Amaranterordenen (svensk: Amarantorden) var en svensk orden innstiftet under et kostymeball Helligtrekongersdag 1653 av dronning Christina av Sverige.[1][2] Ordenen var oppkalt etter hyrdinnen Amaranta fra mytologien, men amaranta er også navnet på en udødelig vekst i Edens hage og dermed et symbol på det uforgjengelige. Dronningen spilte ved kostymeballet rollen som Amaranta. Ordenen opptok ved innstiftelsen 16 mannlige og 16 kvinnelige medlemmer, alle tilknyttet hoffet. Senere ble ordenen også tildelt utenlandske fyrster og fremmede lands ambassadører ved Sveriges hoff.[1]

Amaranterordenens grunnlegger, dronning Christina, portrettert i innstiftelsesåret av Sébastien Bourdon.
Tegning av ordenstegnet fra 1718

Ordenstegnet besto av et monogram av to vertikalt motstilte Aer, det hele omgitt av en laurbærkrans i grønn emalje hvorpå det var lagt et hvitemaljert bånd som bar innskriften «dolce nella memoria» (i søtt minne).[1][2][3]

Ordenstegnet var opphengt i et ildfarget bånd.[1][2]

Amaranterordenen opphørte allerede året etter innstiftelsen, da dronning Christina abdiserte.[2]

I 1760 ble det innstiftet et privat ordensselskap med navnet Amaranten, men som ikke har sammenheng med dronning Christinas orden.[1][2]

Referanser rediger

  1. ^ a b c d e Berghman 1949, s. 20–21.
  2. ^ a b c d e Löwenhielm 1998, s. 27–28.
  3. ^ Berghman 1949, s. 153.

Kilder rediger

  • Berghman, Arvid: Nordiska ordnar och dekorationer, Malmö: John Kroon, AB Malmö Ljustrycksanstalt, 1949.
  • Löwenhielm, Frederik: «Belöningar och utmärkelsetecken» i Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden, 1748–1998, Stockholm: Kungl. Maj:ts Orden, 1998.