Allan Mann
Allan Gustav Bertil Mann (født 5. mai 1921 i Töreboda, død 5. desember 2005) var en svensk militæroffiser. Han deltok på norsk side i andre verdenskrig og var en av verdenskrigens høyest dekorerte svensker. Mann omtales som en av Sveriges mest kjente offiserer i moderne tid.[1]
| Allan Mann | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. mai 1921 Töreboda | ||
| Død | 5. des. 2005 (84 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | St. Olavsmedaljen med ekegren Æreslegionen Deltagermedaljen | ||
Frivillig i vinterkrigen rediger
Allerede før han hadde gjort sin verneplikt i Sverige meldte Mann seg som 18-åring i 1939 frivillig til tjeneste på Finlands side i vinterkrigen.[2] Han ble en del av Svenska Frivilligkåren og ble stasjonert ved Sallafronten i Nord-Finland,[2] der han gjorde tjeneste som ordonnans. I Finland ble han også kjent med norske frivillige.
På norsk side i 1940 rediger
Da Tyskland overfalt Norge 9. april 1940 befant Mann seg i Stockholm.[2] Sammen med andre norske og svenske Finlands-frivillige tok han seg til Norge og kom 12. april til Kongsvinger.[3][4] De frivillige bar fortsatt uniformene fra Finland og fikk bare byttet til norsk uniformslue før det bar i kamp.[3] Mann ble satt inn i kampene ved Skarnes, der han gjorde tjeneste under løytnant Einar Gamst, som han kjente fra Finland.[3] De norske styrkene ble presset nordover og Mann deltok i kampene i Østerdalen og nordover til Røros, inntil de norske styrkene oppga motstanden mot inntrengerne 3. mai.[2][3]
Sammen med andre frivillige tok Mann seg gjennom Sverige for å fortsette kampen i Nord-Norge. Ferden gikk i sivile klær for å unngå internering i Sverige.[2] Mann tok seg til Haparanda på grensen mot Finland og deretter videre over til Rovaniemi i finsk Lappland. Derfra gikk turen til Petsamo, som den gang var finsk, og videre med båt over Kirkenes til Tromsø.[2] Derfra gikk turen til Narvik, der norske og allierte styrker møtte tyske styrker. Mann kom 19. mai til Gratangen.[3] Han ble innlemmet i 2. bataljon i Infanteriregiment nr. 15 og deltok i erobringen av Narvik by 28. mai.[5] 6. til 7. juni var Mann del av en avdeling bestående av både nordmenn, polske styrker fra Den selvstendige Podhalebrigaden og medlemmer av den franske Fremmedlegionen, som rykket fram langs mellom Narvik og Kiruna for å drive opprenskningsarbeid.[2][5] Her ble han rammet av granatsplinter i magen og såret. Mann klarte likevel å frakte en fransk fremmedlegionær, som var skadet i en fot og ikke kunne gå, på kjelke over fjellet til sikkerhet i Sverige.[3][5]
Hemmelig kurer rediger
Fra Sverige fortsatte Mann sin innsats for Norge som hemmelig kurer i Värmland, et område som var viktig for trafikken av flyktninger ut av Norge og for forbindelsene mellom Oslo og Stockholm.[6] Mann gjennomførte 52 kureroppdrag mellom Norge og Sverige,[6] og deltok dermed i utbyggingen av viktige forsyningslinjer for motstandsbevegelsen i Norge ved å bringe inn våpen, ammunisjon og penger.[3]
Kompani Linge rediger
Mann tok seg over til Storbritannia, der han som en av tre svensker ble med i Norwegian Independent Company No. 1,[3] senere kjent som Kompani Linge. Han fikk opplæring som kommandosoldat med tanke på operasjoner på okkupert område.[2] Fra 1943 gjorde han uniformert tjeneste for Special Operations Executive.[7] Ifølge en kilde deltok han i august 1942 i Diepperaidet.[8]
