Alois Alzheimer

Tysk nevrolog, som Alzheimers sykdom er oppkalt etter

Alois Alzheimer (egentlig døpt «Aloysius»,[trenger referanse] født 14. juni 1864 i Marktbreit i Unterfranken i Tyskland, død 19. desember 1915 i Breslau) var en tysk lege, psykiater, nevrolog og nevropatolog, som først identifiserte symptomene og de histologiske funnene ved det som nå kalles Alzheimers sykdom. Han observerte sykdommen hos en pasient i 1901. Da hun døde i 1906 undersøkte Alzheimer hennes hjerne og fant særegne forandringer som han foreleste over i 1906.

Alois Alzheimer
Født14. juni 1864[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Marktbreit (Kongeriket Bayern)[5]
Død19. des. 1915[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Wrocław (Kongeriket Preussen)[6]
BeskjeftigelsePsykiater, neuropatholog, hjerneforsker, universitetslærer, nevrolog, lege Rediger på Wikidata
Utdannet vedJulius-Maximilian-universitetet i Würzburg
Eberhard-Karls-Universität Tübingen
Humboldt-Universität zu Berlin
NasjonalitetKongeriket Bayern[7]
GravlagtAlter jüdischer Friedhof Rat-Beil-Straße
Medlem avSchlesische Gesellschaft für vaterländische Kultur (1913–)
Corps Franconia Würzburg
Spesialitetnevropatologi, nevrologi, psykiatri
ArbeidsstedUniversitetet i Wrocław
Ludwig-Maximilians-Universität München
FagfeltPsykiatri, neuropatologi
Kjent forAlzheimers sykdom
Signatur
Alois Alzheimers signatur

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Alois Alzheimer ble født i småbyen Marktbreit i Bayern, hvor hans far var notarius publicus. Alois var hans eldste sønn av farens ekteskap med Barbara Theresia Busch, en søster av hans i 1862 avdøde første hustru, Eva-Maria Busch.

Han studerte ved universitetene i Aschaffenburg, Tübingen, Berlin og Würzburg, hvor han ble ferdig lege i 1887.

Karriere rediger

I det følgende året brukte han fire måneder på å hjelpe mentalt syke kvinner, før han ble ansatt ved mentalanstalten i Frankfurt am Main, Städtische Anstalt für Irre und Epileptische. Emil Sioli var leder av asylet (1852–1922).

En annen psykiater/nevrolog og nevropatolog, Franz Nissl (1860–1919), begynte å arbeide i det samme asylet som Alzheimer, og det førte til et fruktbart samarbeid. Nissl introduserte Alzheimer for sin metode for sølvfarving av nerveceller som gjorde det mulig å se hjernens mikroanatomi i mye større detalj enn hva som hadde vært mulig tidligere. Alzheimer var en av grunnleggerne av det vitenskapelige tidsskriftet Zeitschrift für die gesamte Neurologie und Psychiatrie.

Etter at Alzheimers kone døde i 1901, flyttet Alzheimer til Heidelberg der han forsket videre under Emil Kraepelins ledelse. Da Kraepelin i 1904 ble professor ved den helt nye psykiatriske klinikken i München, tok han med seg Alzheimer dit som overlege. Under Alzheimers ledelse ble det nevropatologiske laboratoriet der et verdensledende forskningssentrum. Sammen med Alzheimer arbeidet slike berømtheter som Alfons Maria Jakob, Hans Gerhard Creutzfeldt og Frederic Lewy.

Alois Alzheimer ble syk mens han var på vei til Breslau i Schlesien (nåværende Wroclaw i Polen) i 1912. Han skulle da tiltre professoratet i psykiatri der. Sannsynligvis hadde han en infeksjon med streptokokker og i etterforløpet av den revmatisk feber med påfølgende skader på hjerteklaffene og nyreskader.

Han døde tre år senere, kun 51 år gammel, av hjertesvikt og nyresvikt.

Skrifter rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0003253[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, oppført som Aloïs Alzheimer, BNF-ID 124428192[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id alzheimer-alois[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 29. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger