Algonkinere er et urfolk i Nord-Amerika som taler algonkinsk og er en del av de algonkinske folkene.[1] Kulturelt og språkmessig er de nært i slekt med odawa og ojibwe, som de danner den større anicinàpe-gruppen (Anishinaabe) sammen med. Algonkinene kaller seg selve omàmiwinini (flertall omàmiwininiwak) eller det mer generaliserte navnet anicinàpe.

Alginkinsk par, akvarell fra 1700-tallet
Algonkinernes område omkring 1800 i mørkegrønt

Algonkinstammer i utvidet forstand var de første indianere nord for Mexico som kom i nærmere kontakt med de hvite nybyggene under de store oppdagelsers til på 1400-1500-tallet, og gav en del låneord til dem, som for eksempel totem.[2] Selve enkeltstammen algonkinere kom franske oppdagere under Samuel de Champlain i kontakt med i 1603.[3][4]

De fleste algonkinene lever i Quebec. Dei ni algonkin-gruppene i denne provinsen, og en i Ontario, har en samlet befolkning på omkring 11 000.[trenger referanse]

Referanser rediger

  1. ^ «Assembly of First Nations - The Story». The Assembly of First Nations. Arkivert fra originalen 2. august 2009. Besøkt 26. mars 2019. 
  2. ^ Svensk Uppslagsbok’’, Bind 1, 1947-1955. (spalte 593)
  3. ^ d'Avignon (2008)
  4. ^ Vaugeois (2008)

Litteratur rediger

  • d'Avignon (Davignon), Mathieu. Champlain et les fondateurs oubliés, les figures du père et le mythe de la fondation. 
  • Vaugeois, Denis (2. juni 2008). Champlain et Dupont Gravé en contexte. 133e congrès du comtié des travaux historiques et scientifiques (CTHS) (fransk). Québec City. Arkivert fra originalen 13. mai 2013.