I november 1944 ble Mann fløyet til Luleå, der norske polititropper hadde fått oppsatt en base.[9] I januar 1945 ble Mann fløyet inn over Norge og sluppet i fallskjerm over Finnmarksvidda.[6] Han deltok der i en operasjon under ledelse av Bernt Balchen, som hadde til formål å sette inn norske polititropper fra baser i Nord-Sverige etter at tyske tropper trakk seg ut. Fra januar til april ble to kompanier og en bataljon av norske polititropper satt opp i Finnmark, dessuten også et feltsykehus. Mann fungerte som etterretningsoffiser i operasjonen.[6]
I frigjøringsdagene i mai 1945 tok Mann seg fra Stockholm til Norge over Arvika og var 8. mai 1945 i Norge.[6]
Etter krigen rediger
Etter andre verdenskrig fortsatte Mann å tjenestegjøre i det norske Forsvaret, der han også tok militær utdanning.[2] Mann fikk etter hvert kapteins grad. Han tjenestegjorde i Tysklandsbrigaden.[2] Mann tjenestegjorde i det norske forsvaret til 1951,[10] da han vendte tilbake til Sverige. I Sverige fortsatte han en karriere som militær og ble idrettslærer og nærkampinstruktør ved Militärhögskolan Karlberg. Han ble pensjonert i 1984.
Mann medvirket til at det i 1970 på Vestre Gravlund i Oslo ble reist et minnesmerke over de 96 svenske som døde for Norges sak under andre verdenskrig.[11]
Norges ambassadør, samt Finlands og Frankrikes militærattacheer var til stede ved gravferden i Solna kirke 11. januar 2006.[8]
Utmerkelser rediger
Mann anses som den svenske som ble høyest dekorert for innsats under andre verdenskrig.[8] Han ble tildelt de norske utmerkelsene St. Olavsmedaljen med ekegren[12][13] og Deltagermedaljen med rosett. I 1985 ble han tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren.[2] Mann ble utnevnt til ridder av den franske Æreslegionen[8] og tildelt Croix de Guerre med palmegren. Fra Storbritannia ble Mann dekorert med Military Medal[8] og 1939–1945 Star. For innsatsen under vinterkrigen ble han tildelt Vinterkrigens minnemedalje med sverd og spenne og Vinterkrigens Lapplandskors. Han bar også FN-medaljen for deltagelse i UNFICYP, FN-styrkene på Kypros, og hadde Svenske Finlandsfrivilliges frivilligkors i gull og Reservepolitiets (Polititroppenes) 50-års minnemedalje.
Referanser rediger
- ^ Lars Gyllenhaal og Lennart Westberg: Svenskar i krig 1914-1945, Lund: Historiska media, 2004, s. 189.
- ^ a b c d e f g h i j k Morten Fyhn: «Svensken som gjorde alt for Norge», Aftenposten, 12. januar 1985, s. 22.
- ^ a b c d e f g h Harald Stanghelle: «Svensken», Nordlys, 7. april 1990, s. 41.
- ^ Gyllenhaal og Westberg, s. 190–191.
- ^ a b c Gyllenhaal og Westberg, s. 191.
- ^ a b c d e Ingvar Klang, Sven-Åke Modin og Carl Henrik Dyegård: Beredskapsperioden ur ett värmländskt perspektiv Arkivert 9. april 2014 hos Wayback Machine., foredrag i Oslo Militære Samfund, 5. februar 2007.
- ^ Gyllenhaal og Westberg, s. 190.
- ^ a b c d e «Hjältesoldaten stupade till slut», Aftonbladet, 14. januar 2006.
- ^ Gyllenhaal og Westberg, s. 192.
- ^ «Svensk-norsk krigshelt død»[død lenke], Nettavisen, 15. januar 2006.
- ^ Gyllenhaal og Westberg, s. 225.
- ^ Gyllenhaal og Westberg, s. 192.
- ^ Nekrolog av Gösta Gärdin, Rolf Wikström og Torbjörn Elming i Svenska Dagbladet, 21. desember 2005, s. 49.