Alfagruppen

Konsortiet Alfagruppen (russisk: Консорциум Альфа-Групп) er et av Russlands største private konsern innen finans- og industrivirksomhet. Alfagruppen har eierposter i virksomhet innen oljeindustri, varehandel, bankvirksomhet (Alfa Bank), forsikring, media og telekommunikasjon (gjennom holdingselskapet Altimo). Gruppen ble grunnlagt av den russiske finansmannen Mikhail Fridman som handelsselskapet Alfa-Eco, siden i partnerskap med Petr Aven. Administrerende direktør er German Khan.

Hovedkvarteret ligger i Moskva. Som holdingselskap har Alfagruppen inntekter fra konsernbidrag og utbytte av datterselskaper, mens disse selskapenes resultater ikke konsolideres i Alfagruppens regnskap. Inntekter for 2007 var derfor beskjedne 1,8 mrd. US$, mens omsetningen i datterselskaper og deleide selskaper – eksklusive Alfa Bank og TNK-BP – samme år utgjorde 17,3 mrd. US$, pluss omsetning på 5,3 mrd. US$ fra varehandel, 2,4 mrd. US$ omsetning innen bank og forsikring, og 295 mill. US$ fra andre virksomheter. Eksklusive olje- og gassvirksomheten i minoritetseide TNK-BP var samlet omsetning i selskapene således 22,9 mrd. US$, eller om lag 150 mrd kroner.

Eierinteresser og joint ventures

Alfagruppen har eierskap i blant annet følgende selskaper:

Eierskap i datterselskaper og holdingselskaper

• Alfa Bank, heleid bank som er en av de største private bankene i Russland. Virksomhet i bl.a Russland, Kypros og Nederland, og søker bankkonsesjon i USA.
• CTC Media Inc, et medieselskap som eier tre nasjonale bakkenettoperatører innen TV (CTC, Domashny og DTV), og lokale TV-stasjoner som sender de tre operatørenes programmer.
• Smirnov Trading House (Смирновъ), som produserer «Smirnov» vodka, i kompaniskap med hovedaksjonæren – verdens største, britiske alkoholprodusent Diageo plc.
• Perekryostok, som er en større russiske supermarkedkjede, og som i 2006 ble sammenslått med kjeden Pyaterochka, hvor Alfagruppen også er hovedaksjonær.
• Karusel, en russisk kjede av 24 hypermarkeder i storbyer i Russland.
• TNK-BP, oljeselskap i kompaniskap med britiske BP, som har 50 % aksjeandel, mot Alfagruppens 25 %.

Eierskap gjennom holdingselskapene Altimo og CTH

• VimpelCom, 44 % eierskap i Russlands ledende mobiltelefonioperatør, i kompaniskap med norske Telenor.
• MegaFon, 25,1 % eierskap i Russlands tredje største mobiloperatør, i kompaniskap med svenske TeliaSonera.
• Kyivstar GSM, 43,4 % eierskap i Ukrainas største mobiloperatør, i kompaniskap med norske Telenor.
• Türkcell, 4,99 % (tidligere 6,6 %) eierandel via holdingselskapet CTH i den største mobiloperatøren i Tyrkia.
• Golden Telecom, som er mobil- og bredbåndsoperatør i Russland og Ukraina, den russiske mobilvirksomheten kjøpt av VimpelCom i 2007, og den ukrainske mobiloperasjonen med nasjonal roaming hos VimpelCom Ukraina.

De mobilselskapene som Altimo har en betydelig eierandel, har i alt om lag 160 millioner mobilkunder per oktober 2009.

Gjennom 10 år har Alfagruppen havnet i rettslig konflikt med forretningspartnere i Canada (NoreX), Storbritannia (BP), Sverige (TeliaSonera), Norge (Telenor), Tyrkia og Indonesia. Selskapet har også blitt anklaget av tidligere Federal Reserve-sjef Paul Volcker for brudd på sanksjonene mot Irak under Saddam Hussein-regimet, og for press overfor KPMG under en gransking av et Bermuda-registrert russisk teleselskap.

