise hvor som helst i tid og rom og hun kaller det tardis. Doktoren nekter å slippe lærerne ut igjen fordi han er redd de vil fortelle noen om hva de har sett. Han starter tardisen og den forlater London og ender opp et sted i steinalderen.

2. The Cave of Skulls rediger

Doktoren åpner dørene og de går ut til et øde landskap. Han er forundret over at tardisen ikke har skiftet utseende og Susan forklarer at den vanligvis forandrer utseende slik at den går i ett med omgivelsene. Hos en steinalderstamme i nærheten klarer ikke den tidligere lederens sønn, Za, å lage ild fordi faren døde før han hadde lært det bort. De eldre i stammen tenker derfor på å utnevne Kal til ny leder fordi han gir dem kjøtt. Imens har Doktoren gått seg en tur bort fra de andre. Han tenner en pipe og Kal kidnapper ham. Kal tar med Doktoren tilbake til stammen slik at han kan vise Kal hvordan man lager ild. Doktoren tilbyr seg å lage ild for alle sammen, men han har mistet fyrstikkene sine. De begynner å krangle og Ian, Barbara og Susan dukker opp for å redde ham. De blir alle bundet og sperret inn i en hule full av hodeskaller for å ofres når sola står opp.

3. The Forest of Fear rediger

Doktoren, Susan, Barbara og Ian prøver å komme seg løs mens stammen sover. En eldre kvinne, referert til som Old Mother i rulleteksten, stjeler Zas kniv og lurer seg inn til dem. Za og en annen kvinne, Hur, våkner opp og følger etter. Old Mother er redd for ild og setter Doktoren og de andre fri mot at de lover å dra uten å lage ild. De rømmer inn i en skog og Za og Hur følger etter. De blir tatt igjen og gjemmer seg mens Za blir angrepet av et dyr. Ian vil dra, men Barbara vil hjelpe. Za overlever angrepet og mens de lager en båre for å bære ham, oppdager Kal at de har rømt og dreper Old Mother. Resten av stammen finner liket og Kal overbeviser dem om at Za drepte henne og lot fangene rømme slik at de ikke fikk ild. Doktoren og de andre klarer å komme seg til tardisen med Za på båre, men Kal og resten av stammen ligger i bakhold og tar dem til fange.

4. The Firemaker rediger

Tilbake i stammens hule beviser Doktoren at Kal drepte Old Mother ved å vise at Kals kniv er dekket av blod. Stammen driver ham bort og Za sperrer Doktoren, Ian, Barbara og Susan inn i hulen med hodeskaller igjen. De prøver å lage ild og Za sier han vil la dem gå hvis de viser ham hvordan det gjøres. Kal kommer tilbake og begynner å slåss med Za, men Za overmanner og dreper ham. Han viser resten av stammen at han kan lage ild og blir den nye lederen. Han nekter dog Doktoren, Ian, Barbara og Susan å dra. De klarer å lure stammen ved å sette brennende fakler i fire hodeskaller og rømmer. De kommer seg tilbake til tardisen og reiser til et ukjent sted mens Doktoren forklarer at han ikke har nok data til å ta Ian og Barbara med tilbake til deres egen tidsperiode.

Historien i forhold til seriens øvrige forløp rediger

Hendelsene i første episode er ikke datert, men en senere historie, Remembrance of the Daleks, foregår kort tid etter denne og er tidfestet til november 1963. Den alternative tittelen 100,000 BC ser ut til å hentyde at det er da de resterende episodene foregår. Det blir dog aldri spesifisert at de fremdeles er på jorden etter at de reiser med tardisen.

Ian kaller Doktoren for doktor Foreman i den andre episoden og han får «Eh, Doctor who? What's he talking about?» til svar. Dette er første gang i serien at dens tittel er en del av en replikk. Susan sier at tardis står for «time and relative dimension in space». I boken basert på The Daleks fra 1964 ble «dimension» forandret til «dimensions» og denne forandringen ble introdusert i TV-serien med historien The Time Meddler i 1965. Etter det har både entalls- og flertallsformen blitt brukt. Susan sier i An Unearthly Child at hun selv fant på navnet fra initialene, men i senere historier blir det også brukt av andre av Doktorens rase. Boken The Discontinuity Guide prøver å forklare dette med at Susans navn på fartøyene ble populært.[1]

Doktoren drar tilbake til skraphandlerplassen senere i serien i Attack of the Cybermen og Remembrance of the Daleks.

