Amon Göth
Amon Leopold Göth (født 11. desember 1908 i Wien,[2] henrettet 13. september 1946 i Kraków, Polen) var en østerriksk SS-offiser og leirkommandant. Han var under andre verdenskrig kommandant for den tyske konsentrasjonsleiren Płaszów utenfor Kraków.
| Amon Göth | |||
|---|---|---|---|
 Amon Göth i 1946 | |||
| Født | Amon Göth 11. des. 1908[1]  Wien | ||
| Død | 13. sep. 1946[1] (37 år) Kraków Hengning | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Monika Hertwig | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei Østerriksk nasjonalsosialisme | ||
| Nasjonalitet | Østerrike Nazi-Tyskland | ||
| Medlem av | Schutzstaffel SS-Totenkopf-Verbände | ||
| Utmerkelser | Anschlussmedaljen | ||
| Troskap | Nazi-Tyskland | ||
| Våpenart | Schutzstaffel | ||
| Militær grad | Hauptsturmführer | ||
| Kommandoer | Płaszów konsentrasjonsleir | ||
| Dømt for | Mord, forbrytelser mot menneskeheten | ||
| Deltok i | Andre verdenskrig | ||
Göth ble etter krigen dømt til døden og hengt for krigsforbrytelser.
Han ble i ettertiden kjent gjennom Stevens Spielbergs film Schindlers liste (1993), der han ble spilt av engelske skuespilleren Ralph Fiennes.
Familie rediger
Göth kom fra en velstående katolsk familie. Han begynte å studere ved universitetet uten å fullføre.[2]
Jennifer Teege (født Jennifer Göth) oppdaget som godt voksen at Göth var hennes morfar. Teege er tysk og har mørk hudfarge fra sin nigerianske far. Hun skrev da boken som i engelsk oversettelse My Grandfather Would Have Shot Me: A Black Woman Discovers her Family's Nazi Past (2015, tysk Amon. Mein Großvater hätte mich erschossen, 2013). Teege hadde før dette studert og arbeidet i Israel i fem år, lært hebraisk og blitt venner med etterkommere av holocaustoverlevende. Teege så Schindlers liste da den ble vist på israelsk fjernsyn mens hun var student i Tel Aviv og ikke visste hvem morfaren var. Hun hadde da etternavnet Göth og antok at det var en tilfeldighet. Morfaren og mormoren ble introduserte for hverandre av Oskar Schindler. Teege ble som barn plassert i fosterhjem og holdt kontakten med mormoren som hadde vært Göths sekretær og elskerinne. Mormoren ble i 1983 intervjuet av Jon Blair om forholdet til Göth. Mormoren tok sitt eget liv dagen etter intervjuet. Mormoren var alvorlig syk og hadde trolig planlagt selvmordet en tid før intervjuet. Blair brukte intervjuet i dokumentarfilmen Schindler. Teege fikk vite om slektskapet da hun kom over en bok om hennes egen mor og livet som datter av Göth.[3][4][5][6]Ruth Kalder fortalte Blair at Göth ikke var en lystmorder og ikke var mer jødefiendtlig enn andre i SS. Ifølge Ruth var Göth der for å utføre et oppdrag. Ruth beskrev Oskar Schindler som en elskelig opportunist (lovable opportunist).[7]
Bakgrunn rediger
Göth gikk i 1925 inn i det ungdomspartiet til nazipartiet i Østerrike. Han ble medlem av det østerrikske nasjonalsosialistiske partiet DNSAP i 1930, og han sluttet seg samme år til den østerrikske grenen av Schutzstaffel med medlemsnummer 43673. Det er lite kjent hva hans første tjeneste gikk ut på, da SS på denne tiden var forbudt i Østerrike og opptrådte som en undergrunnsorganisasjon. Göth var i likhet med mange andre medvirkende til holocaust østerriker. I 1933 ville østerrikske myndigheter arrestere Göth for terroristvirksomhet og flyktet da til Tyskland der Hitler og hans nazister allerede satt med makten. Han slo seg ned i München og returnerte til Østerrike etter Anschluss. Etter den tyske invasjonen av Polen i 1939 begynte han som SS-administrator og arbeidet særlig med fordriving av polske innbyggere (inkludert jøder) fra den vestlige delen av Polen.[2] Men han skal fram til Anschluss i 1938 ha tjenestegjort i Allgemeine-SS i Wien og oppnådde graden SS-Oberscharführer rundt 1937. Deretter tjenestegjorde han i et SS-regiment i Wien og ble 14. juli 1941 forfremmet til SS-Untersturmführer.