Strid mellom Alfagruppen og Telenor

Alfagruppen kjøpte seg inn i VimpelCom fra sommeren 2001. Striden mellom Alfagruppen og Telenor i VimpelCom startet i 2004, da Alfagruppen foreslo at VimpelCom skulle kjøpe seg opp i Ukrainian RadioSystems (URS), en liten GSM-operatør i Ukraina som opererte under merkenavnet «WellCom». Telenor mente prisen på US$ 132 mill var for høy, etter at russiske Golden Telecom hadde avslått å kjøpe URS for en langt lavere pris. I oktober 2004 gikk en småaksjonær i VimpelCom til tre søksmål mot Telenor i provinsbyen Krasnodar, med krav om at aksjonæravtalen ble annullert og URS-kjøpet gjennomført.

I mai 2005 gikk Alfagruppen til sak mot Telenor via datterselskapet Eco Telecom Ltd, fordi Telenors tre styrerepresentanter i VimpelCom stemte imot kjøpet av Eco Telecom bestred Telenors vetorett i VimpelComs aksjonæravtale. Etter rettssaken saboterte Alfagruppen styrearbeidet i det telenorkontrollerte Kyivstar i fire år, med den virkning at Telenor ikke fikk ut utbytte eller avholdt generalforsamling i selskapet. I 2008 fikk Telenor i flere omganger medhold i voldgiftsdomstolen i New York, og i 2009 imøtekom Alfagruppen domsslutningen og gjenopptok ordinært styrearbeid i Kyivstar. I VimpelCom trappet Alfagruppen opp striden med Telenor ved å nominere flere styremedlemmer enn eierandelen tilsa. Voldgiftsdomstolen i Genève erklærte i januar 2007 at Alfagruppen hadde brutt VimpelComs aksjonæravtale.

I november 2005 kjøpte VimpelCom 100 % av aksjene i URS, etter å ha fått tilslutning fra VimpelComs generalforsamling. Dette innebærer at Alfagruppen har eierskap i både URS – som nå kallesBeeline Ukraina (via VimpelCom) – og eierandeler i Golden Telecom, som opererer i både Russland og Ukraina, samt i Kyivstar GSM, og samtidig i tyrkiske Turkcell, som eier aksjer i det ukrainske mobilselskapet Astelit. Telenor og Alfagruppen strides om retten til så omfattende eierposisjoner i konkurrerende virksomheter til Kyivstar.

I 2004 gikk Alfagruppen gjennom datterselskapet «Storm» til en rekke søksmål mot Telenor, for å få satt til side bestemmelser i charteret og aksjonæravtalen i Kyivstar. Særlig ønsket Alfagruppen å få underkjent en voldgiftssak Telenor anla i New York, som var selskapets voldgiftsdomstol. Alfagruppen ønsket å få en føderal domstol til å underkjenne voldgiftstribunalet, men fikk avslag. Alfagruppen reagerte på rettslige nederlag og blokkerte videre konfliktløsning ved å utebli fra styremøter i Kyivstar i fire år fra 2004, og dermed hindre innkalling til generalforsamling og godkjenning av årsregnskap. Dermed ble ikke utbytte betalt etter 2003. Telenor tok saken til domstolen i New York i februar 2006.

Etter to fellende dommer i New York gjenopptok Alfagruppen styrearbeidet i Kyivstar 16. desember 2008. I to generalforsamlinger denne måneden ble nytt Kyivstar-styre valgt, og utbytte for 2004 og 2005 ble utbetalt. Fortsatt har Telenor og Alfagruppen tilgode å ta ut utbytte for 2006 og påfølgende år. Den føderale domstolen i New York avga 11. mars 2009 annen gangs kjennelse om at Alfa-selskapene Altimo, Storm, Alpren og Hardlake hadde utvist forakt for retten ved ikke å deponere sine Kyivstar-aksjer hos retten i USA. Alfagruppen ble ilagt dagbøter på 100 000 US$ fra 12. mars, og ytterligere 100 000 US$ daglig dersom ikke enten gruppens Kyivstar-aksjer ble solgt eller konkurrerende eierposter ble redusert til maksimalt 5 %. New York-domstolen kunne 28. april 2009 fastslå at Alfagruppen hadde etterlevd domspåleggene. Dommer Gerard E. Lynch kunne fastslå at Alfagruppen hadde solgt seg ned til maksimalt 5 % i mobilvirksomhet som konkurrerer med Kyivstar i Ukraina, og fraveket søksmålet i den såkalte EC Venture-saken.