Produksjon rediger

Opprinnelse rediger

Under utviklingen av Doctor Who var det opprinnelig meningen at en historie på fire episoder kalt The Giants av C.E. Webber skulle vises først. Webber hadde vært med på å utforme serien i flere møter med Sydney Newman og Donald Wilson våren 1963. Han skrev også flere dokumenter som beskriver seriens format i denne perioden. Et av disse, datert 16. mai 1963, inneholder et sammendrag av The Giants. Historien handlet om lærene Lola McGovern og Cliff som treffer på eleven Sue i tåka. Sue prøver å hjelpe en gammel mann hjem og det viser seg at hjemmet hans er et fartøy som kan reise i tid og rom. Det transporterer alle fire til Cliffs skolelaboratorium, men forminsker dem. Resten av historien handler om at de må komme seg tilbake til fartøyet. Manusforfatter Anthony Coburn, som ble brakt inn av Wilson for å skrive for serien, foreslo at fartøyet skulle se ut som en politiboks på utsiden. Han fikk denne ideen etter å ha sett en politiboks da han gikk en tur nært kontoret sitt.[2]

Sydney Newman gikk gjennom et sammendrag av historien 10. juni 1963 og han kritiserte flere punkter, blant annet at den hadde monstre med insektøyne, som var en klisjé han ville prøve å unngå, og lite action. Historien hadde også blitt tildelt Lime Grove studio D, som ikke hadde utstyr til å få til de nødvendige effektene. Den ble derfor forkastet.[3]

Coburn hadde i denne perioden holdt på med det som var planlagt som den andre historien. Wilson ba ham derfor om å skrive om denne slik at den kunne vises først, basert på Webbers utkast til første episode av The Giants.[4] Webber fikk betalt for denne episoden og ble listet som medforfatter i intern dokumentasjon, men ikke i episodens rulletekst.[5]

I juni fikk også Verity Lambert og David Whitaker stillingene som henholdsvis produsent og manusredaktør for serien.[5] Wilson brakte også inn Mervyn Pinfield som teknisk rådgiver i slutten av mai. Han fikk derfor tittelen associate producer.[6]

Manus rediger

Coburn fikk formelt i oppdrag å skrive de fire første episodene av serien 14. juni[3] og han leverte utkast av de tre første episodene 17., 25. og 26. juni. Lambert og Whitaker likte ikke manusene og ba Coburn om å omskrive dem. Han leverte deretter et nytt utkast av den første episoden 8. juli. Coburn var bekymret over at en eldre mann som reiser med en ung jente kunne ha seksuelle overtoner og de endte opp med å gjøre Susan, som hun nå het, til Doktorens barnebarn. Lærerne ble også omdøpt til Ian Chesterton og Barbara Wright.[7]

I denne perioden kalte Coburn historien The Tribe of Gum og arbeidstitlene på episodene var «An Unearthly Child», «The Fire-Maker», «The Cave of Skulls» og «The Dawn of Knowledge». De er stort sett lik de ferdige episodene bortsett fra at huleboerne ikke prater og de blir vennlige etter at Ian lager ild.[5] Coburn mente dog at huleboerne bør kunne prate og det ble det til slutt enighet om. Whitaker sa senere at det var den vanskeligste avgjørelsen de måtte ta angående huleboerne. Både Whitaker og Lambert likte ikke historien og de tenkte på å forkaste den til tross for mangelen på alternative manus. Lambert kontaktet blant annet Terence Dudley for å se om han ville skrive den første historien, men han takket nei.[7] Coburn fortsatte å jobbe på episodene og de ble levert innen 17. september.[8]

I et tidlig utkast er dyret som angriper Za en panter. I fjerde episode blir også Za plassert i hulen sammen med de andre for å drepes. Za synes at Ian skal lære stammen å lage ild, men Kal er uenig og de slåss. Old Mother tar med et annet stammemedlem for å drepe de reisende, men Ian klarer å lage ild tidsnok og huleboerne blir vennlige. Utkastet slutter med at de alle spiser sammen og skanneren i tardisen viser stammen som holder opp fakler mens Doktoren og de andre drar. Siste scene viser at tardisen lander ved et stort fjell med en bygning som ser ut til å flyte i lufta. Denne scenen skulle lede inn i historien The Masters of Luxor som Coburn også skulle skrive, men som senere ble forkastet.[9]

