Amtsforordningen av 1661

(Omdirigert fra «Amtsforordningen»)

Amtsforordningen av 1661 var den mest dyptgripende administrative endring av den norske samfunnstrukturen i løpet av foreningstiden med Danmark. Forordningen var et direkte resultat av innføringen av eneveldet i tvillingriket, som med et kongelig pennestrøk ble de tradisjonsrike norske embedsdistriktene (len) omgjort til amt og hvert amt fikk sin amtmann utpekt av kongen.

Det skal sies at selv om de aller fleste amtmenn etterhvert var av dansk avstamning, så gav de opphav til en embedstand som var særdeles lite korrupt og denne samfunnsmodellen har i stor grad stått seg til vår egen tid.

Fra len til amt i 1662 rediger

Etter innføringen av eneveldet i Danmark-Norge i 1660 falt den gamle lensordningen bort. Det hadde vært en maktkamp mellom kongen og borgerskapet på den ene side og den gamle adel – som lensherrene ble rekruttert fra – på den annen side. Det var derfor en naturlig konsekvens at når sentralforvaltningen av Danmark-Norge med sete i København ble endret til et enevelde og arvekongedømme, måtte også regionalforvaltningen, dvs lensordningen, endres. Ved Amtsforordningen av 8. februar 1661 – bare ett år etter innføringen av eneveldet – ble lenene fra 1. februar 1662 avløst av amt, både i Norge og i Danmark. De fire hovedlen i Norge ble gjort om til fire stift- eller hovedamt i Akershus, Stavanger, Bergen og Trondheim. Dessuten fikk man åtte underliggende amt, som stiftamtmannen førte overtilsynet med samtidig som han bestyrte sitt eget stiftamt.

Den opprinnelige inndelingen fra 1662 i fire stiftamt med til sammen åtte underamt:

Amtene var videre oppdelt i fogderier, og tilsammen var det i 1660-årene 55 fogderier.