Konsentrasjonsleiren i Płaszów rediger
Utdypende artikkel: Płaszów konsentrasjonsleir
.jpg)
Göth forlot Wien i august 1942 og sluttet seg til staben til SS-Brigadeführer Odilo Globocnik som var Höherer SS- und Polizeiführer i Lublin.[8] Under Globocnik demonstrerte Göth sin administrative effektivitet ved internering og deportering av jøder. Etter seks måneder hos Globocnik ble han overført til Kraków for å arbeide for SS-Sturmbannführer Willi Haase som i februar 1943 satte Göth til å anlegge en liten tvangsarbeidsleir like sørøst for Kraków, i området Płaszów der det var et steinbrudd. Leiren var påbegynt sommeren 1940 på stedet der det var jødiske gravlunder. Gravsteinene ble brukt som veidekke. Leiren hadde opprinnelig 2000 fanger, da ghettoen i Kraków ble oppløst økte tallet til 12.000 og da de jødiske ungarerne ble deportert på forsommeren 1944 økte leiren til 22.000 fanger. I januar 1944 ble Göth kommandant for konsentrasjonsleiren Płaszów noe han var til september 1944. I denne perioden medvirket han til stenging av ghettoene i Tarnów og Kraków samt arbeidsleiren Szebnie. Jødene fra disse stedene ble sendt til dødsleirene eller tvangsarbeidsleiren.[2]:104 Han ble her en ordinær SS-offiser i konsentrasjonsleir-tjenesten og ble 11. februar 1943 beordret til å bygge og lede en konsentrasjonsleir i Płaszów. Ved hjelp av slavearbeidere tok dette arbeidet kun en måned.
Den jødiske gettoen i Kraków ble 13. og 14. mars 1943 tømt for innbyggere, og de gjenlevende ble overført til den nye leiren, men rundt 2 000 mennesker døde under evakueringen. Gamle og svak ble sendt til Auschwitz mens de arbeidsføre ble ført til Płaszów. De som forsøkte å unnslippe forflytningen til Płaszów ble skutt og Göth deltok selv i skytingen.[2]:105 Under den senere rettssaken mot Göth ble han dømt for selv å ha skutt en rekke av disse.
Et par dager etter ankomst til Płaszów fikk han to kvinner hengt (som hadde tatt seg tilbake til ghettoen uten tillatelse) for å statuere et eksempel. Han straffet selv ulydige fanger med kraftig piske og skjøt selv flere av dem.[2]:105
Han stengte 3. september gettoen i Tarnów og ledet arbeidet med å sende 10.000 mennesker med tog til Auschwitz. Senere på høsten avviklet han tvangsarbeidsleiren i Szebnie 60 km sør for Tarnow der det var 5500 polske fanger hvor 4000 jødiske. Mellom september 1943 og februar 1944 beordret han flere hundre jødiske fanger i Szebnie drept, de øvrige ble sendt i gasskammeret i Auschwitz. De etnisk polske fangene i Szebnie sendte han til Płaszów.[2]:105
20. april 1944 fikk Göth et dobbelt avansement, da han ble forfremmet direkte til SS-Hauptsturmführer, og slik hoppet over graden Obersturmführer. Samtidig ble han utnevnt til offiser i Waffen-SS. Han fortsatte som kommandant for leiren i Płaszów. Göth var beryktet for hvordan han daglig personlig drepte tilfeldige fanger i leiren, blant annet hvordan han skjøt fanger fra balkongen til huset hvor han bodde.[trenger referanse]
Senere virke rediger
13. september 1944 ble Göth overført fra Płaszów til Berlin for å arbeide i SS-Wirtschafts-Verwaltungshauptamt («SS økonomi- og administrasjonavdeling»). Her ble han i september 1944 arrestert av tyske myndigheter, anklaget for å ha stjålet eiendeler fra jøder, da disse ifølge loven tilhørte staten. Han ble også anklaget for drap med egoistiske, sadistiske eller seksuelle motiv (noe som var straffbart). SS-interne etterforskere tiltalte Göth for 13. august 1944 å ha drept sin personlige assistent Wilek Chilowicz og hans familie. Chilowicz kjente til at Göth hadde sneket til seg store verdier og Göth drepte Chilowicz for å hindre at tyveriet ble avslørt. Saken mot Göth ble ikke fullført på grunn av det generelle sammenbruddet i det tyske regimet ikrigens sluttfase. Göth ble i stedet overført til sanatoriet i Bad Tölz, hvor det ble fastslått at han hadde mentale problemer, nyre- og leverproblemer, og led under diabetes. Overdreven alkoholbruk hadde trolig medvirket til helseproblemene. I februar 1945 ble han arrestert av amerikanske soldater fra General Pattons enheter og overført til Dachau, som da var omgjort til fangeleir for tyske krigsfanger. Han ga seg ut for å være vanlig Wehrmacht-offiser, men ble gjenkjent av fire tidligere fanger fra Płaszów.[2]:107 Göth påsto da at han var blitt utnevnt til Sturmbannführer, men det finnes ingen dokumentasjon på dette.