I et annet utkast med oversikt over scenene ser Hur at Old Mother går tilbake til de andre huleboerne etter at hun har sluppet de reisende ut, men hun blir ikke drept. Ian driver bort dyret som angriper Za med en fakkel. Etter at Za blir plassert med de andre i hodeskallehulen ber Hur Old Mother om å forhindre at Kal dreper dem. Kal går inn i hulen, men Za har kommet seg fri og dreper ham. Denne versjonen slutter med at tardisen lander et nytt sted og Barbara ser en bygning i en fjellskrent.[9]

Manuset for den første episoden kalte historien for Doctor Who and the Tribe of Gum og episoden for «An Unearthly Child». Manuset spesifiserte også at i begynnelsen av episoden skulle historiens navn vises sammen med manusforfatter og deretter skulle episodens navn vises over episodens første scene. Dette ble senere forandret til at episodenavnet ble paret med manusforfatter og dette ble vist over første scene.[9]

Pilotepisode rediger

Første episode ble gitt status som pilotepisode, som betydde at den kunne spilles inn på nytt om resultatet ikke ble bra.[10] 19. september ble de første effektsekvensene filmet hos Ealing på 35mm-film. Dette inkluderer sekvensene der man ser tardisen i det øde steinalderlandskapet og scenen der den dematerialiserer mens spyd blir kastet mot den.[5]

Opprinnelig skulle Rex Tucker regissere denne historien, men på grunn av utsettelsene grunnet problemene med manus, kolliderte innspillingsdatoene med hans ferie på Mallorca. Waris Hussein, som opprinnelig skulle regissere den andre historien, ble derfor valgt som Tuckers erstatter.[7] I denne perioden øvde de vanligvis på en episode fra mandag til fredag og spilte den deretter inn på fredagskvelden fra 20.30 til 21.45. Hussein begynte å øve på pilotepisoden med skuespillerne lørdag 21. september. 27. september ble den spilt inn i Lime Grove studio D på quadruplexbånd, som BBC brukte på denne tiden.[5]

Episoden ble spilt inn i to deler. Bruddet kommer der Barbara og Ian tvinger seg inn i tardisen. Første del ble spilt inn en gang og andre del to ganger, med et mislykket startforsøk på andre gang. Det var flere problemer med innspillingen. Scenearbeiderne fikk blant annet ikke igjen dørene til tardisen under første takning av andre del og Carole Ann Ford leverte en replikk feil.[5]

Sydney Newman og Donald Wilson så gjennom episoden 4. oktober og det ble avgjort at den skulle spilles inn på nytt. Newman mente handlingen måtte få et høyere tempo og Doktoren måtte gjøres morsommere og «søtere». William Hartnell var enig i sistnevnte fordi han mente Doktoren var for sur.[3]

Design rediger

Peter Brachacki ble av BBCs designavdeling valgt ut i juli 1963 til å designe tardisens kontrollrom og resten av historien.[7] Han skapte tardisens utseende i diskusjoner med Mervyn Pinfield. Brachacki valgte å lage en sekskantformet konsoll fordi det var bare en person som skulle føre tardisen og i midten satte han en gjennomsiktig søyle med innvendige lys. Den skulle opprinnelig gå opp og snurre rundt når tardisen forflyttet seg, men de endte med å lage den slik at den gikk opp og ned. Konsollen ble laget av Shawcraft Models. Over den hengte han en stor sekskantformet enhet som skulle fungere som lyskilde. Den ble sjeldent brukt fordi den var i veien for mikrofonene og var vanskelig å sette opp. Veggene ble dekt med runde nicher og et bilde av elektroniske komponenter. Dette bildet ble etter innspillingen av pilotepisoden byttet ut med en rekvisitt som skulle virke som en feilfinner i en senere historie.[5]

Totalt måtte sju sett lages i studioet for pilotepisoden, inkludert tardisen. De to første var Totters Lane og skraphandlerplassen som var forbundet med hverandre. De tre neste var en korridor på skolen som var forbundet med Ians skolelaboratorium og et klasserom. Den siste var et lite sett utenfor dørene til tardisen som ble brukt av Barbara da hun tvinger seg inn i den.[5]