I 2009 gikk et lite russiskkontrollert selskap, Farimex Ltd, eid av eneaksjonær Dimitrij Fridman, til sak mot Telenor med krav om kompensasjon på 5,7 milliarder US$ for at Telenor skal ha sinket VimpelComs markedsintroduksjon i Ukraina under URS-saken. Domstoler i Khanty-Mansijsk og Omsk har gitt Farimex medhold og oppnådd arrest i Telenors aksjer i VimpelCom i mars, men Telenor nekter å godta domspremissene og anket saken videre til regiondomstolen i Tjumen, som er siste rettsnivå før høyeste rettsinstans i Moskva.

Telenor-direktør Jan Edvard Thygesen har flere ganger uttalt at et mulig bytte av aksjer hvor Alfagruppen beholder VimpelCom og Telenor får full kontroll i Kyivstar, kan være en ønskelig løsning, men vanskelig å oppnå i praksis.

Reaksjoner og løsning

Den norske regjeringen har studert Omsk-kjenneslen. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre besøkte sin russiske kollega Sergej Lavrov i Moskva 24. mars 2009, ble striden mellom Alfagruppen og Telenor møtets hovedtema. Støre uttalte: «This is a major and serious issue in the relationship between Norway and Russia. A negative development will not influence our relationship to Russia positively». Lavrov repliserte: «We are not happy with what is going on and do not like it. However, we prefer such conflicts to be solved between the parties. As VimpelCom is a privately owned company and Telenor is majority owned by the Norwegian State, this makes it a difficult case. This case should be settled outside the court room». Likefullt ble Telenor presentert for et krav fra den russiske namsmannen på 1,7 mrd. US$ den 3. april, via namsmannen i Asker og Bærum, med fem dagers betalingsfrist. Tre dager senere ba Telenor tingretten i Moskva om oppsettende virkning på den russiske namsmannens inndrivelse, inntil Tjumen-domstolen har behandlet realitetene i saken. Dette ble avvist, og utover våren og sommeren 2009 ble saken for Tjumen-domstolen utsatt en rekke ganger, samtidig som namsmannen i Moskva hadde fullmakt til å selge Telenors VimpelCom-aksjer

Saken mellom Farimex og Telenor har vakt interesse blant andre utenlandske investorer som investerer i Russland. Roland Nash, forskningssjef ved Renaissance Capital, oppsummerte: «This is a test case for how serious the Russian government is in encouraging foreign investment in the post-crisis world. In the past, Western capital markets were able to deliver finance to Russian corporates. Now, the state is in control and has the opportunity to step in and make it clear that foreign investors are either welcome to invest in Russia or not.» Domstoler i Vest-Sibir har i fire saker dømt til fordel for Alfagruppen i søksmål mot utenlandske selskaper: mot BP om kontrollen over TNK-BP, mot Deutsche Bank som hadde et rettmessig krav på innfrielse av et Friedman-lån på 2 milliarder US$, mot TeliaSonera i striden om kontrollen over MegaFon, og sist mot Telenor. Flere observatører, som Russland-analytiker Christopher Granville, regner Telenor-saken som enda mer alvorlig enn tidligere rettsprosesser. Også dommer Gerard E. Lynch, som presiderte i New York-søksmålene i Kyivstar-saken, kritiserte Alfagruppens bruk av fjerntliggende domstoler og kalte dette for «brente jords taktikk».

I begynnelsen av oktober 2009 ble det kjent at Telenor og Altimo hadde gjenopptatt forhandlingene om en løsning, og 5. oktober ble det kunngjort skriftlig enighet om å opprette et felles holdingselskap for både VimpelCom og Kyivstar. Avtalen innebærer at et eirskapet til de to mobilselskapene samles i et nytt selskap – VimpelCom Ltd – som får hovedkvarter i Amsterdam og børsnoteres i New York. Eierskapet i holdingselskapet, og dermed også i VimpelCom og Kyivstar, fordeles med 38,84% til Telenor og 38,46% til Altimo. De resterende aksjene, og til enhver tid minimum 20%, skal være i reelt fri flyt i aksjemarkedet. De to hovedeierne skal ha tre styremedlemmer hver, og de resterende tre skal velges av de uavhengige aksjonærene. Styret skal velge selskapets administrerende direktør etter uavhengig lelderekruttering. Avtalen trer i kraft forutsatt at alle eksisterende rettstvister rundt VimpelCom og Kyivstar opphører, og at russiske myndigheter godtar Telenors økte eierandel i russiske VimpelCom.