Rettsoppgjør rediger
Göth ble utlevert til Polen sammen med Rudolf Höss og stilt for retten ved Polens nasjonale tribunal (Najwyzszy Trybunal Narodowy) i 1946. Bare syv saker ble ført for dette tribunalet før det ble oppløst. Til forskjell fra rettssakene i Sovjetunionen gjorde prosessene i Polen det klart at ofrene var jøder og at det dreide seg om folkemord («holocaust» var ikke et vanlig uttrykk på den tiden) som omfattet både jøder og ikke-jøder. Saken mot Göth begynte 27. august 1946 og varte i to uker og anklagen omfattet drap på «omkring» 8.000 personer (personlig eller ved ordre) samt mishandling av fanger slik at de døde. Han ble funnet skyldig på alle punkter og retten avviste at Göths virksomhet var militært begrunnet. Göth fikk anledning til å søke om benådning, men kunne ikke anke saken. Han ble hengt 13. september i Płaszów uten publikum til stede. Bøddelen feilberegnet taulengden og først på tredje forsøk lykkes de å ta livet av ham. Arthur Greiser ble tidligere på året hengt foran 15.000 ved det som var den siste offentlige henging i Polen.[2]
Skildring i Schindlers liste rediger
_2.jpg)
Göth ble igjen kjent gjennom Steven Spielbergs dramafilm Schindlers liste fra 1993, hvor han portretteres av Ralph Fiennes, som for innsatsen ble nominert til Oscar for beste mannlige birolle. Det amerikanske filminstituttet har kåret figuren til filmhistoriens 15. beste skurkeskikkelse.[10]
Grader i SS rediger
- SS-Mann, 1930
- SS-Oberscharführer: rundt 1937
- SS-Untersturmführer: 14. juli 1941
- SS-Hauptsturmführer: 20. april 1944
Referanser rediger
- ^ a b Find a Grave, oppført som Amon Leopold Goeth, Find a Grave-ID 36073567, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i Bazyler, M. J., & Tuerkheimer, F. M. (2015). Forgotten trials of the Holocaust. New York University Press.
- ^ «Black German woman learns her grandfather was a Nazi». CNN. 29. januar 2016. Besøkt 16. april 2019.
- ^ «When a Black German Woman Discovered Her Grandfather Was the Nazi Villain of 'Schindler's List'». Haaretz (engelsk). 6. februar 2015. Besøkt 16. april 2019. «The couple were introduced by Oskar Schindler – who needed to have good ties with Goeth so as to obtain Jewish workers for his factory – at a dinner in Goeth’s villa.»
- ^ «‘My Nazi grandfather would have shot me’: Nigerian woman discovers». The Independent (engelsk). 30. september 2013. Besøkt 16. april 2019. «Although she was adopted by a wealthy couple in Munich shortly after her birth, Ms Teege always kept in contact with the Goeth family, even being visited by her grandmother Ruth - Amon Goeth’s widow and former secretary.»
- ^ Callahan, Maureen (5. april 2015). «My grandfather was the Nazi from ‘Schindler’s List’». New York Post (engelsk). Besøkt 16. april 2019. «She pulled the book from the shelf. On the cover was a photo of a weary-looking woman, and there, too, was the subtitle: “The Life Story of Monika Goeth, Daughter of the Concentration Camp Commandant from ‘Schindler’s List.’ ” Teege couldn’t believe it. Monika was her mother.»
- ^ Crowe, D. (2007). Oskar Schindler: The Untold Account of His Life, Wartime Activites, and the True Story Behind the List. Hachette UK.
- ^ Perz, B. (2015). The Austrian Connection: SS and Police Leader Odilo Globocnik and His Staff in the Lublin District. Holocaust and Genocide Studies, 29(3), 400-430.
- ^ Manchel, F. (1995). A reel witness: Steven Spielberg's representation of the Holocaust in Schindler's List. The Journal of Modern History, 67(1), 83-100.
- ^ «AFI'S 100 YEARS...100 HEROES & VILLAINS». Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. oktober 2007. Besøkt 1. juni 2018.
Eksterne lenker rediger
- (en) Amon Göth – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dommen mot Amon Göth (engelsk)