For resten av episodene tok Barry Newbery over som designer fordi Brachacki ikke likte å jobbe på serien og han skulle også gjennomgå en operasjon fordi han var syk. Newbery gjenskapte Brachackis sett da pilotepisoden ble spilt inn på nytt og ble derfor bare nevnt i rulleteksten på de resterende tre episodene. For «The Cave of Skulls» lagde han leirplassen og hulen til huleboerne, en hule fylt med hodeskaller, en ørken utenfor tardisen og et område med steiner og sanddyner. Huleveggene ble laget ved at han strakk strie over hønsenetting og polystyren og det ble laget rundt 150 hodeskaller med vakuumforming. For «The Forest of Fear» måtte også en skog lages.[5]

Innspilling rediger

9.–11. oktober ble flere scener som trengte større sett og som vanskelig kunne spilles inn i det vanlige studioet, filmet hos Ealing. Blant dem finner man slåsskampen mellom Kal og Za, som ble filmet med stuntmennene Derek Ware og Billy Cornelius. Ware hadde selv koreografert denne scenen. Flere sekvenser med tardisen sett utenfra ble også filmet der. Douglas Camfield, som var Husseins produksjonsassistent, regisserte noen av disse sekvensene fordi Hussein hadde liten erfaring med film og Camfield hadde brukt det i tidligere produksjoner.[5]

«An Unearthly Child» ble spilt inn igjen 18. oktober. Dialogen i scenen i tardisen ble omskrevet kraftig. Doktoren ble gjort mindre skarp og Susan mer som en skolejente. Scenen på skolen hvor Susan tegner en sekskant ble forandret til at hun finner en feil i en bok om den franske revolusjonen. Møblene i tardisen og Susans og Doktorens klær ble også forandret. Susans klær ble mer lik en skolejente og Doktoren fikk edvardianske klær. Susans replikk om at de kommer fra det 49. århundre ble forandret til at hun sier hun ble født i en annen tid og en annen verden.[5]

«The Cave of Skulls» ble spilt inn 25. oktober, også i Lime Grove studio D. Den har et planlagt brudd i opptaket som skjer etter at Susan og Ian går ut av tardisen. «The Forest of Fear» ble spilt inn på samme sted 1. november, unntatt scenen der Za blir angrepet av et dyr, som ble spilt inn kvelden i forveien. Denne scenen ble spilt inn separat slik at den kunne klippes inn i opptaket på fredagskvelden mens Newark, som spilte Za, fikk lagt på falsk blod og sår på brystkassa. Delen av episoden hvor de løper gjennom jungelen ble realisert ved at de lot som de løp og scenearbeidere slo greiner og blader mot dem. For denne episoden var det planlagt to brudd i opptaket. De skjer etter at Za og Hur forlater hula med hodeskallene og etter at Doktoren mumler noe om de andre som vil hjelpe Za.[5]

Siste episode, «The Firemaker», fulgte 8. november. For disse episodene var det vanlig at skuespillerne spilte siste scene fra forrige episode på nytt. For «The Firemaker» var ikke settet med skogen lenger i studioet så avslutningen på forrige episode ble spilt inn med nærbilder av Ian foran svarte gardiner. Denne episoden har også to brudd i opptaket. Det første er etter scenen hvor Ian lager ild og det andre er rett før avslutningen på episoden i tardisen.[5]

Musikk rediger

13. september 1963 fikk Norman Kay i oppdrag å komponere ledsagende musikk til historien. Rundt 16 minutter med musikk ble spilt inn i Camden Theatre 18. september av The Norman Kay Ensemble, et sjumanns orkester dirigert av Kay selv. Melodien som Susan hører på transistorradioen sin er «Three Guitars Mood 2», komponert av Nelson og Raymond, og fremført av Arthur Nelson Group.[5]

Alternative titler rediger

I de første sesongene av Doctor Who hadde ingen av episodene en tittel for hver historie. Disse historiene har derfor blitt kalt flere ting opp gjennom årene.

