Alekhins forsvar

Alekhins forsvar er en sjakkåpning som begynner med åpningstrekkene

• 1. e4 Sf6.

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 1: Alekhins forsvar: 1.e4 Sf6

Den er oppkalt etter den russiske verdensmesteren Aleksandr Alekhin etter at han spilte det to ganger i en turnering i Budapest i 1921.

Ved å spille springeren til f6 truer svart den hvite bonden på e4 som enten må forsvares eller flyttes igjen. Det sistnevnte er den vanligste da svart blir tvunget til å flytte springeren igjen, og vil gjerne bli tvunget til å flytte den enda flere ganger. Åpningen er regnet som «hypermoderne», det vil si at svart lar hvit oppnå en tidlig terrengfordel ved å befeste sentrum med bønder. Svart håper på å kunne angripe det hvite sentrum og vise at bøndene er svake.

Åpningstrekkene til hovedvariantene

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 2: Etter 1. e4 Sf6 2. e5 Sd5

Alle fire hovedvarianter nedenfor er basert på at hvit ønsker å angripe svarts springer på f6 med sin e-bonde. De inneholder alle følgende trekksekvens:

• 1. e4 Sf6

Hvits førstetrekk karakteriseres som kongebondeåpning. Svarts svar er det sjuende vanligste svaret, som spilles så pass sjeldent som i bare ca. 2 % av tilfellene.

• 2. e5

Med å spille e5 har hvit besvart svarts springertrussel mot e4-bonden med sitt angrep på springeren ved hjelp av den truede bonden. Blant mestere er dette det desidert vanligste andretrekket for hvit, spilles i ca. 82,3 % av tilfellene.

Dersom hvit spiller noe annet enn 2. e5, forlates hovedvariantene, og spillet kan føres over til andre åpningssystemer, se under seksjonen andre varianter nederst i artikkelen.

• 2. ... Sd5 (diagram 2)

Svart flytter sin springer til det sikre feltet d5 (spilles i 99,3 % av tilfellene), men bryter dermed med idealet om å unngå å flytte samme brikke mer enn en gang i åpningsfasen. Fra denne stillingen får vi ulik utvikling videre for jaktvarianten i forhold til de andre hovedvariantene.

Hovedvariantene

Firebondeangrepet

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 3: Firebondeangrepet: Etter 1. e4 Sf6 2. e5 Sd5 3. d4 d6 4. c4 Sb6 5. f4

Firebondeangrepet er den varianten som kanskje best illustrerer basisidéen ved Alekhins forsvar. Svart vil tillate hvit å gjøre flere tempovinnende angrep på springeren for å opprette en tilsynelatende imponerende bondesentrum i den tro at det senere kan ødelegges. Spillet kan bli veldig skarpt siden hvit enten må sikre sin posisjonsfordel eller gjøre bruk av den før svart lykkes i å angripe den. Svart må også spille aggressivt fordi passivt spill vil bli knust av hvits sentrum.

Den gamle hovedvarianten av Alekhins forsvar er

• 3. d4 d6
• 4. c4 Sb6
• 5. f4 (diagram 3)

Denne varianten som oppretter et svært sentrum av bønder, er hvits mest ambisiøse plan, og spilles fortsatt, dog ikke særlig mye. Dette er ikke fordi varianten anses som spesielt dårlig for noen av partene, men fordi varianten er skarp og hvitspillere er som regel forsiktige med å gå inn i taktiske varianter der svart som regel er bedre forberedt. Hovedlinjen fortsetter med

• 5. ... dxe5
• 6. fxe5 Sc6
• 7. Le3 Lf5

Moderne hovedvariant

Den moderne hovedvarianten er

• 3. d4 d6
• 4. Sf3

da svart pleier å spille enten 4... Lg4, 4. ... g6 eller 4. ... dxe5. Denne planen er mindre ambisiøs, hvit satser på å lage et mindre sentrum som vil være lettere å forsvare. Svart vil fortsatt prøve å angripe dette sentrumet.

Andre hovedvarianter

Andre vanlige hovedvarianter er avbyttevarianten med trekksekvensen

• 3. d4 d6
• 4. c4 Sb6
• 5. exd6,

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 4: Laskerangrepet: Etter 1. e4 Sf6 2. e5 Sd5 3. c4 Sb6 4. c5

og jaktvarianten (Laskerangrepet) med

• 3. c4

Med sitt tredjetrekk, som er det nest vanligste tredjetrekket (men likevel så sjelden spilt som i ca. 10,9 % av tilfellene), truer hvit nok en gang svarts springer.

• 3. ... Sb6

Dermed må svart nok en gang ut på tur med springeren, og har nå flyttet denne brikken 3 ganger på rad, hvilket ikke regnes som særlig bra i forhold til tempo og øvrig offisersutvikling. Hvit kan nå bygge en bondestilling i sentrum, hvilket imidlertid ikke skjer i Laskerangrepet:

• 4. c5.

Dermed har vi stillingen som er illustrert i diagram 4.

Endelig har vi tospringervarianten:

• 1. e4 Sf6
• 2. e5 Sd5
• 3. Sc3

I tospringervarianten aksepterer hvit straks doble bønder i bytte mot rask utvikling.

Andre varianter

	a	b	c	d	e	f	g	h
8									8
7									7
6									6
5									5
4									4
3									3
2									2
1									1
	a	b	c	d	e	f	g	h

Diagram 5: Etter 1. e4 Sf6 2. Sc3

Mange hvitspillere ønsker å unngå hovedvariantene med 2. e5. Trekket gir hvit mulighet til å forsvare e-bonden i stedet for å skyve den frem.

• 2.Sc3 er det vanligste alternativet (diagram 5), og meget populært utenom mesternivå. John Cox, som skrev en monograf om Alekhins forsvar, skrev at han har møtt 2.Sc3 i over halvparten av sine Alekhin-partier. Svart kan spille:
  • 2. ... e5 og gå over til wienerparti
  • 2. ... d6 og gå over til Pircs forsvar
  • 2. ... d5, et mer ambisiøst trekk som vanligvis møtes av hvit med
    • 3. e5, når svart kan velge mellom tredjetrekk som
      • 3. ... d4,
      • 3. ... Sfd7 (med overgang til Steinitz-variasjonen av Fransk forsvar etter
        • 4. d4 e6,
        • men bondeofferet 4. e6!? er et skarpt alternativ),
      • 3. ... Se4!?, og
      • til og med 3. ...Sg8.
    • I tillegg kan hvit satse på mer åpent spill med 3. exd5.
• 2. d3 er sjeldnere. Selv om det er et solid trekk, sperrer trekket hvits hvitsfeltsløper, slik at varianten betraktes som noe passiv. Hvis hvit ofrer denne løperen, er overgang til kongeindisk angrep nærliggende.
• 2. Sf3. Dette trekket forsvarer ikke e-bonden. Trekket er dokumentert i partet mellom Robert James Fischer (hvit) og G Thornell i Chicago 23. mars 1964 (Fischer Simul Exhibition Tour 1964), hvor svart vant i trettiniende trekk. Begge spillerne var urangerte før partiet.
• 2. f3 regnes for å være et svakt trekk. Det er dokumentert i partiet G Chandler (hvit) mot John Henderson i 1994 fra SNCL Division 1 (Scottish National Chess League) hvor svart vant i trettiåttende trekk. Det skal sies at Chandler var urangert, mens Henderson hadde en rangering på 2230 før partiet.