Strid mellom Alfagruppen og TeliaSonera

Alfagruppen og svensk-finske TeliaSonera er eierpartnere i både den tyrkiske mobiloperatøren Turkcell og i det russiske mobilselskapet MegaFon.

I Tyrkia kjøpte TeliaSonera 47 % av aksjene i Turkcell Holding, som igjen eide 51 % av den tyrkiske mobiloperatøren Türkcell. Telias eierpartner var selskapet Cukurova. TeliaSonera og Cukurova inngikk i 2005 en bindende avtale om at Cukurova ikke kunne selge sine aksjer videre uten godkjenning fra TeliaSonera, med en forkjøpsrett for sistnevnte, men likevel solgte Cukurova samme år sin aksjepost til Alfagruppen. Gjennom kjøpet på 3,5 mrd. US$ utøvde Alfagruppen allerede i første kvartal 2006 kontroll i styret i Türkcell. I januar 2007 fastslo en voldgiftsdomstol i Genève at Cukurova hadde brutt aksjonæravtalen ved å selge til Alfagruppen. Domstolen påla Cukurova å sørge for tilbakekjøp av aksjene, og videreselge disse til TeliaSonera. En voldgiftsdomstol i Wien bekreftet pålegget 7. mars 2008 og gjentok pålegget om å oppta forhandlinger med Alfagruppen om tilbakeføring av aksjene, men ingen av påleggene har ført fram.

Alfagruppens strid med NoreX og BP

Det kanadiske olje-konsortiet NoreX representerer et russisk-kanadisk joint venture fra 1991, som opererte de vanskelige og marginale oljefeltene rundt Tsjernogor ved Khanty-Mansijsk i Sibir. Sammen med det sovjetiske selskapet Chernogorneft inngikk det kanadiske selskapet NowscoR (fra 1995: NoreX) med 60 % eierskap i joint-venturet Yugraneft. NoreX' andel ble siden økt til 97,64 % da partneren fikk økonomiske problemer, og i september 1998 ble Chernogorneft begjært konkurs av oljeselskapet Tjumen Oil Company (TNK), og Khanty-Mansinsk tingrett utnevnte ny konsernsjef med bakgrunn fra Alfagruppen. Hovedeier i Chernogorneft var British Petroleum (BP), via selskapet Sidanko.

TNK skaffet seg kontroll over 60 % av fordringene på Chernogorneft, og fordringen som ble holdt av Den europeiske gjenoppbyggings- og utviklingsbanken (EBRD) ble redusert med 9 mill. US$ av Khanty-Mansijsk tingrett 30. juli 1999. Dermed kontrollerte TNK 60 % av gjeldskravene, i tillegg til at Alfragruppen – ifølge NoreX – overtok Chernogornefts oljesalg til under markedspris. Resultatet ble tvangsauksjon av selskapet, hvor Sidanko (BP) ble nektet å delta, og hvor budgivere fikk by maksimalt 200 millioner US$ for selskapet – en femtedel av dets anslåtte, reelle verdi. Den 26. november 1999 overtok TNK hele Chernorogneft for 172 mill. US$. Protestbrev fra statsminister Tony Blair til president Vladimir Putin hindret ikke at det rettmessig BP-kontrollerte selskapet ble tavngssolgt til TNK. Dessuten fikk TNK medhold i Khanty-Mansijsk tingrett om å overta Chernogornefts eiendeler i to joint-ventures, tross protester fra venturepartnerne Norex og Oxidental Petroleum. BP kjempet en langvarig kamp om sitt rettmessige eierskap i Chernogorneft, og fikk medhold i august 2001.

