Allen Welsh Dulles
Allen Welsh Dulles | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. april 1893[1][2][3][4] Watertown | ||
Død | 29. januar 1969[1][2][3][4] (75 år) Georgetown | ||
Gravlagt | Green Mount Cemetery | ||
Søsken | John Foster Dulles | ||
Barn | Allen Macy Dulles | ||
Utdannet ved | Princeton University, George Washington University, Phillips Exeter Academy | ||
Beskjeftigelse | Advokat, diplomat, politiker | ||
Parti | Det demokratiske parti, Det republikanske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Allen Welsh Dulles (født 23. april 1893 i Watertown i New York i USA, død 29. januar 1969 i Washington D.C.) var en amerikansk jurist og etterretningssjef. Mellom 1953 og 1961 var han sjef for CIA. I 1963 var han med i Warrenkommisjonen som hadde til oppdrag å utrede mordet på John F. Kennedy.
Liv og virkeRediger
BakgrunnRediger
Dulles kom fra en diplomatfamilie.
DiplomatRediger
Etter sine studier virket han allerede fra 1916 for USA i den amerikanske ambassade i Wien og senere i Bern.
Etter verdenskrigen 1914-18 arbeidet han først sammen med sin bror John Foster Dulles som rådgiver for deres onkel Robert Lansing som i egenskap av amerikansk utenrikspolitiker deltok i forhandlingene som munnet ut i Versaillestraktaten. I diplomatkretser der kurserte Sions vises protokoller, nettopp introdusert for de diplomatiske miljøer. Dulles klarte i 1921 i sin tid ved ambassaden i Konstantinopel sammen med journalisten Philip Graves, å avsløre dokumentet som en forfalskning.
I 1926 avslo han å bli utnevnt til amerikansk ambassadør i Beijing og gikk ut av den diplomatiske tjeneste.
JuristRediger
Dulles engasjerte seg sammen med broren John Foster Dulles som advokat i selskapet Sullivan & Cromwell, som spesialiserte seg på utenlandsforretninger, og som ikke bare assisterte sine klienter med juridisk arbeid, men også bedrev lobby-arbeid og til tider Public Relations-iscenesettelser. For å øke interessen for å investere såkalte i Heidelberg-bonds og dermed gjenoppbyggingen i Tyskland, inspirerte man til en mer tyskvennlig stemning med å gå oppsatt tyske operetter i USA.[trenger referanse] Sullivan & Cromwell representerte både amerikanske så vel som tyske og andre europeiske selskaper. Blant dem var Rockefeller-familiens Chase Bank, Ford, ITT, SKF, I.G. Farben, Belgische Nationalbank, byggerne av Panamakanalen, og United Fruit Company som kontrollerte mellomamerikansk landbruk.
Sullivan & Cromwell var også i det skjulte selv eier av i mange selskaper, og bedrev politisk lobbyvirksomhet. John Foster Dulles ble etterhvert direktør for Sullivan & Cromwell, og fungerte som amerikansk generalrepresentant i datidens største kjemikonsern i hele verden, I.G. Farben.
Allen Dulles, som mellom verdenskrigene gjorde forretninger med den tyske riksbanksjefen Hjalmar Schacht, representerte i 1936 også Prescott Bush i hans forretninger med Det tyske rike. Dulles hadde etter et besøk i Tyskland i 1933 vendt tilbake med manglende begeistring for Adolf Hitler. Men som forretningsadvokat engasjerte han seg for tyske interesser. Brødrene Dulles gikk i offentligheten inn for at USA ikke skulle gå inn i krigen, frem til angrepet på Pearl Harbor gjorde at et slikt standpunkt ikke lenger kunne være aktuelt.
ReferanserRediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Allen W. Dulles, biography/Allen-W-Dulles
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Allan Welsh Dulles, dulles-allan-welsh
- ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Allen W. Dulles, 00000003803
- ^ a b American National Biography, 9. okt. 2017, Allen Welsh Dulles, 0700084