De følgende titlene har blitt brukt på denne historien:

  • The Tribe of Gum – I juli 1963 sluttet Coburn i BBC og begynte som frilanser. Whitaker måtte da bestille historien fra ham og da ble denne tittelen brukt med «arbeidstittel» skrevet i parentes. Den ble brukt frem til begynnelsen av innspillingen.[7] Tittelen ble også brukt på manuskriptet da det ble utgitt av Titan Books.[11] Etter at historien ble vist gikk de tilbake til denne tittelen frem til desember 1973.[12]
  • 100,000 BC – Tittel brukt under innspillingen fra og med oktober 1963. Den ble mest sannynlig forandret fordi det er ingen som kaller huleboerne for «Gums» i manusene.[13] Tittelen har også senere blitt brukt av flere publikasjoner om serien.[14][9][5]
  • An Unearthly Child (og diverse varianter) – Den første episodens tittel, brukt i Radio Times Tenth Anniversary Special fra 1973 og The Making of Doctor Who fra 1976.[15] Dette er også den tittelen BBC har valgt for sine utgivelser.[16]

Det er uenighet om hva denne historien skal kalles. Doctor Who Magazine har valgt å bruke tittelen som ble brukt nærmest produksjonen eller kringkastingen, som i dette tilfellet er 100,000 BC.[12] Andre publikasjoner, som The Discontinuity Guide og About Time[15], har valgt å forholde seg til hva BBC kaller utgivelsene og gått for An Unearthly Child.

Arkivstatus rediger

Mastertapene til alle fire episodene og piloten ble klarert for sletting 17. august 1967, men bare de tre siste episodene ble på dette tidspunktet slettet. 20. mai 1971 ble «An Unearthly Child» og piloten slettet.[9]

Det ble dog laget 29 kopier av hver episode på 16 mm-film, og disse ble solgt til blant annet Australia, New Zealand, Canada, Hongkong, Nigeria, Ghana, Jamaica, Uganda, Mauritius, Venezuela, Mexico og Danmark. BBCs arkiv tok vare på eksemplarer av alle fire episodene på 16 mm-film og den uklippede pilotepisoden på 35 mm-film.[9][5]

Kringkasting og mottakelse rediger

Første episode, «An Unearthly Child», ble vist for første gang lørdag 23. november 1963 på BBC One. Den fikk da 4,4 millioner seere. På grunn av at John F. Kennedy ble drept dagen i forveien og fordi strømmen hadde gått i flere deler av landet, ble det bestemt at episoden skulle vises i reprise før «The Cave of Skulls» uken etter. Den fikk da seks millioner seere og «The Cave of Skulls» fikk 5,9 millioner. 7. desember fulgte «The Forest of Fear» med 6,9 millioner seere og uken etter avsluttet «The Firemaker» historien med 6,4 millioner seere.[5]

Pilotepisoden og historien ble satt opp på National Film Theatre (NFT) 29. oktober 1983. De skulle åpne et to dager langt kinoprogram kalt Doctor Who - The Developing Art. Historien ble også vist på NFTs kinoer i 1984. Alle fire episodene ble klipt sammen til en 90 minutter lang TV-film og solgt til flere amerikanske TV-stasjoner som viste den i 1980-årene. I 1991 ble pilotepisoden med første takning av andre del vist på BBC Two som en del av temadagen The Lime Grove Story, som viste opptak gjort hos Lime Grove. Den fikk 1,7 millioner seere. Pilotepisoden med andre takning av andre del ble vist 22. november og 24. desember 1998 på BBC Choice som en del av The Take: 35 Years of Doctor Who.[5][9]

Michael Gowers skrev en omtale av første episode i Daily Mail 25. november 1963 hvor han sa at Doktoren og Susan representerer det ukjente «dem» mens Ian og Barbara representerer det uvitende og skeptiske «oss». Han avsluttet med at episodens slutt måtte ha gjort alle telegoonene som fulgte glade.[17] I Daily Worker stod det 30. november at «An Unearthly Child» hadde en tilfredsstillende cliffhanger og Marjorie Norris skrev i Television Today 5. desember at hvis serien fortsatte med en like høy standard som de to første episodene, ville den få et bredere publikum.[9]

BBC produserte seerrapporter for første visning av alle fire episodene. Resultatene var et prosenttall og de fikk henholdsvis 63%, 59%, 56% og 55%. Den første var nært gjennomsnittet for drama- og barneserier som lå på henholdsvis 62% og 64%. 124 seere deltok i undersøkelsen for denne episoden og de likte å see Hartnell i en, for ham, uvanlig rolle og de prisroste lydeffektene fra Radiophonic Workshop. De syntes også at serien var en morsom virkelighetsflukt, men noen mente at en tidsreisende politiboks var for latterlig. En seer skrev at episoden var som en blanding av Dickens' Old Curiosity Shop fra romalderen og Wells' Tidsmaskinen. Han avsluttet med at han så frem til å møte Doktorens planetariske venner igjen neste lørdag, uansett hvilken tidsperiode de er i.[5][18]

David J. Howe og Stephen James Walker skriver i The Television Companion at historien kan deles inn i to deler: den første episoden og de resterende tre. De mener at «An Unearthly Child» effektivt introduserer seriens hovedpersoner og hva den går ut på. De roser alle hovedrolleinnehaverne og scenen der tardisen blir introdusert. De nevner at resten av historien har fått en mer lunken mottakelse og at det har blitt sagt at å sette episodene til steinalderen gjorde de lite interessante å se på og ga de et snevert spillerom. De mener dog at episodene er intense og høyst dramatiske og konkluderer med at historien ga serien en positiv start.[19]

I 1998 arrangerte Doctor Who Magazine en avstemning blant sine lesere om hvilken historie som er best. An Unearthly Child havnet på 74.-plass.[20] I 2003 arrangerte de en ny avstemning i anledning seriens 40-årsjubileum og den havnet da på 33.-plass.[21]

Utgivelser rediger

An Unearthly Child
orig. An Unearthly Child
Forfatter(e)Terrance Dicks
SpråkEngelsk
SjangerScience fiction
Utgitt23. november 1963
Originalutgave15. oktober 1981
ForlagWH Allen
Target Books
Illustratør(er)Andrew Skilleter

Terrance Dicks skrev boken basert på historien og den ble utgitt 15. oktober 1981 med tittelen Doctor Who and An Unearthly Child av WH Allen under merkenavnet Target Books. Boken var nummer 68 i Targets serie basert på Doctor Who-episoder. Den ble utgitt i forbindelse med at en rekke historier av Doctor Who, inkludert An Unearthly Child, ble vist i reprise på BBC Two med paraplytittelen The Five Faces of Doctor Who i november 1981. Boken ble oversatt til fransk og tysk i henholdsvis 1987 og 1990. 15. februar 1990 ble det også lansert en ny engelsk utgave med tittelen Doctor Who - An Unearthly Child i forbindelse med at historien ble utgitt på VHS.[22][5]

En avskrift av episodene ble redigert av John McElroy og utgitt av Titan Books med tittelen Doctor Who — The Scripts: The Tribe of Gum i januar 1988.[22]

I februar 1990 ble An Unearthly Child utgitt for første gang på VHS. Denne versjonen hadde fjernet teksten «Next Episode – THE DEAD PLANET» fra siste episode. Piloten med andre takning av andre del fulgte i juni 1991 i boksen The Hartnell Years sammen med episode tre av The Crusade og episode fire av The Celestial Toymaker.[23] I mai 2000 ble alle opptakene av pilotepisoden inkludert på VHS-utgivelsen av The Edge of Destruction.[24] September samme år ble An Unearthly Child igjen utgitt på VHS. Denne gangen restaurert og uklippet.[25]