I 2000 begynte TNK, ifølge NoreX, å sabotere transporten av Yugranefts olje gjennom det nasjonale rørmonopolet Transneft. Den 11. april og 26. juni 2001 oppnådde TNK igjen to seire i tingretten i Khanty-Mansijsk, først med en omgjørelse av vedtak blant Chernogornefts kapital i joint-venturet, og deretter med en annulering av stemmeretten for 497 142 av de 600 000 aksjene NoreX holdt. På ekstraordinær generalforsamling i Yugraneft 28. juni ble NoreX' kandidat til direktørjobben valgt, men neste morgen dukket, ifølge NoreX, sikkerhetssjefen i TNK opp på Yugranefts kontor sammen med 20 tungt bevæpnede vakter, og en forfalsket protokoll fra generalforsamlingen, og installerte A. Berman som administrerende direktør i Yugraneft. 9. – 12. juli ble 8 millioner US$ fra Yugranefts konto i MMB Bank overført til Alfa Bank i Moskva, som er heleid av Alfagruppen. Norex' krav om annulering og etterforskning forble resultatløse. Norex brakte saken til en føderal domstol i New York i februar 2002, med krav om 1,5 mrd. US$ i erstatning fra TNK og Alfagruppen.

Året etter fuskjonerte BP og Alfagruppen alle sine oljeinteresser i ett felles, 50/50 joint venture, tross BPs nederlag i striden om Yugraneft i 1999. Det nye venturet kontrollerte nå bl.a Sidanko og TNK med virkning fra 11. februar. Fusjonen innebar at NoreX' eierandel på 97 % i Yugraneft kom under kontroll av Alfagruppen og BP. NoreX så dermed sine eiendeler overført delvis til BP, og begjærte innsyn i BPs dokumentasjon for en domstol i USA. I 2004 opprettholdt USAs høyesterett Norex' rett til klagemål, men på lavere nivå fortsatte rettstvisten i flere år, med gradvise seire for NoreX. Etter relativt kort tid oppstod det strid mellom BP og Alfagruppen om TNK-BP. Striden blusset opp etter at en klausul mot aksjesalg i TNK-BP utløp i 2008. Vestlige BP-ansatte har blitt nektet visum til Russland, ansatte beskyldt for spionasje i mars samme år, og det har oppstått full strid mellom BP og Alfagruppen om ledelsen av TNK-BP, med mistanker om at Alfagruppen ønsker å vanne ut BPs eierandel gjennom strategisk allianse med Gazprom. Alfagruppens ledere har også anklaget TNK-BP-sjef Robert Dudley for å ha brutt russisk lov.

12. juni 2008 anklaget BP-styreleder Peter Sutherland Russlands president Vladimir Putin for å mangle vilje til å stoppe AAR fra å bruke urene metoder i sitt arbeid for å fravriste BP kontrollen over selskapet, og uttalte: «This is just a return to the corporate raiding activities that were prevalent in Russia in the 1990s. Prime minister Putin has referred to these tactics as relics of the 1990s, but unfortunately our partners continue to use them.

6. juli 2008 rapporterte The Sunday Times at BP saksøker Alfa-lederne Mikhail Fridman, Viktor Vekselberg, Leonard Blavatnik og German Khan for US$ 360 millioner i britisk høyesterett, som kompensasjon for krav BP hevder å sitte på fra tiden da TNK-BP ble dannet i 2003. Dette resulterte i at partnene den 4. september 2008 signerte en femårig samarbeidsavtale som bekrefter 50/50-fordelingen av eierskap.

TNK-BP har enorm betydning for BP. I 2007 sto det russisk-britiske selskapet for 24 % av BPs oljeproduksjon og 19 % av reservene. I 2008 ble TNK-BP-sjefen i Russland, Robert Dudley, utvist fra landet, som ledd i maktkampen mellom eierne. BP foreslo forgjeves den tidligere diplomaten Pavel Skitovitsj som ny toppsjef, men i mai 2009 fikk Alfagruppen gjennomslag for at deres toppleder Mikhail Fridman selv overtar ledelsen av det felleseide oljeselskapet. Analytiker Lev Snykov i VTB Group i Moskva tolket samtidig dette som et nytt skritt i retning av Alfagruppens fulle overtakelse av TNK-BP.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Alfa Group – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Alfagruppen Arkivert 13. mars 2016 hos Wayback Machine. – presentasjon av selskapet, 2007.
• Mobile Europe - «Western Operators Warned to Beware Altimo's Business Record», 14. desember 2005.
• Independent Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. – «Telenor steps up fight on Altimo 'propaganda'», 30. mars 2007.
• Business Week – «Spies, lies and KPMG», 26. februar 2007.
• Alfagruppen Arkivert 24. mars 2009 hos Wayback Machine. – presentasjon av oljeselskapet TNK-BP.