Ama Ata Aidoo
Ama Ata Aidoo (født 23. mars 1942 i Saltpoint i Gullkysten som senere ble Ghana, død 31. mai 2023) var en ghanesisk forfatter. Hun underviste ved universiteter i USA og Afrika, og var en kort tid undervisningsminister i Ghana. Hun gikk i frivillig eksil i 1983 og bosatte seg i Zimbabwe.
| Ama Ata Aidoo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 23. mars 1942[1][2][3] Abeadzi Kyiakor (Gullkysten, Det britiske imperiet)[2][4] | ||
| Død | 31. mai 2023[2][5][4] (81 år) Accra[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, romanforfatter, dramatiker, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Wesley Girls' High School (1961–1964) University of Ghana (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk)[6] | ||
| Parti | Provisional National Defence Council[7] | ||
| Nasjonalitet | Ghana | ||
| Morsmål | Fanti | ||
| Språk | Engelsk,[8][9] fanti | ||
| Utmerkelser | Commonwealth Writers' Prize[6] | ||
| Debuterte | 1964 | ||
| Aktive år | 1964– | ||
| Viktige verk | Our Sister Killjoy, Anowa, No Sweetness Here, Birds, The Dilemma of a Ghost, Changes: A Love Story, Diplomatic Pounds and Other Stories | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAidoo var født som datter av en fantihøvding fra Abeadzi Kyiakor. Hun gikk på Wesley High School i Cape Coast og studerte deretter ved Legon, landets universitet, der hun studerte anglistikk fra 1961 til 1964. Ved universitetet var hun aktivt medlem av teatergruppen og deltok på fordfatterworkshop.[trenger referanse]
Mellom 1964 og 1967 underviste Aidoo selv ved Legon.
Forfatterskap
redigerAidoo utga noveller, blant annet No Sweetness Here (1970), lyrikk, blant annet Someone Talking to Sometime (1985) og An Angry Letter in January and Other Poems (1992), og romaner, blant annet Our Sister Killjoy (1977), der hun viste evne til å kombinere lyriske og episke drag.[trenger referanse] Dessuten var hun en betydelig dramatiker.[trenger referanse] Blant skuespillene er The Dilemma of a Ghost (1965) og Anowa (1970), som er oppført en rekke steder både i Afrika og på andre kontinenter. Aidoo skrev også for barn, for eksempel The Eagle and the Chicken (1986).[trenger referanse]
Aidoo framhevet i flere sammenhenger betydningen av kvinnelige erfaringer for kultur og utvikling i Afrika. I 1991 kom romanen Changes - A Love Story (på norsk som Forandringer : en kjærlighetshistorie, 1993), der hun tok opp emner som sjalusi og voldtekt innen ekteskapet og ga en overbevisende[trenger referanse] skildring av forskjellen mellom kvinnelige og mannlige perspektiv på kulturkonfliktene. Aidoo fremsto både i sitt litterære og politiske virke som en sterk talskvinne for sosial rettferdighet og kvinnenes rettigheter i det afrikanske samfunnet.[trenger referanse] Dette kommer blant annet til uttrykk i novellesamlingen The Girl Who Can and Other Stories (1999). Hun var også redaktør for antologien African Love Stories (2006) (på svensk Kärlek x 21 – Afrikanska noveller (2010)), der 21 kvinnelige afrikanske forfattere er representert.[10]
Aidoo som politiker
redigerFra 1982 til 1983 var hun undervisningsminister i Jerry Rawlings' regjering. Hun gjorde sitt beste for å gjøre skolegang tilgjengelig for alle ghanesere, men måtte tidlig innse at hun ikke klarte å oppnå dette mål. Allerede etter 18 måneder nedla hun sitt embede.[trenger referanse]
Bibliografi (utvalg)
rediger| Utgitt | Original tittel | Utgitt i Norge | Norsk tittel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
| 1965 | The Dilemma of a Ghost | 1970 | Et gjenferds dilemma | skuepill og hørespill sendt av NRK |
| 1970 | Anowa | 1976 | Anowa | et skuespill basert på en ghanesisk fortelling og hørespill sendt av NRK |
| No Sweetness Here: A Collection of Short Stories | noveller | |||
| 1977 | Our Sister Killjoy: or reflections from a black-eyed squint | roman | ||
| 1986 | Someone Talking to Sometime | diktsamling | ||
| The Eagle and the Chicken | barnebok | |||
| 1987 | Birds and Other Poems | dikt | ||
| 1991 | Changes: a Love Story | 1993 | Forandringer : en kjærlighetshistorie | roman |
| 1992 | An Angry Letter in January | dikt | ||
| 1997 | The Girl Who Can and Other Stories | noveller | ||
| 2012 | Diplomatic Pounds & Other Stories | |||
| African Love Stories – an anthology | [11] |
Priser og utmerkelser
rediger- Commonwealth Writers' Prize – Afrika, 1992
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ama-Ata-Aidoo[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Celebrated Playwright Prof Ama Ata Aidoo Is Dead», utgitt 31. mai 2023, besøkt 27. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Prabook, oppført som Ama Aidoo, Prabook-ID 1344202[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Renowned Ghanaian author Ama Ata Aidoo dies at 81», utgitt 31. mai 2023, besøkt 31. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Elizabeth Puranam, «Ghanaian writer and feminist Ama Ata Aidoo dies at 81», verkets språk engelsk, publisert i Al Jazeera English, utgitt 31. mai 2023, besøkt 3. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Prof. Ama Ata Aidoo», utgitt 8. september 2009, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.postcolonialweb.org, besøkt 12. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb120835366; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 120835366.
- ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 38240355, Wikidata Q16744133
- ^ «African Love Stories: An Anthology». amazon.com. Besøkt 1. august 2010.
- ^ «African Love Stories – an anthology, Ayebia.». Arkivert fra originalen 29. april 2013. Besøkt 24. april 2013.
Kilder
rediger- (no) «Ama Ata Aidoo» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
rediger- Ama Ata Aidoo hos Norbok
- (sv) Ama Ata Aidoo i LIBRIS
- full-text, searchable works fra Black Drama database
- AIDOO, Ama Ata International Who's Who. lest 1. september 2006.
- Ama Ata Aidoo – Her Story hos BBC World Service