Historien ble igjen restaurert for DVD-utgivelsen 30. januar 2006. Den ble da utgitt sammen med de etterfølgende historiene The Daleks og The Edge of Destruction i boksen The Beginning.[26] Alle opptakene fra piloten er også inkludert sammen med en nylaget versjon som kombinerer de beste bitene fra de forskjellige opptakene.[27]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Paul Cornell, Martin Day, Keith Topping (2004). The Discontinuity Guide (2 utg.). MonkeyBrain Books. s. 24. ISBN 1-932265-09-0. 
  2. ^ David J. Howe, Stephen James Walker, Mark Stammers (2005). The Handbook - The Unofficial and Unauthorized Guide to the Production of Doctor Who. Telos Publishing. s. 62–65. ISBN 1-903889-59-6. 
  3. ^ a b c Andrew Pixley (januar 2004). «Do You Want To Know A Secret?». Doctor Who Magazine Special Edition (7). 
  4. ^ David J. Howe, Stephen James Walker, Mark Stammers (2005). The Handbook - The Unofficial and Unauthorized Guide to the Production of Doctor Who. Telos Publishing. s. 67. ISBN 1-903889-59-6. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t Andrew Pixley (1994). «Archive: 100,000 BC». Doctor Who Magazine Summer Special. 
  6. ^ David J. Howe, Stephen James Walker, Mark Stammers (2005). The Handbook - The Unofficial and Unauthorized Guide to the Production of Doctor Who. Telos Publishing. s. 66. ISBN 1-903889-59-6. 
  7. ^ a b c d e David J. Howe, Stephen James Walker, Mark Stammers (2005). The Handbook - The Unofficial and Unauthorized Guide to the Production of Doctor Who. Telos Publishing. s. 70–78. ISBN 1-903889-59-6. 
  8. ^ David J. Howe, Stephen James Walker, Mark Stammers (2005). The Handbook - The Unofficial and Unauthorized Guide to the Production of Doctor Who. Telos Publishing. s. 88. ISBN 1-903889-59-6. 
  9. ^ a b c d e f g h Andrew Pixley (januar 2004). «100,000 BC». Doctor Who Magazine Special Edition (7): 21–23. 
  10. ^ David J. Howe, Stephen James Walker (2003). The Television Companion - The Unofficial and Unauthorized Guide to Doctor Who. Telos Publishing. s. 19–20. ISBN 1-903889-51-0. 
  11. ^ «The Tribe of Gum (Doctor Who: The Scripts) (Paperback)». Amazon.com. Besøkt 8. oktober 2008. 
  12. ^ a b Andrew Pixley (3. april 2002). «Untitled...». Doctor Who Magazine (315). 
  13. ^ David J. Howe, Stephen James Walker, Mark Stammers (2005). The Handbook - The Unofficial and Unauthorized Guide to the Production of Doctor Who. Telos Publishing. s. 95. ISBN 1-903889-59-6. 
  14. ^ David J. Howe, Stephen James Walker (2003). The Television Companion - The Unofficial and Unauthorized Guide to Doctor Who. Telos Publishing. s. 21. ISBN 1-903889-51-0. 
  15. ^ a b Tat Wood, Lawrence Miles (2006). About Time 1: The Unauthorized Guide to Doctor Who (Seasons 1 to 3). Mad Norwegian Press. s. 197. ISBN 0-9759446-0-6. 
  16. ^ «Doctor Who Classic Episode Guide - An Unearthly Child». bbc.co.uk. Besøkt 8. oktober 2008. 
  17. ^ David J. Howe, Stephen James Walker (2003). The Television Companion - The Unofficial and Unauthorized Guide to Doctor Who. Telos Publishing. s. 24. ISBN 1-903889-51-0.  [«William Hartnell gazing from under locks of flowing white, and the appealing Carole Ann Ford, represent the Unknown Them, William Russell and Jacqueline Hill the ignorant, sceptical Us, and their craft is cunningly disguised as a police callbox. The penultimate shot of this, after a three-point touchdown, in a Neolithic Landscape, must have delighted the hearts of the Telegoons who followed.»]
  18. ^ Audience Research Department (30. desember 1963). «BBC - Archive Project - The Genesis of Doctor Who». bbc.co.uk. Arkivert fra originalen 9. desember 2008. Besøkt 16. desember 2008. 
  19. ^ David J. Howe, Stephen James Walker (2003). The Television Companion - The Unofficial and Unauthorized Guide to Doctor Who. Telos Publishing. s. 24–26. ISBN 1-903889-51-0. 
  20. ^ Doctor Who Magazine (3. juni 1998). «The DWM Awards». Doctor Who Magazine (265): 7. 
  21. ^ Edward Salt (november 2003). «#11–50 TV Stories Round-up». Doctor Who Magazine Special Edition (6): 25. 
  22. ^ a b «An Unearthly Child». On Target. Arkivert fra originalen 23. desember 2012. Besøkt 15. oktober 2008. 
  23. ^ «Special Video Releases». Doctor Who Reference Guide. Arkivert fra originalen 14. oktober 2008. Besøkt 15. oktober 2008. 
  24. ^ «Inside the Spaceship». Doctor Who Reference Guide. Arkivert fra originalen 8. desember 2008. Besøkt 15. oktober 2008. 
  25. ^ «100,000 BC». Doctor Who Reference Guide. Arkivert fra originalen 19. desember 2008. Besøkt 15. oktober 2008. 
  26. ^ «Doctor Who: The Beginning Boxset (DVD)». BBC Shop. Besøkt 12. juni 2009. 
  27. ^ Steve Roberts, Mark Ayres (15. november 2005). «The Beginning - DVD Boxset». Doctor Who Restoration Team. Arkivert fra originalen 30. desember 2006. Besøkt 15. oktober 2008. 

Eksterne lenker rediger

 
The Tardis Data Core har informasjon om:


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=An_Unearthly_Child&oldid=23834999»